Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Bedratt of forlatt mens jeg var på jobb

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Bedratt of forlatt mens jeg var på jobb

des 20 2020 - 12:54
Jeg var nylig på jobb i utlandet, kom hjem for mindre enn en uke siden.
Alt var fryd og gammen før jeg dro, vi snakket daglig på facetime mens jeg var der. Det så ut til at ting tok lenger tid en planlagt så vi var forberedt på at det ble jul i karantene bare meg og min kone. Plutselig, like før jeg trolig skulle hjem, så skjedde det noe. Hun sa det var slutt. Hun hadde møtt en ny fyr. Hun forklarte at hun traff en når hun var på byen med noe venner noen dager tidligere og skulle flytte inn med han. Jeg klarte ikke å forstå at dette kunne være sant. At det bare var en syk spøk. Men neida, hun skulle tilbringe helgen med ham, så da hørte jeg ikke noe mer fra henne. Jeg hadde allerede sittet 2 uker i karantene der nede i ensomhet, så ble jeg plutselig forlatt av den eneste vennen jeg har. De lokale myndighetene hadde passet mitt så jeg hadde ikke mulighet til å komme meg på et fly med en gang. Over helga fikk jeg klort passet mitt tilbake og kom meg hjem. Regnet med at hun var hjemme. Nei, hun hadde flyttet ut. Tatt med seg en del klær og diverse. Så nå sitter jeg her i enda en karantene, bare kombinert en et sinnsykt sjokk og sorg til å toppe ensomheten. Plutselig ble livet mitt uten forvarsel snudd på hodet. For å toppe det så var det en smal sak å finne ut hvem det var og det viser seg at nei, det var ikke en tilfeldig fyr på byen hun hadde møtt, men en eldre fyr på tiktok som også har prøvd seg på halve venneflokken hennes.

Jeg har så mye tanker og spørsmål i hodet. Vi er gift, skal man ikke da bearbeide problemer sammen? Hun sier at hun ser på meg som sin beste venn. Man utsetter ikke sin beste venn for noe slikt. Hvordan er noen i stand til å etterlate noen man påstår man bryr seg om i en situasjon som dette? Jula er gått helt i dass og jeg har aldri følt meg mer ensom. Totalt over 4 uker uten noe nærkontakt med folk jeg kjenner. På jobb så reiser jeg alltid alene, jeg reiser ikke med kollegaer, men må forholde meg til hvem enn jeg har prosjekter med i det landet jeg er i, så å snakke med noen der går jo ikke. Jeg sitter med en følelse av å ha blitt brukt.

Litt mer informasjon:
Hun kom i fra et bedritent forhold hvor hun hadde blitt kastet på dør og var skikkelig nedfor når jeg møtte henne. Jeg falt pladask for henne og gjorde det til min oppgave i livet å gi henne tilbake livsgnisten. Hun er fra Filippinene og hadde enda ikke permanentoppholdstillatelse og skilsmissen var enda ikke endelig, så hun ventet bare på tilbakekallelse. Etter et halvt års tid så flyttet hun sammen med meg. På den tiden så jobbet jeg også med noen prosjekter på Filippinene med opprydning etter en tyfon som hadde smadret ene øya, så i den forbindelse så møtte jeg også familien hennes der nede og fikk bygget opp et ganske godt forhold til de. Så måtte hun reise ned. Hun var vekke rundt 6 måneder. Jeg besøkte henne noen ganger i løpet av den tiden når jeg var i området på jobb, hun kom også til Malaysia på besøk når jeg var der. Forlovelsesvisum ble ordnet på bare noen dager når skilsmissen var endelig, så var hun plutselig tilbake med meg. Vi giftet oss alt var bra. Søsknene mine ser på henne som en søster og familien min har tatt imot henne med åpne armer. Jeg har gjort absolutt alt for henne for at hun skal få finne seg selv og føle seg elsket. Støttet henne i alle valg, alltid lagt til rette for at hun kan samle venner og kose seg, kjørt henne og hentet henne på jobb når hun har jobbet natt, kjøpt inn enhver ting hun trenger til sine hobbyer. Før jeg reiste så hadde vi styrt med å finne ut hva slags skole hun vil inn på, sjekket opp kjøreskoler og planlagt ferier for når verden åpner igjen. I løpet av tiden jeg var der så fornyet hun den midlertidige oppholdstillatelsen. Da fortalte hun meg sprudlende at politiet hadde sagt at hun hadde nok botid til å søke om permanent. Kjempegreier det, da slipper vi å tenke på flere fornyelser. Rett etter dumpet hun meg for en ny...

Av åpenbare grunner så kontaktet jeg UDI med en gang for å forklare situasjonen. Jeg var desperat etter informasjon. De forklarte at nei, hun hadde ikke nok botid. Politiet hadde lagt sammen tidligere botid med den hun har hatt med meg. Den nullstilles hvis det går mer enn 3 måneder. Jeg informerte så om at hun var gått i fra meg, altså at hennes visum blir tilbaketrukket. Jeg ville selvfølgelig ikke bruke noe slikt som et pressmiddel for å få henne tilbake, så jeg unnlot å fortelle det til henne så lenge jeg kunne. Men til slutt så innså jeg at hun ikke ville tilbake. Da fortalte jeg henne om at det hun trodde om oppholdstillatelsen var feil og at jeg allerede hadde kontaktet UDI om tilbakekallelse av oppholdstillatelse så den prosessen allerede var i gang. Jeg forklarte også at det er noe som enkelt kan reverseres. Da var det første gangen jeg fikk noen følelser ut av henne.

Jeg har snakket med ei venninne av henne som jeg har et godt forhold til. Hun visste ingenting og var helt i sjokk. Tok meg sikkert 10 minutter i telefonen for å overbevise henne. Jeg følte litt dårlig samvittighet for at jeg hadde kontaktet UDI med en gang. Men hun fortalte meg at hun hadde gjort nøyaktig det samme hvis hun hadde blitt utsatt for noe slikt og at jeg gjorde det rette. Jeg var velkommen til å kontakte henne når som helst hvis det var noe. Det føltes i hvert fall bra at noen fra samme kulturen som henne støtter meg. Hun begynte også å stille spørsmål ved motivene hennes. I et ekteskap så er ikke alt alltid bra, men da skal man snakke om og jobbe med problemene, ikke bare løpe ut og finne en ny mann.

Jeg sitter her og vipper mellom sorg og sinne. Kan det tilgis å bli bedratt på denne måten? Jeg har prøvd å prøvd å få henne tilbake, i hvert fall bare for å snakke ut om det, finne ut hva det er hun føler mangler. Men jeg begynner nå å lure på om det virkelig er min jobb? Det er jo ikke jeg som har gjort denne syke handlingen, det er henne. Problemet er at jeg hadde ikke forestilt meg et liv uten henne. Hun betyr alt for meg.

Det er rett og slett for jævlig å sitte helt alene i karantene nå og jul og prosessere dette. Jeg har ikke klart å få i meg fast føde på 10 dager nå, det siste jeg prøvde kom rett i retur over doskåla. Vekta viste 8kg ned siden jeg dro på jobb og jeg går bare rundt i svime med en helvetes skallebank. Jeg testa negativt på Covid i går så det er liten mulighet for at det er det. Hva faen skal jeg gjøre? Dette tar bokstavelig talt livet av meg.
Avatar

Dongle1234

des 20 2020 - 13:58
Hei. Det var rimelig syk lesing. Utrolig at du har blitt utsatt for noe slikt.

Du har all grunn til å være sint, og lei deg, og hvis du skal tilgi så gjør det for din egen del.

Ikke gi denne kvinnen en sjanse til, prøv å tenke på noe annet, selvom det er vanskelig. Få deg rutiner, gåtur/trening/lesing, mat og søvn osv.

Kommer du over kneika som er jula nå, så kommer ting til å bli lysere, bokstavelig talt.
Avatar

Re: Bedratt of forlatt mens jeg var på jobb

des 21 2020 - 20:10
Ja, håper på det. Enn så lenge så er alt drit. Sitter her helt alene i karantene og aner ikke hva jeg skal ta meg til. Jeg fatter bare ikke hvorfor hun ikke kunne ventet. Hvorfor ta å steget med å være utro og i samme slengen flytte ut uten å snakke med meg? Og toppe det med å sørge for at jeg er alene i jula. Det gjør så sinnsykt vondt. Vi er gift, vi skal finne ut av ting. Vi har ikke engang hatt våres første krangel enda.
Venninna hennes som jeg har snakket med var jo helt forvirret. Alle vennene hennes trodde vi hadde det bra sammen, det trodde jeg også. I går så var hun på fest med disse i forbindelse med en bursdag. Venninna som visste ventet på muligheten til å snakke med henne om det, men når alle spurte hvor jeg var så svarte hun bare at jeg er i karantene. Hun vil ikke engang si hva hun holder på med. Det er så forvirrende.
Avatar

Trasig lesning

jan 14 2021 - 15:07
Hei!
Dette var trist å lese, og ville egentlig bare si at du virker som en flott fyr som fortjener så mye bedre enn dette. Virker som du har gjort alt for henne, og hva mer kan du gjøre? Jeg tror at på sikt så blir hun å innse tabben hun har gjort. Akkorat nå er det du som må lide, og alt virker håpløst. Prøv å ta vare på deg selv. Slike ting som dette kontrollerer man dessverre ikke, men kan være en form for trøst også. Du kunne ikke gjort ting annerledes. Når man står i slike kriser så virker det som verden stopper opp, og at det aldri blir bedre, men det gjør det. Ønsker deg lykke til, og husk at du er verdifull!
Til forsiden