Sliter skikkelig med kjærlighetssorg og vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av dette. Har vært deprimert de siste 5 årene, det er noe jeg har konkludert med nå.
Forlot mannen i mitt liv for noen mnd siden, virket riktig der og da, jeg fungerte ikke som kjæreste for han og han slet med sitt.

Han har hatt endel tillitsbrudd oppigjennom årene, flørtet med andre damer og lyver om det og penger, hadde ingen tillit til ham. Det knuste meg og følte jeg aldri var bra nok og klarte ikke å tenke på noe annet enn det når jeg så på ham.. Burde nok ha jobbet med det, men kommunikasjon har aldri vært vår sterke side, jeg ga opp tilslutt.
Kjenner veldig på følelsen av hva vi kunne gjort annerledes, kunne jeg ha tilgitt alle sidesprangene, det sårer meg at han har følelser for noen andre enn meg. Jeg måtte ha jobbet VELDIG med meg selv og han måtte gitt ALT.. Men jeg tror ikke han vil prøve noe mer, han virker fornøyd med sitt. Slipper en overtenkende kjæreste som itillegg er sjalu og vil ha han for seg selv.

Nå sliter jeg skikkelig med å komme meg videre, kjenner på anger og at jeg vil at vi skal fungere sammen, men akkurat nå gjør vi ikke det..

Kjenner ingen glede for noen ting lenger, og null energi. det har jeg ikke gjort på mange år. Føler meg tom og alt virker bare håpløst ut...

Vet egentlig ikke hvor jeg vil med dette men trenger å lufte tankene mine da jeg føler jeg bruker opp de irundt meg.. Og jeg klarer ikke snakke med de om alle detaljene..

skjønner deg
hva visst?
hvordan hadde
ting blitt om?
vel hypotetiske spørsmål
hjelper ikke en fuckings sjel
gå så langt tilbake du klarer du
og plukk ting fra hverandre
finn årsaker til alt sammen
du vil sannsynligvis finne deg selv på veien