Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Dra til ......

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Dra til ......

sep 16 2021 - 22:08
Så kjipt å finne en sosial plattform som bare er til for de som har det vondt. Fra det dypeste tomrom i det bunnløse hullet hvor hjertet mitt engang ble til gråstein må jeg være ærlig nok til å si at det er for sent så hvorfor ikke bare drepe eller bli drept?

Toget har gått. Vi er forlatt på plattformen og ikke en eneste menneske bryr seg. Vi har det vondt. Vi har vært alene, alltid, flyttet rundt som nomader og jugd dritten av oss for å late som vi har det bra.

Skal sant sies så er jeg ferdig med dette.

Der andre teller måneder, år og tiår med kjærlighet teller jeg sekunder og timer og aldri har jeg fått en varmt klapp på skulderen eller en klem fra noen som har ment meg vel.

Ondskapen har tatt bosted i kroppen min. Den fyller meg med hat og faenskap mens jeg sloss i mot med de få kreftene jeg har igjen.








Avatar

forståelse

sep 22 2021 - 00:21
det er vondt
å lese innlegget ditt
og enda mer vondt
å tenke på egen historie
jeg ble forlatt
i herrens år 2006
og i dag
ca 15 år senere
hender det fortsatt
smerten er helt jævlig!!!!!
Avatar

Det er ingen hjelp å få

okt 1 2021 - 20:09
Takker for tilbakemeldingen Aliengang72.

Alle varme og kjærlighet og omtanke jeg burde ha sendt tilbake til deg er forsvunnet som dugg for solen men uansett hyggelig å få vite at det fremdeles er noen som har hatt det like jævlig som meg på grunn av kjærligheten. ( all omtanke, empati, kjærlighet, medfølese har forlatt min kropp )

Våre livssorger får vi ta med oss i graven også får vi selge de ubrukte hjertene våre i en eller annen bruktbutikk eller noe. Ingen i helsevesenet har noen hjelp å gi til slike som oss.

Min eneste trøst er at jeg ikke klarer å velge mellom et liv i hat eller et liv i ensomhet så enn så lenge håper jeg skal klare meg og at jeg får en plass i samfunnet som alle andre.

Til forsiden