Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Delt

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Delt

aug 12 2011 - 12:08
Jeg har vært sammen med en som elsker meg høyere enn himmelen, fram til for et par dager siden, da jeg valgte å gjøre det slutt med ham. Nå, i bruddet, kjenner jeg på smerten og savnet, som kommer til å være en del av meg lenge.

Grunnen til at det er slutt er ikke fordi jeg ikke elsker ham, men fordi jeg har det veldig vanskelig når vi er sammen. Den største faktoren er at han har problemer med sinnet sitt. Han har aldri slått meg, men blir han redd og usikker uttrykker han det på en uakseptabel måte. Han anklager meg og kan be meg dra til helvete. Han sårer meg dypt. Det er psykisk vold, rett og slett. Dette har gjort meg redd, sint og sliten. Jeg har forsøkt å forandre på meg selv og min oppførsel, i håp om at han ikke skal bli sint. Dette alene er grunn nok for meg til å gjøre det slutt.

Imidlertid vet han at han har et problem, jeg vet at han har et problem, han går i terapi for dette og andre ting, det ødelegger ham at han er sånn og det ødelegger meg.

Jeg sliter også med fortiden vår. En gang valgte han en annen i steden for meg, men jeg var veldig ung, og i dag veldig glad for at det ble sånn. Jeg visste innerst inne da også at han og jeg sammen ikke ville fungert. Han var likevel vanskelig å komme over da, og da vi ble kjent på nytt i høst, var jeg sikker på at dette var ting som kunne bearbeides og bli borte, for det kan ikke ha vært uten grunn at vi kom sammen igjen.

Vi passer ekstremt godt sammen, jeg elsker ham og vil bare at han skal ha det bra. Jeg vil helst at han skal ha det bra sammen med meg, men jeg har kommet til et punkt hvor jeg er nødt til å ta vare på meg selv. Det er ikke bra nok for meg med mindre jeg kan være 100 % sikker på at han ikke lar sinnet sitt gå utover meg igjen.

Jeg sliter veldig med å se for meg at jeg skal kunne klare å gi slipp på ham. Det føles så rart og teit at vi ikke er sammen, når begge elsker hverandre. Nå, i bruddet, er vi bare gode med hverandre. Vi gråter og snakker på telefonen, han forstår og respekterer mitt valg.

Jeg vil ikke miste han.

Er det noen som har vært i et lignende brudd?

Jeg har det så vondt.

Jeg har det så vondt, for
Avatar

Re: Delt

aug 12 2011 - 14:56
Hei lotuslys!

Først og fremst vil jeg kondolere, dette er en forferdelig situasjon å sitte i.

Jeg kjenner meg veldig igjen på det du sier om psykisk vold og bli erstattet av en annen. Men også det at du sier selv at innerst inne så vet du at dette ikke kommer til å fungere i lengden. Som gjentatt i mange av mine tidligere poster: "Følelser gjør deg blind", du ser kanskje feilene, men tenker at dette er noe som kan bearbeides. I de aller fleste situasjoner er dette dessverre ikke tilfellet.

Psykisk vold er veldig vansklig å overkomme med mindre vedkommende klarer å få orden på problemene sine. I min situasjon følte jeg meg konstant usikker og redd for å si / gjøre noe galt som kunne resultere i krangel eller i værste fall brudd. Hvis dette er følelsene du sitter med, så kan jeg allerede fortelle deg at du har tatt det riktige valget. Det føles kanskje ikke sånn akkurat nå, men du virker som en veldig oppegående kvinne som har brina planta godt på jorda. Dette kommer du over!

Ta deg en kjøretur i bilen, eller gå en tur i skogen. Skrik ut akkurat det du mener er riktig for deg, eller hva du føler. Feks "Jeg fortjener mye bedre! Du var aldri den rette for meg". Gjenta dette og du vil bli overrasket over effekten. Prat med venner / familie og hør hva de har å si om hvordan han behandlet deg. Gjør ting du vanligvis ikke gjør: Tennis, golf, gokart, dans, fisk you name it... Mulighetene er uendelige. Det hjelper veldig å komme seg vekk fra hverdagen slik som du kjenner den. Ikke sett på "sangen deres" eller se på bilder av han, det er deilig å løsne litt på tårene av og til, men blir det for mye av det vil du bare bli dratt enda lenger ned i søla.

Dette kommer du deg gjennom, keep up the high spirit! :)
Til forsiden