Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg snart.. sitter her i et forhold som har vart i 13 år og har 3 barn.. Sliten og lei alt drama.. Åsså har jeg klart å gå å forelske meg i en aan.. :/
Jeg har tenkt tanken lenge på å finne meg et sted å bo, og bryte ut i fra forholdet jeg er i.. Men syns det er utrolig vanskelig.. gruer meg.. men det er jo det jeg vil.. innerst inne..
At jeg har forelsket meg i en annen, forsterker jo selvfølgelig dette.. Men bryter ikke ut fordi jeg vil i et nytt forhold.. vil ut for å finne meg selv igjen og få det bra med meg selv..
kom gjerne med gode råd, ikke fortell meg at jeg er egoist, for den følelsen er der allerede...

Dette er ikke lett. Har et langt ekteskap bak meg som endte med at mannen fant en annen og det ble skilsmisse, noe jeg lider av ennå etter 5 år alene. Følelsen av å bli sveket er veldig vond. Derfor vil jeg råde deg til full åpenhet og at du bruker tid på en slik avgjørelse, kanskje søke hjelp hos familierådgiving. En forelskelse varer ikke evig men utvikler seg til noe mer, eller forsvinner. Da er det bare tiden som vil vise om du tok riktig valg. Uansett, ærlighet er det viktigste grunnlag for at det skal kunne bli greit for alle parter. Ønsker deg lykke til med ditt vanskelige valg.

når man blir forelsket i en annen mens man er i et annet forhold er det et symptom på det eksisterende forholdet. Gå noen runder med deg selv, tenk etter hva DU egentlig ønsker; å gå rett inn i et nytt og usikkert forhold mens det tidligere forholdet vil bli ødelagt og det en skilsmisse innebærer. Ønsker du å være i forholdet pga barna er dette kanskje ikke rette motivasjon for egen lykke og indirekte barnas på sikt. Men er du i tvil, prøv og se deg selv og din nåværende partner utenifra, kanskje dere bør forsøke å få ekstern hjelp til å fortsette samlivet fordi du ønsker å gjenopplive den relasjonen. Men er følelsene for denne personen borte og døde, så gjør du med stor sannsynlighet deg selv og din partner en tjeneste ved å ta dette opp, høre hva vedkommende sier og ønsker. Jeg har selv vært på begge sider i ekteskapet, og vet hvordan jeg ønsket at den prosessen skulle vært. Det burde aldri vært involvert 3. og 4. parter i vårt ekteskap, vi burde klart å ryddet opp der først selv. Min eksmann sa til meg mens det hele stod på at vi kom begge til å bli lykkeligere hver for oss. Jeg trodde det ikke da, ei heller rett etter separasjonen var et faktum, men i dag, kan jeg si at han hadde rett. Man ønsker ikke å være den personen som ønsker seg noe annet, eller være med en slik person som drømmer om en annen. Lykke til med livet.

Vil ikke si du er egoist.
Det å gå fra hverandre etter lagt forhold er vanskelig. Når det er barn i bildet, blir det vanskligere.
Følelser er vanskelig å styre. Men for at barna dine skal ha det bra, må vel foreldrene også ha det bra.
Men å gi fasitsvar er vel ikke lett..
Hva vil du egentlig selv, hvis du ikke skal ta hensyn til andre enn deg selv ?