Jeg er en 25 år gammel mann som har vært forelsket tre ganger i mitt liv, og alle tre gangene har jeg blitt avvist. Mitt problem er at jeg alltid sliter med å komme meg videre i livet etter en romantisk avvisning. Til sammen har jeg tilbrakt rundt fem år av livet mitt som en ulykkelig forelsket person. I skrivende stund har jeg fortsatt sterke følelser for en kvinne jeg ikke har sett siden 2014. Dette kan da umulig være normalt? Det er uheldig at jeg utvikler sterke romantiske følelser før jeg vet om interessen er gjensidig.

De sisten årene har jeg hatt problemer med dårlig selvtillit og depresjon. Depresjonen og kjærlighetssorgen føler jeg til en viss grad henger sammen. Kan det være underliggende problemer i livet mitt som gjør at jeg ender opp i disse destruktive langvarige forelskelsene? Jeg har ofte slitt med dårlig selvfølelse og ensomhet.

Det er ikke forelskelsen som er et problem, det er hvordan du ser på deg selv. Du bør jobbe med den biten, så blir det lettere å akseptere at du kan forelske deg i hvem du vil. Dette er uansett utenfor din kontroll, men det tar bort det negative som du holder rundt det.

Man får ofte en kraftigere reaksjon dersom man prøver å kjempe mot det også.

Jeg kan forelske meg hele tiden på forskjellige nivåer. Noen ganger varer det lenge, andre ganger ikke. Jeg har noen som jeg har følelser for fortsatt mens andre har sluppet taket. Dog så er ikke dette noe som definerer hverken meg eller livet mitt. Man kan fint ha ønsker, håp og drømmer, ikke noe galt med det.