Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Finner aldri kjærligheten..

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Finner aldri kjærligheten..

okt 4 2014 - 11:30
jeg vet ikke om jeg skal skrive på katergorien kjærlighetssorg.''
men siden det handler om kjærlighet så skriver jeg her..

-jeg har det stort sett greit egentlig, med livet som er..sånn alene singel.
leier en kjellerleilighet jeg trives veldig godt i..
Men føler at andre begynner å stifte og etablere seg..
mange ha blitt mødre og fedre. min sterke lengsel etter å få familie selv liggger der.
jeg blir bare mere og mere desperat jo mer jeg tenker på det. sånn har det vært en god del stund nå.....
-jeg har rett og slett mista trua jeg skal klare å finne noen..gjennom årene som kommer. ja mange sier jeg er 25 og du har god tid enda..

men føler ikke de selv.. føler årene bare flyr avgårde....
og tenker på at jeg ikke skal klare de om 5 år..før jeg fyller 30.men saken er at jeg har mistet lysten på mannfolk..før var jeg desperat etter kjæreste.. ettr jeg ble satt på noen piller.. forvanst liksom både savnet etter nærhet og intimitet. og føler ike jeg savner nærhet til en mann som jeg gjorde før. Men likevel vil jeg ha barn. Jeg har nesten kommet til punktet at jeg driter eller gir f i mannfolk..siden jeg aldri har fått noen kjæreste før. Jeg føler meg frustrert. og lysten til nærhet ligger der ikke lengre.,


jeg er jo aldri ute på noe fest..fordi jeg har ingen å gå med..og ingen prater til meg..kommer fra lite tettsted... så da er vel ikke mulighetene så mange til å treffe noen..
jeg har sluttet å troen jeg skal finne noen på eneste puben på stedet.

eneste jeg kun er på er kafe, og systua, butikken..
ingen kommer bankende på døra helller

mange av de jeg gikk skole med på grunnskolen har fått seg kjæreste og barn.

jeg frykter det som skjer. at både andre i familien, alle mine søskenbarn finner seg noen.. og jeg bllir sittende som den gamle kjerringa som aldri fant seg noen...både søskenbarn i familien ha fått seg unger.. jeg er så sjalu på dem..at det gjør hatet større..og vondt å ikke ha noe selv..
jeg føler at det er urettferdig! :(


jo mer jeg tenker på å bli mor jo mere desperat blir jeg. lengsel etter å trille barnevogn og å bli mor gjør meg helt nedfor og desperat.
jo mere jeg ser alle som blir gravide på facebook og andre steder..
jo mere desperat blir jeg etter å finne meg mann...
vet ikke hva en skal gjøre lengre.. :((
vil også bli mor, og opplevde å få muligheten til å glede meg over morsrollen og trille barnevogn og alt som hører med.



Avatar

Re: Finner aldri kjærligheten..

okt 4 2014 - 15:27
Kjenner meg så veldig igjen i det du skriver, føler det på samme måte med meg selv. Er en 23 år gammel mann og lykken på kjærlighetsfronten har vært liten, og jeg grubler mye på hvorfor det er så mange av mine "facebook-venner" som blir foreldre, gifter seg, blir samboere osv mens jeg sitter alene. Det er deprimerende og de tankene blir bare flere og flere med årene. Og det du sa med søskenbarn traff rett på spikeren hos meg - har søskenbarn som er over fem år yngre enn meg som er i lange samboer-forhold allerede. Må innrømme at jeg blir sjalu jeg også, selvtilliten min har sunket mye gjennom årene på grunn av det og tankene og depresjonen har økt. Og alle sier at jeg møter noen en dag, men det er det vanskelig å tro på når man går alene i så store perioder. Får bare håpe de har rett.
Avatar

sjalu intenst

okt 4 2014 - 19:16
ja det skal ikke være lett :( desverre. Har en slags sperre med å bli kjent med noen mannfolk, eller ikke tørr å hoppe i de..eller slippe noen inntil, så vet ikke åssen jeg skal greie det. Jeg regner med at jeg blir sittende som de andre damene på systuen..singel og 40 år og barnløs :( Det er ikke noe gøy.
Jeg er ikkke så flink som søskenbarna mine på mors siden å være sosiale.. føler meg mindre verd de gangene jeg ha vært i selskap.. Men nå er je jo ikke bedt i selskapene lengre..
så møter jeg dem aldri:...
Men er ekstra sjalu fordi sønnen hennes og kjæresten fikk ei datter. (altså søstra til mor mi har en sønn som fikk datter).
og det gleder tanta mi seg over at jeg er sjalu... hun kan vel se de på meg og viser meg bilde av henne..
og smiler.. hun er tvers jennom ond.... og falsk..

Jeg føler alt urettferdig er rettet på meg..


Avatar

det kommer

okt 5 2014 - 07:16

Hei.

du finner noen.men stress etter en kjærerste
Er ikke noe løsning.det kommer en vakker dag.kanskje det er nærmere en du tror.

klem
Avatar

roter bort alle sjanser jeg har..

des 30 2014 - 18:21
forgårs 4 juledag var jeg ut...på puben i lokalplassen. det er jo bare 1 pub..nå som jeg ha slutta på piller(ikke p pille, men medisin som anti depressiva og slikt) , så har lysten kommet litt..(lysten å savne etter en gutt/mann) jeg er litt guttegal kansje.men var verre før,..den første gutten jeg ser blir som regel at jeg tenker på sjekke han opp''. den har variert en del lysten på menn..den ha vært borte en del...en stund ettersom jeg giikk på medisin..

jeg hadde ingen å gå med ut 2-3 juledag..siden støttekontakten skulle ut 4juledag..dro jeg ut..selv om formen var ikke på topp..
men godt å komme seg litt ut..enn bare være inne. det er juledagene som er verst å være ensom eller føle at andre har kjæreste. jeg savner, eller syns de hadde vært godt å være glad i en..!
som regel tenker jeg at jeg håper på å møte en kjekk pen, koslig gutt når jeg drar på puben.

jeg ha smugttita på fb på en..selv om jeg ikke kjenner han, eller helt vet hvem han er..men sett han på fb..med bilde av en guttegjeng.og han er kompis av mitt søskenbarn bla annet...,
jeg ha ikke tatt kontakt md han på fb..for jeg tørr ikke..og han vet ikke hvem jeg er..
så når jeg satt med støttekontakten og andre raringer/teitinger (kanskje stygt å si.., men de er noen rare folk,...men noen av de gutta jeg satt med(en utlending jeg ikke liker eller er interessert i ha kontakt med)..
så jeg tenkte bare dra hjemme å deppe..fordi de ikke dukka opp kjekke gutter..men etter lengre på kvelden kom de jo noen..og der sto bla annet han gutten jeg hadde smugtitta på fb.. (har sett han engang for lenge siden par år siden..)
og jeg tenkte på han..ble anspent..og ja...fulgte med hvor ha satt, forfulgte han og klarte ike la være å forfølge han med blikket...,
jeg dumme dumme meg, ikke våget å ta sjansen til å gå bort å prate eller snakke med han...jeg satt fast klistra til setet, og ikke våga meg til toalettet, eller bevege meg litt rundt..,
så bare alvorlig på folk og ikke prata så mye.........

jeg ødelegger sjansene og mulighetene jeg har! jeg er ikke ut noe ofte..og når jeg ser en som er kjekk, så våger jeg ikke sjansen..jeg blir trist og deprimert og får ikke lyst å leve. får en sorg inni meg..tenker på hva om de kunne vært den rette???
møter han neppe igjen iog med han ikke bor her...
tenker de hadde vært så godt å bli glad i noen, livsgvleden hadde steget mye mere og jeg hadde smilt mere..
men samtisg er jeg redd hvilket bilde han får av meg hvis han skulle ha blitt kjent med meg.., siden jeg slit psykis/har psykiske problemer. jeg har ikke mange venner/venniner, eller er populær..slik sm han ser ut.har mange venner..mange pene jenter har han på fb..
men min søster har sagt han har kjæreste også..
jeg syns ha virker så snill, pen og kjekk... Men jeg får vel bare sørge i alle år... han takler vel sikkert ikke noen som sliter, eller har problemer, og som tenker mye rare tanker, og ikke oppfører seg eller pynter seg blant folk. Føler meg mindreverd til tider..

jeg våga ikke å gå bort å si hei til han, eller ja..aldri tord å gått bort til en kjekk gutt.. jeg er sjeldne ut på pub..gjennom året..
nå er jeg snart 26 år..ikke hatt en type enda..føler live ekke verdt å leve uten noen kjæreste..kjæreste er en pluss å de er godt å ha noen være glad i..noen å legge seg ned ved i puta og være glad i en, krype inn i en armkrok..spesielt når de er høytid..:(

Avatar

ingen gutt har kommet å snakka til meg før.

des 30 2014 - 18:52
men han kom ikke bort til meg heller..vet ikke om han la merke til meg..kanskje litt. men uansett så har aldri en gutt kommet å sjekket meg opp noengang..,
Avatar

Re: Finner aldri kjærligheten..

des 30 2014 - 19:09
Du vil garantert finne en. Bare ikke stress med det. Du er 25 eller 26 år? Det er veldig ungt. Du har masse tid.
Vil ikke anbefale å kun møte gutter på fest eller pub osv.
Har du noen interesser eller hobby eller noe du kunne tenke deg å drive med?
Det finnes mange forskjellige måter å treffe noen på vet du.
Og siden søsteren din sa at han gutten har dame så er han opptatt, da må du respektere det og lete etter noen som er singel eller så synes jeg du er litt frekk..
Lykke til med finne noen.
Avatar

hei dørmatte..

des 30 2014 - 20:17
vell nå vet jeg ike om de er sant da! om det er sant..om han er singel, det står jo ikke noe på fb om det.men siden jeg ikke er venn..men hvor skal jeg møte gutter ellers? jeg kjenner ingen kompiser. og dessuten er de jo liten tettsted jeg bor på..det finnes ikke noen hobbyer som i en by liksom.................... sport er de for de meste her, som håndball.men det er jeg ikke noe god på..har ingen talent, så lenge siden jeg var med å slikt.
har prøvd å møtt en gutt på nettet via chat.. men han var mest sannsynligvis ut etter en ting. og det funka ikke mellom meg eller han....., så hjelper lite å finnne noen på chat..og som bor i nærheten,..akkurat..er mye raringer der også da..
eller jeg og han lå sammens så var det ikke noe mere...
Avatar

Re: Finner aldri kjærligheten..

des 30 2014 - 20:43
Finn ut om han er singel og så legge han til som venn og se hva som skjer?
Og er det langt til andre steder fra der du bor? Må jo ikke være ting som skjer i hjembygda. Har du bil eller er det bra kollektiv tilbud?
Og det er sikkert mulig å finne noen på nettet, men det er ikke jeg så begeistret for personlig.. Men absolutt mulig.
Kanskje prøve å bli kjent med noen her inne?
Eller så tror jeg det er greit å finne en seriøs datingside enn alle rare chatsteder.
Kanskje det kunne hjelpe å flytte til et annet sted en periode?
Start med å finne venner, vennskap med det første. Så ser man etterhvert om man liker hverandre på en annen måte.
Venner, søsken og kusiner har vel også type som har kompiser?
Avatar

hei dørmatte

des 30 2014 - 21:28
nei vet ikke om jeg tørr å legge til han som venn..ikke når jeg ikke har møtt han eller snakka med han i real life..som på puben da jeg hadde sjansen.men tenker så mye på han..blir sterkere og sterkere..
når søstra mi sier han har dame så må jeg vel innfinne meg på ett hardt vis...men tiden får hjelpe å lege litt sår og sorger..
vet ikke åssen de hadde funka melom meg og han.,kjemien liksom.
kanskje er de helt annet inntrykk jeg sitter med.
vel vanskelig å reise mye..for de første er jeg ikke vant med å reise,,åså koster de mye penger..har ike råd til å reise så mye.
er vel busser og slikt som går..men er ikke så modig å reise noe langt for å møte noen. og dessten er jeg sliten fra før ..så har lite helse til å drive å reise her og der..jeg reiste alene i tronheim..var temmelig sliten da... og skummelt å reise alene.ganske ensomt..

det er nok å møte han jeg ha møtt..det var skummelt i seg selv!!!..møttes ved kirkegården..i mørket..man vet aldri hvilke typer man møter på.
og datingside sukker har jeg prøvd.. er stort sett rare der også..og de få kjekke vil ikke ha meg eller virke ikke interessert i meg..eller svarer ikke..da orker jeg ikke prøve så hardt lengre...
mener ikke være negativ her..men en annen måte føler jeg på meg, at når de ikke funker på nett eller datingsider..tror jeg ikke det er ment til at det skal være en der... men rette kommer av seg selv, og føle på at det ligger noe der..orke ikke tviholde på kontakt med noen, som jeg egentlig føler ikke er noe der, eller ike føler meg tiltrukket av ..

men føler at det kunne ligget noe der..han som jeg så på puben,.. har ikke varme følelser, men liker han. han ser snill og grei sosial ut..populær.. og kjekk. selv om jeg ikke kjenner han..

var en inne her jeg følte meg tiltrukket av ..som jeg ikke ha sett før..men han virka ikke så lengre interesert i meg lengre..
vet ikke åssen han ser ut..heller.men kjente meg ijen i mye av de han skrev...han kalte seg jessecuster her inne.
følte en tiltrekning.. men nå har sorgen gått over tror jeg..kunne speile meg igjen i hans problemer når de gjelder jenter..han hadde problem å ta kontakt med jenter..
men vet ikke om han er her inne nå...................
ha visst sletta han ...for lenge siden over 2 år nå siden jeg skrev med han....................han sluttet å skrive med meg.. så virka ikke så interessert i meg...følte meg avvist bare.

jeg har lagt til mange her inne, som jeg ha skrevet med..var ekstrem intenst skriving for en stund siden,...for 2 år siden..da jeg oppdaga denne siden.. men mange av de jeg ha skrevet med har kontakten dødd ut..og jeg har ikke vært på sia på en stund...over 2 år siden..kanskje vært innom en kort tur.. å tittet.. man blir aldri kjent..om man ikke se den personen..eller snakker til den...er noen få jeg ha lagt til på skype.men begge har ikke funka..litt rare mennesker som meg..og ble uenige og kjemien ikke stemte...helt.. så skal godt jøres at det klaffer egentlig..
ene sa jeg var rar'' og det sa han andre også...som jeg møtte på chat.no...

- ja han jeg smugtitta på fb, som jeg så på puben...(han jeg sett før engang på utested). ..han er bla anna kompis av en av mine søskenbarn........ på 27..
men saken er at jeg egentlig ikke ha prata så mye med søskenbarne mitt..ganske rart..men alltid hatt vansker med å prate til han også.. siden jeg var yngre..og andre søskenbarn jeg ikke prater så mye til heller..som mannfolk..kanske rart de...
men er smule sjenert. søstra mi orker jeg ikke spørre om å hjelpe meg med å finne type..hu kommer bare til å si at de får jeg finne selv.. hun har type ja..og de søskenbarna å mors siden snakker jeg ikke om sånt..
har ikke vært noe venner med dem.. på mors sida.. hu ville ikke være med meg på fest engang.. så alltid følt noe va galt med meg... alltid vært utenfor...outsider liksom..og de på fars siden er såpass voksne i 30 40 åra...

hadde ei søskenbarn som var som ei storesøster da vi var yngre.men så ble vi uvenner...og da har kontakten bare dødd ut..
eller hatt vært kaldt og kjølig og ikke møttes ....møtes så og si aldri..ganske synd fordi vi hadde sterkt bånd engang i tida.
hun var pen..og jeg var sjalu.. fordi hu har kontakt md andre søskenbarnjenta og tanta mi.., ja kompliserte greier.. så henne også på puben..men hun hilste ikke heller, var overlegen.. jeg gikk ikke til henne å prata til henne heller..siden vi ikke hatt kontakt på lenge.
synd det skal være sånn ja...




Avatar

svar....

des 30 2014 - 21:52
jeg høres ganske negativ ut nå..lager vel bare problemer... :( skulle ønske livet hadde vært litt enklere enn som så.
vel han der gutten på puben og fb..han er også kompis av en annen som jeg engang møtte eller som jobba på butikken engang for lenge siden, på den butikken mamma jobbet... hu hadde my kontakt md han.. kent a(kaller vi han). mamma pleide å spøke om at jeg burde prøve meg på han..men han var ikke min type ihele tatt..
har vel aldri kjent han egentlig. men vet hvem han er bare..
tørr heller ikke spørre han. Jeg syns han lyse på puben virker blid og sosial, kjekk.
men er ikke sikker om det kan utvikle seg til noe mere.vet ikke hvorfor jeg tenker på han som potensiell type..eller ser for meg det... bare noe jeg innbilller meg. men er noe ved han jeg liker. men har ikke varme følelser for han..


Avatar

ikke vet jeg..

des 30 2014 - 22:10
er redd han ikke godtar forespørselen min, eller ikke vil..eller ikke liker meg, kanskje får han dårlig inntrykk av meg ettersom jeg sliter psykisk liksom...kanskje mitt søskenbarn ha fortalt det....til han...ikke vet jeg...men redd dem ødelegger for meg..
hakke peiling på hva dem sier om meg..om han vet noe om meg..om han ha lagt merke til meg på puben den 4 juledag..jeg forfulgte han med blikket, fulgte med på hvor han satt, og hvor han gikk..
kanskje ha syns det er ganske innpåtrengende?? ubehagelig?
Avatar

Re: Finner aldri kjærligheten..

des 30 2014 - 23:17
Først må du finne ut om han er singel.
Og er han det så finn en måte å ta kontakt på. Noen ganger må man bare hoppe i det og ta sjansen.
Og samme om du sliter med ting hva han måtte vite eller ikke. Er han interessert å bli kjent så finner du ut det.
Vil han ikke bli kjent med deg, og grunnen skulle være pga du sliter eller hva andre har sagt så er ikke han verdt å bruke tiden på.
For å få noe til å skje må man selv gjøre noe, selv om det er skummelt.
Bedre å ha prøvd enn angre på det man ikke turte.
Jeg skjønner åssen det er. Flink til å gi andre råd, men ikke å følge dem selv.. Hehe
Avatar

ja du har rett ...

des 31 2014 - 13:12
ja jeg er enig med deg der, altså å man må gjøre noe for at ting skal skje!! ikke sitte der. men lettere sagt enn gjort,. og som sagt sant at da kan man luke ut han,,hvis han virklig avviser eller ikke interessert. slik som han andre fyren.. jeg traff via chat. og skypet med han en stund..uten å se han på cam eller bilde..
men han var igrunn ikke min type og kjemien falt ikke på plass helt..så de fungerte ikke. og han svara aldri på meldingene mine heller nesten.
jeg kunne ha spurt han andre kompisen hans,..siden han sto der også..selv om jeg ikke helt kjenner han..men mor kjente kompisen hans..fordi han jobba på butikken der,..og hun var sjef for han litt...
men redd han kommer til å sladre til han kompisen også da har jeg dumma meg ut.. flaut liksom..
men det er jo bar en ting jeg kan nå han på og det er jo facebook..fordi jeg kommer neppe til å møte på han igjen.. akkurat..siden de står han bor i tronheim.. så neppe sjansen for å møte han en plass. jeg er ikke annet ut enn kafe..
og butikken..er ikke mye være med på her..møtesteder slik som i en by...........

men når søstra mi ha sagt han ha kjæreste, så må jeg vel innfinne meg i de..han er neppe singel når han er populær og kjekk!., så jeg tror sjansen er liten.. og det er en grunner at jeg holder meg selv tilbake, fordi jeg har noen problemer og utfodringer og psykisk syke som ødelegger og som jeg burde få bukt med...

jeg tror jeg får ta tida til hjelp...å lege ting..? så får tiden se igjen..kanskje om andre sjanser ville ha dukka opp? men igjen gjør jeg vel det samme, altså å trekke meg tilbake og gjemme meg og ikke gripe sjansen..

Avatar

dørmatta

des 31 2014 - 13:27
det er en måtre å straffe seg selv på egentlig, ved at man holder tilbake., og liksom man blir trist og deprimert...av å ikke ha noen å dele livet med.. sjansene og muighetene der det dukker opp gutter/menn er lite..eneste sjansen for å se noen er vel p puben...,ikke andre steder................så det er noen ganger i året det kan dukke opp noen.... med mindre hvis man bodde i en by da...
sykepleieren (som jeg snakker med) sier jeg ikke burde eller skal ta kontakt med han på facebook, hvis jeg ikke har snakka med han i virkligheten eller ha i de minste hilst på han.. fordi de høres rart sier hun.. og hun sier jeg dummer meg ut da..
eller vertfall ikke må ta kontakt med fremmede menn....

jeg håper tiden leger alle sår............ noe gjør meg deprimert at jeg aldri finner en å dele livet med..føler selv at jeg ha brukt mange år allerede, selv om mange sier men folk er single i alle aldre..
men mange ha funnet og etablert seg og fått familie.
syns det igrunn urettferdig at både søskenbarn på min alder har typer/kjærester og han ene på min alder ha fått en datter.

jaja livet skal ikke være enkelt..nei..

jeg ha jo sittet selv å angre i etterkant hva hvis, hva om.., dengang jeg var ung, veldig ung..når jeg var 15 år..da var jeg en gutt jeg va forelska eller likte godt..men jeg torde heller ikka ta kontakt da heller..nå har han dame og barn... tok noen år å lege sårene eller sorgen, og lengsel...
tenkte han var den rette..
men nå er toget gått den veien................

så igjen kommer nok sjansen igjen til å glippe igjen...............sånn kan jeg vel sitte til jeg dør..eller blir gammel og grå..
Avatar

å sende melding på facebook..før kontakt i virkligheten..

des 31 2014 - 16:47
Egentlig burde det jo være jeg som bestemmer over mitt liv om jeg burde ta kontakt eller ikke? de kan jo bare gi råd.(sykepleieren). livet er vel for kort til å ikke ta noen sjanse sier dem?man lever bare ett liv...
så hvorfor ikke bare prøve å se hva som skjer? uansett utvei ...nei/ja..
og jeg syns ikke det er noe rart at man tar kontakt på fb..jeg er vell ikke den eneste iverden???
mange tar jo kontakt på fb..også møtes..eller ja...............
Det finnes jo ingen regler som sier at man må møtes og hilse på hverandre i virklgheten. har jo hørt par som møttes på nettby..og hu flytta hit til mannen.

har ganske lyst å si hei..men som sagt skulle spurt kameraten om han er singel..men jeg tipper han sier nei..det GJØR SÅ VONDT :((
når jeg tenker på han og ser han har vakre populære jenter på vennelista..
hva er galt med meg?
hvorfor måtte jeg mislykkes?
vil egentlig forsvinne......:,( livet er så urettferdig som man kan ha det til!
hvordan skal jeg klare å overvinne smerte og sorg :((( bare tenke mer og mer på han.
Til forsiden