Vet ikkje hvor eg skall begynne ein gong, men sjekker mobilen sikkert hver 2 minutt for å se om hun har sendt eller svart på noen meldingene eller sosiale notifikasjonene hun har fått frå meg. Bruker ofte 3-4 kanaler på mobilen omhverandre. Og for hver gang eg ser at der ikke er noe respons er skuffelsen dubbel så stor som det forgje gang. Ein klmup knyter seg i magen og eg blir uvell. På samme tid sier eg til meg selv at hun har det sikkert bare kjekt og koser seg der hun er. Mens på den andre siden synest eg det er rart at det er kun den ene gangen hun henger med den ene person hun ikkje svarer på noen av meldingene eg har sendt. Og klokken tikker både 11.00 -12.00. og utover uten at det er noen som helst teikn til liv fra henne.

Føler heller ikke eg kan sende noe melding om å spørr va hun gjør på heller. Skrev en natta melding noen som vi har gjort i over 2 ord hver natt,uten svar å få. Men det få nettene hun ikkje gjør det er den tiden hun er sammen med han. Når vi er sammen får eg ofte se og delta i alle samtalene og bildene frå kjente og kjære som hun har på sosiale medier, men når det kommer til samtaler og bilder frå han så er den nett som hun opner dem i smug og skriver med han når eg ikke er der. Hun har heller aldri delt noen dypt om va dem gjør på. Kommer bare korte svar eller refferat som vi såg film. osb.
Sier til meg selv,det er nok ingenting, eg kan stole på at hun ikkje er den type personen som ville ha forlatt meg om det skulle være noen nye i kikkerten. Men på sammetid vet eg at hun er litt svak og trenger hjelp og at eg er en viktig person i livet hennes, men at tanken slår meg at når hun kommer seg på overflaten begynner å få nye meir solide venner rundt seg , vil hun kanskje synest at da har eg gjort jobben og hun kommer til å forlate meg...og si noe som at det er ikke dei det er noe gale med det er bare det at vi har vekst frav hverandre og at eg kommer nok til å finne noen andre.

Tvilen kommer ofte til overflaten om at det er eg som er for god for henne som i det heletatt bruker så mye tid på henne når hun trenger det så aller mest,mens når hun føler seg i sitt ess så er eg mer til bry og bremsene for den virkelige personen hun er.
Vet ikke va eg ska føle eller gjøre....alt blir bare ein gjøre av følelser engstelse,bekymring ,dårlig selvbilde, angst for fremmtide og tanker rundt om det kommer til å vare og eller hvem er det som tar det første steget, kommer eg til å takle det, mens hun bare suser avgårde og blir den sommarfuglen hun altid har drømt om.

Kjenner meg veldig godt igjen i dette du skriver, du burde egentlig snakke med henne og få frem sannheten.. Jeg vil ikke at du skal ødlegge deg selv med at hu er med andre og koser seg mens du sitter og er bare med ''henne''. Du burde si ifra og ta det etter som det kommer.

Tar det opp og hun sier alt er bra mellom oss. Og sier at hun sjønner meg, og ska være flinkere på å ta kontakt når hun går ut.
Men når hun går ut eller tar seg en øl eller to så stenger hun helt av, går ikke an å få tak i hun og hun gir ingen svar eller lyd fra seg før dagen etterpå. Er så utroligt tungt å kikke på mobilen hver gang og se at hun ikkje har svart. Kanskje hun sender en liten poke i ny og ne( når hun føler seg utennfor en sosial sammeheng, tar hun opp mobilen,sånn eg kjenner henne). Men så er det helt stille....ingen lyd ingen ting. Også kommer dagen i morgen da hun er alene igjen og da skall hun ha kontakt hele tiden.

Alt er så urettferdig at hun skall ha av meg når hun er alene mens når hun er ute så gjelder ikkje eg lengere. Føler meg urettferdig behandla og mindre verdig i hennes øyne .