Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Å treffe en ny

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Å treffe en ny

jan 10 2013 - 09:16
Hei! For et halvt år siden ble det slutt med kjæresten min, en annen jente, fordi hun skulle begynne på et prestisjetungt utenlandsk universitet. Dette var selvsagt veldig vanskelig for meg, for jeg elsket henne svært høyt. Og det gjør jeg kanskje fortsatt. Hun er den første jeg noen gang har elsket, og selv om vi ikke rakk å være lenge sammen før hun flyttet, vet jeg at jeg godt kunne tenkt meg å satse på henne, være sammen med henne lenge. De månedene vi var sammen, var helt fantastiske.

Men. Tiden går, og det er slutt, og det har jeg et avklart forhold til. Mesteparten av tiden. Jeg har forsøkt å treffe andre, men det er liksom ingen som har passet, og jeg har vel heller ikke vært klar for det.

Nå har det seg sånn at jeg i det siste har møtt en fyr som fascinerer meg. Jeg regner meg som bifil, men er klart mest interessert i jenter, og det at han er en fyr er uvant og skremmende. Han er seksten år eldre enn meg, og har slitt veldig mye med psykiatri/ rus - akkurat som meg. Men han har vært tørrlagt i årevis og er mye friskere psykisk enn meg, f. eks. Den forrige kjæresten min var frisk og mye mer normal, og det eneste jeg hadde å "utsette" på forholdet vårt, var at vi ikke delte noen av nattsidene, at hun ikke forsto mitt mørke i det hele tatt. Det var jo stort sett veldig bra, men av og til et savn.

Uansett. Den nye fyren. Det er sjelden jeg blir såpass interessert i folk som han, men samtidig har jeg en del tvil. Den ene er kanskje at han virker mer interessert i "en kjæreste" enn i meg spesielt. Og jeg er fortsatt veldig interessert i en annen - en jente jeg går i gruppeterapi med - men det er helt uaktuelt, så det er en avstandsforelskelse. Jeg vet ikke om jeg føler meg klar for å være så nær noen - fysisk og følelsesmessig - som et forhold innebærer. Vi har ikke vært til sengs ennå, og tanken skremmer meg litt, men tiltrekker meg også.

Jeg er usikker. Bør jeg bare kaste meg ut i det og se hvilken vei det skal gå, istedet for å klamre meg fast til gamle minner for alltid? Eller?
Avatar

hei

jan 10 2013 - 09:48
jeg kan ikke akkuratt si jeg har noen stor erfaringer med dette, fordi jeg aldri har hatt kjæreste, men jeg fikk lyst til å skrive noen ord til deg uansett. Jeg tenker at det er viktig å tenke på fremtiden og livet der, hvordan du skal leve videre, det er viktig å ha det bra med seg selv, jeg vet ikke om å leve med drømmer om noe er behjelpelig for syken, et ønske om noe du aldri kan få, lager ofte en frustrasjon og rastløshet i kroppen, har kjent noe på det i forhold til alle ting. Det var synd at dere ikke kunne testet mer ut forholdet da du var så glad i henne.

jeg håper du finner ut av det, men tror det er viktig å finne ut hva som gjør deg godt. Jeg ville(i denne situsjonen jeg er i dag) prøvd på ny tror jeg, prøvd litt mer, kansje ikke med store forventninger, men får å ha litt selskap og finne ut med seg selv hva man virkelig ønsker. men jeg har ikke vært i din situasjon, og kan ikke helt komme dit, fordi jeg er ikke deg, så jeg vet ikke hva jeg hadde gjort da.

håper du finner ut av det, jeg ønsker deg lykke til, og håper denne meldingen var mer til nytte en forvirring, jeg er ikke alltid heldig i formuleringene mine, det blir i blandt feil i forhold til det jeg mener. men vit, hvis du vil snakke med noen, er jeg open for å snakke om det meste.
Til forsiden