Jeg sitter daglig og prøver å bli kjent med nye jenter, for jeg kjenner at jeg begynner å bli møkk lei av å være singel. Vil så gjerne ha en kjæreste, og jeg kjenner jeg blir deppa når jeg tenker på at jeg ikke har noen å elske. Jeg vet det høres utrolig dumt ut, men jeg bare skriver det jeg tenker nå...

Hvorfor er det så himla vanskelig å få seg en kjæreste? :(

Hei.
Kjenner meg veldig igjen i det å savne noen å elske, noen å kunne gi all den varmen og kjærligheten jeg vet jeg har. Jeg har bare vært i ett forhold i mitt liv, det er 10 år siden nå, og det stikker fortsatt når jeg tenker på hvor deilig den følelsen var.
Nå kjenner ikke jeg din situasjon, alder osv, så kan bare gi videre de rådene jeg får av andre og dele de erfaringene jeg har gjort sjøl. Vær deg sjøl, vær åpen, vær tålmodig. Jeg tenker hver gang det skjærer seg at nå treffer jeg aldri noen igjen, men det dukker tilslutt opp et fint menneske som vil lære deg å kjenne. Så må du ta det derfra.
Undersøk om det kan være andre ting du sliter med i livet ditt som stikker kjepper i hjula når det kommer til det å treffe damer, og begynne der. Som en annen her sa til meg her, du må være trygg på deg sjøl før du kan være trygg med andre. Stresser du med situasjonen selv kan du banne på at den/de det gjelder merker det også!
Oppsøk nye settinger, prøv noe nytt, finn noe du virkelig brenner for, så vil du finne noen/noen finne deg tilslutt. Passion for passion!

Lykke til!

jeg skjønner deg veldig godt, har selv følt den samme ensomheten. og lengselen etter å elske noen, dele varme med. å som støtter meg i alt, og gjør omtrent alt for at jeg skal ha det bra. og elske meg for den jeg er, og selv om det kanskje er ting som ikke er så bra med meg, så ser han bort fra det. og ser på det positive istede.

jeg tenkte selv slik veldig mye før, og depresjonen ble nesten værre av tankene. men så en dag, så ble jeg kjent med en gutt. og jeg ble nesten sammen med han. men så skjedde ting, han snakket nesten ikke med meg lengre. og jeg følte meg forått. følte meg egentlig veldig brukt da. og pga de tankene på hva han hadde gjort, + en hel del andre ting, gjorde at jeg ble innlagt på psyk. og jeg sleit veldig. og etter det har jeg vell nesten ikke pratet med han. han har prøvd å forklare seg, men da var han full, og da ble det for meg egentlig ikke personlig nok, men jeg vil si at jeg har kommet over han. og har nå funnet ut, at jeg ikke ønsker meg kjæreste. jeg føler det blir et for stort ansvar for en eventuell kjærste å måtte være sammen med meg. jeg må først få orden på livet mitt, og ønske om å leve må bli mye mer stabilt først. jeg klarer ikke å såre en eventuell kjæreste. også frykten for at jeg blir ditchet igjen, er så stor, at jeg ikke har noen behov for kjæreste lengre.

men jeg skjønner veldig godt at du lengter etter en kjæreste, det må være en supergod følelse å ha en kjæreste en kan vise frem til hele verden. å si "dette er MIN kjæreste". å kysse han. jeg håper du finner en snart. og jeg trur kanskje at det skjer når tiden er inne og at en minst venter det. seff. en skal ikke bare droppe å prøve å finne en kjæreste. men jeg har erfart at blir en for frempå. og ønsker å finne en kjæreste for mye, så blir det så lett at en tar den første en kommer over, i frykt for at det kan være siste sjanse. og at det da fort kan ende svært ulykkelig. så vær så snill. ikke bare ta den første som viser interesse, men bli kjent med vedkommende først, og vit at du ønsker å dele livet ditt med personen, og kan se fremtiden din sammen med han. og ikke bare finn en fordi du ønsker deg kjæreste.

stå på. du finner deg nok en :)

Du har fått noen veldig gode svar her inne da...det hjelper masse!.

Lurer på hvor gammel du er?

Hilsen, Caroline33.