Jeg har vært forelska i veninna mi i over et og et halvt år nå. Og det sliter så jævlig på meg, jeg har sagt det til hu før. Det verste var ikke at forelskelsen ikke var gjensidig, men reaksjonen hennes. Jeg sende melding til henne der det stod "jeg elsker deg", greit at hu ikke følte det samme, men da kunne hu jo bare sagt det. Jeg venta en time, men fikk ikke svar, så sende jeg melding igjen der det stod ".....her svarer man mye ja." og da svarte hu med en gang og sa "beklager, jeg har ingenting å si." og senere har hu sagt andre ting der hu liksom virker skuffa over meg, og det er helt forjævlig. Jeg er livredd for å snakke med hu, siden jeg vil jo ikke at hu skal misslike meg mer. Hu har bare lata som ingenting, som om det aldri har skjedd. Vi fikk ikke engang snakka ut om det. Har dere noen tips om hva jeg kan gjøre med dette? Jeg har også hatt en kjæreste i et år nå før jeg slo opp, siden jeg kom aldri over veninna mi. Jeg elska virkelig han jeg var sammen med, men bare ikke nok til å jaah. Jeg knuste hjertet hans, selv om jeg vet hvor jævlig det er. Første gang veninna mi knuste hjertet mitt tok jeg overdose med en gang, det var så vidt jeg overlevde. Men nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre. Takk for svar.

Uff,jeg skjønner at det ikke er lett! Jeg synes det var respektølst av venninna di.Prøv å snakk med henne om det.At det sårer deg. "I slutten av ting er alt bra,er det ikke bra,er det ikke slutten" er noe jeg bestandig sier til meg selv. Jeg synes du kanskje bør gå videre.Livet går en vei,og det er bare fremover. Ikke slutt å håpe på kjærligheten,for håp er alt.Jeg synes du som sagt skal ta en prat med henne,fortelle henne at det sårer deg. Er hun en god venninne bryr hun seg. Jeg tenker kanskje at hun reagerte som hun gjorde fordi hun var usikker,redd for å såre deg. Kanskje litt rotete svar..
Lykke til : )