Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Vakkert smykke.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Vakkert smykke.

mai 2 2022 - 22:32
Posten min her omhandler bare i mindre grad fysiske smykker, i større grad ditt indre smykke. Det er bare mine tilnærmingsmåter, betraktninger, refleksjoner. En del av dem, tillater meg at posten ble ganske lang.

Jeg kjøpte et nydelig smykke nylig. Et vakkert utstillingsvindu presenterte en utvidet smykkekolleksjon, fristet meg inn, visste fra utstillingsvinduet hva jeg skulle kjøpe. Halsgropsmykke synes jeg er særlig vakkert. Kan bæres under blusekragen, det er med deg. Kan fremheves om du vil.
Kanskje kan du pynte deg med et smykke, skinne sammen med det.
Mennesker er vakre smykker, noen ganger viser du deg åpent, andre ganger holder du det inni deg. Vern om det. Bruk det. Beskytt det. Gjem det i deg når det må til. For det er deg.

Diktet, «Hjertet mitt», har tidligere hatt med som avslutning i posten Levende lys, men henter det frem igjen, da synes det passer godt her.

HJERTET MITT
Jeg bar alltid hjertet mitt nakent
utapå meg som ei lydende bjelle.
Men hjertet var ikke smidd
av jern og messingbrás
som bjella, derfor
rispet jeg så lett sund det
inni livets snatt og snar.
Barnåler
og måsabøss
og blar av ville drømmer
klisser i det størknete blodet.

Hans Børli – På harmonikk 1991

HOLD SINNET DITT MJUKT!
– Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.
– La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.
Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft.

Hans Børli – På harmonikk 1991

Har sett deg du menneske med så mye omsorg og godhet, som gir så mye, men får så lite godt tilbake. Får bare smuler, og blir brukt som søppelkasse av andre. Fliring og sarkasme. Ignorering. Burde løfte frem og opp det fine i deg, fremelske og bygge videre på deg. Har sett deg som strekker deg for langt for andre. Som så inderlig savner og trenger å bli sett, spurt, bekreftet, speile deg i et godt menneske. Som håper å få det som en gave, at noen skal se det, vise at ser deg, at du er fin og uendelig verdifull.

Vonde relasjoner, vanskelige relasjoner, nylig brutte relasjoner, manglende relasjoner. Sorg over sykdom og tap. Relasjoner er essensen i det meste her på forumet.
Få kontakt, etablere dypere bånd bygget på tillit, bygge varige relasjoner. Flere har erfart at tillit er en nødvendighet, men dessverre en luksus de ikke kan tillate seg.
Velge riktige mennesker, kan være vanskelig, kan være usunne handlingsmønstre, mønstre som er krevende å avlære. Har sett mennesker som vurderer seg selv for lavt, enhver relasjon er bedre enn den uutholdelig øredøvende stillheten og ensomheten. Langt under toleransevinduet, med konsekvensene det medfører.

Jeg vil forstå mennesket. Alltid det enkelte unike mennesket, individet. Selv om noe er for vondt til å begripe og forstå, så vil jeg vite hvordan det er å være mennesket. Har komplettert bibliotekfilialen med en del nyere fagbøker, nyere da mye har skjedd de senere årene, med en videre og dypere forståelse. Jeg vil tilegne meg begrepsapparatet, tilnærmingsmåte, forståelsesmåte, for å forstå hvordan det er å være mennesket som lever i det. Fagfora på nettet med chat av brukerne, foredrag og kortfilmer på YouTube.
Hvorfor har dette kommet til meg? Hva er det livet forbereder meg på? Hva ligger fremfor meg, hvem skal jeg møte på min sti, når får jeg bruk for dette? Har en fornemmelse av at også det skal vederfares meg i min opplæring i dette livet.

I jobben min, i min profesjon, er jeg tydelig på hvor langt jeg kan og bør strekke meg, når jeg henviser videre. Grensesetting er vesentlig for andre, og for meg selv. Erfaring har lært meg å være enda mer bevisst dette også privat. Hvem jeg slipper inn I livet mitt, hvor raskt, hvor nært, hvor lenge. Beskytte meg selv,

Jeg leser en del her på forumet. Ser deg som har det vondt. Godt at du skriver her, hvordan det er å være deg, hvilken situasjon du er i. Ikke føle at bryr andre, at kan trekke andre ned. Forumet er for at du personlig skal få gi utrykk for hvordan du har det, der og da. I det modus du er, i den sinnsstemning du er. «Lyset og skuggen er syskjen på jorda», må se begge, må snakke med begge.

Kanskje er du så heldig her å få respons av gode mennesker. Kanskje kan du her også hjelpe et menneske i liknende situasjon. Rekke ut en arm, både for å hjelpe, og for å få hjelp. Ikke meningen at menneskene alltid skal være sterke og alltid klare seg selv, vi er her for hverandre, for å støtte og hjelpe, for å gråte og få trøst, for å være sterke og svake for hverandre. Så mye kan skje i et menneskeliv.

Rørende å se deg menneske som ser, bekrefter, viser forståelse og støtter, og kommer med forslag til hjelp for det unike mennesket. Fint også å se deg som tar initiativ til å møtes for gode aktiviteter.

Slik jeg ser det, så handler det ikke om å være flink til å hjelpe andre, det handler om den gode vilje, om å vise den etter beste evne, slik du kan der og da. Noen gjør det ikke, fordi ikke synes de er bra nok, fordi ikke synes de er flink nok til å gi til andre, fordi ikke har så mye å gi, fordi så sjelden får noe tilbake, fordi ikke våger å tro at det de får tilbake er ekte, fordi de ikke tror at fortjener det gode. Komplisert, og enkelt: Du fortjener å ha det godt. Du er uendelig verdifull.

Handler også om ikke å ofre seg for andre. Ikke la andre holde deg nede. Alltid likeverdig. Handler om å sette grenser, noen vet ikke hvor grensene skal gå, noen vet ikke hvordan skal si fra, noen våger ikke å si fra. Kanskje kan du trene på det?
Jeg er fullstendig klar over, og har flere ganger sett, at dette er vanskelig, at mennesker kan være bundet, både materielt og mentalt, være fanget i usunne mønstre, mønstre det kan være svært vanskelig og krevende å bryte ut av.

«Yt etter evne, og få etter behov». Mange får for lite. Noen trenger mer og oftere godt og bekreftelse, da er det slik, uten at behøver å tenke at ikke kan få mer enn andre, ikke sammenlikne seg med andre, vi er forskjellige. Du er uendelig verdifull, selv om du for tiden kanskje ikke lever et godt liv.
Vinden kan snu, du kan få medvind. Skyene kan drive unna, du kan få se lyset og kjenne varmen fra solen. Lyset inni deg kan få skinne igjen.

Forståelse, medfølelse, omsorg, empati. Evner som er i deg, som er deg, som kan vokse og blomstre gjennom praksis, om du våger, om du ikke vurderer deg selv for hardt. Noen ganger kan det være så kraftløst, så numment, så mørkt. Husk at det gode er i deg, selv om du ikke kan kjenne det, er redd du har mistet det og deg selv. Ditt mest verdifulle har gått i beskyttende dvale. Du er du.

Jeg er her i livet på opplæring, velger å praktisere, bryr meg lite om at mennesker kan synes at jeg er rar. Må tåle å møte mennesker som er uvennlige tilbake, det hefter ved dem og ikke ved meg, må tåle å møte mennesker som prøver å utnytte det, men stopper raskt vedkommende. Noen ganger sier kort og klart fra, viktig å markere grensen, i situasjonen, for fremtidige situasjoner. Andre ganger trekker jeg meg raskt unna, ikke påkrevd med noen unnskyldning eller forklaring. Forstår at grensetting kan være vanskelig for mange.
"Happiness is an inside job."

Det som ofte har båret meg, er at jeg tar til meg de små gode øyeblikkene som gaver, et smil i forbifarten, bli bekreftet med noen få velmente ord, at mennesker gjør plass.
Nå for tiden er jeg velsignet med å få så mye godhet.

La det være avstander i samværet
og gi plass til himmelens vind
mellom dere
elsk hverandre, men gjør ikke
kjærligheten til en lenke
– den skal heller være et hav mellom sjelens kyster
Skjenk for hverandre, men drikk ikke av samme kopp!
By den andre av ditt brød
men spis ikke av samme stykke
syng og dans sammen og bring glede
men dere må også kunne være fra hverandre.
Akkurat som strengene i en lutt er adskilt
og allikevel skaper musikk i fellesskap.
Gi hverandre hjertet
men ikke i eie
For hjertene deres kan bare holdes i livets hånd.
Stå sammen men uten å stå hverandre for nær
For tempelets søyler står hver for seg
og eika og sypressen vokser ikke i hverandres skygger.

Fra Profeten av Kahlil Gibran.

Håper du som leste dette kan finne noe som er godt for deg og kan være til styrke for deg.

For min del trenger jeg egentlig ikke skrive her. Men jeg er selvsagt takknemlig for respons. Har aldri vært, og er ikke på Vennetjenesten. Vurderer nøye hva og hvordan jeg skriver på dette forumet, mennesker i forskjellige sinnsstemninger leser her. Vet at mennesker som jeg møter i jobben, og mennesker som jeg møter privat, er kjent med at jeg publiserer her. Det synes jeg er helt greit, og jeg bestreber meg på at postene mine skal være slik at det fortsatt er greit for dem.

Jeg våger fordi mange ikke har noen å snakke eller skrive med om slike tanker. Jeg våger fordi jeg ønsker å gi til andre, og fordi denne fuglen kan nå mange. I håpet om at kan være god for noen her.

Denne fuglen er meg svært nær. Ikke sikker på om våger å slippe den. Hva den tåler. Hvordan den virker på mennesket som får den på besøk. Når har vært ute i verden har den satt sine spor. Selv om jeg kanskje kaller den tilbake. Kan hende trenger den mer pleie. Den får våge nå!

Send. Fly min fugl. Fly
Avatar

Tusen takk

mai 3 2022 - 19:18
Jeg vil gjerne få si tusen, tusen takk for at du skriver dette her, at du våger og at du er den du er og har kunnskap og evne til å formulere deg og legge det ut, jeg håper du ikke sletter innleggene dine. Det gjorde et dypt inntrykk på meg å lese dette idag, og det rørte noe i meg som trengte å bli rørt. Vi trenger å lese slike innlegg. Jeg leste flere av innleggene dine og jeg har grått og grått til jeg ikke kjente igjen meg selv. Jeg savner så veldig den skjønnheten, inderligheten og nærheten jeg ser i det du skriver. Og nei, jeg har egentlig ingen å snakke med om dette, og det savner jeg. Vet ikke om jeg ville få det til heller. Åndeligheten, den dype gode relasjonen, kjærligheten... jeg har det egentlig godt, men jeg sliter med å se verdien i meg selv. Og jeg tenker at jeg må se og skape i meg selv først, selv skape den verden jeg ønsker å ha rundt meg. Det er vanskelig og tungt, jeg føler meg alene, men jeg vet at jeg egentlig ikke er det. Jeg er veldig glad i mange av diktene til Hans Børli og ofte kan det føles som siste del av diktet Natt:
Det er ikke råd å komme helt nær noen eller noe, alle har vi himmelen rundt hodet lik ei klokke av glass.
Men allikevel, vi er ikke alene.
Jeg trodde en stund jeg ikke kunne elske, men jeg elsker naturen, jeg elsker godhet, sannhet, lys, rettferdighet, skjønnhet, kjærlighet...
Avatar

Tusen takk!

mai 3 2022 - 21:31
Blåfugl.

Jeg ble rørt av å lese ditt fine innlegg som respons på postene mine. Takk for at du våger å gi så mye av deg selv. Så godt for meg at fuglene mine kan møte mennesket og gjøre godt. Det betyr mye å få så fin hjertelig tilbakemelding på det. Jeg er deg meget takknemlig du fine menneske.
Postene mine blir værende på forumet.
Jeg ville bare gi deg et raskt svar nå. Jeg vil gjerne svare deg mer utfyllende, og kommer tilbake med et lengre svar til deg om noen dager, en uke.

Jeg ønsker deg alt godt!
Avatar

Svar kommer til deg som svarte på innlegget mitt.

mai 12 2022 - 15:47
Jeg vil gjerne svare Blåfugl her, og skal gjøre det.
Jobber, tankene og ordene trenger tid og riktig modus, ordene må komme til meg. Jeg liker prosessen, ikke bare produktet. Prosesser tar tid.
Dessuten liker jeg ikke å slippe fra meg noe skriftlig uten at jeg er fornøyd, vil pusse og flikke på det, til det er bra nok.
Til min fugl kan er sterk nok til å fly ut i verden, møte mennesket der.
Så tar litt mer tid enn jeg skrev tidligere.
Avatar

Takk

mai 13 2022 - 21:25
Setter veldig pris på at du vil svare mer, jeg forstår det du skriver, om prosessen i det å skrive og få fram det man vil si på en måte man føler blir riktig. Setter også veldig pris på at du gir beskjed om at det tar lengre tid, er stadig innom og sjekker, og det sier meg mye om deg at du tenker på det.

Ønsker deg også alt godt.
Avatar

Tusen takk!

mai 22 2022 - 19:51
Dette er til deg Blåfugl. Derfor vil posten stå bare her, som mitt svar til deg. Kanskje kan det være godt for andre som kommer her forbi, inngangsportalen er den grønne tråden jeg startet.
Så fint du valgte deg navnet Blåfugl. Gode assosiasjoner.

Tusen takk for gode ord til meg, jeg er svært takknemlig. Du lyser virkelig opp her inne, her hvor det ofte kan være mørkt. Nok flere som setter stor pris på ordene dine, selv om ikke svarer, men kanskje sender deg takknemlige tanker. Takk for at du vil, våger og evner, å gi så mye av deg selv her. Godt å se du har så mye godt å gi. Du er svært god med ordene. Beskrive. Sette ord på følelser. Se og bekrefte mennesket. Så ekte. Dine ord går meg til hjertet.

Jeg søker å se det unike menneske bak. Jeg jobber med ordene, søke dem, være åpen for dem, la dem komme til meg, redd for å miste dem. Mine kjære. Jeg må være i modus til det, prosessen tar tid, det må føles riktig før jeg slipper ordene fra meg. Takk for du skriver du forstår. Takk for skriver at er inne her og ser etter svar, godt for meg at du ønsker svar.

Jeg føler ansvar for fuglene mine. Når jeg slipper fuglen min, den flyr så raskt ut i den vide verden, så må den være sterk nok, ekte nok, sann nok, god nok. Vet at fuglen kan påvirke og berøre mennesket som får den på besøk, som kanskje tar den til sitt hjerte.. Vet jeg kan sette i gang eller forsterke prosesser. Tar høyde for at fuglen kan komme uforvarende på besøk. Takk for at fuglen min nådde deg, for at du tok den godt imot og slapp den inn.

Rørte noe i meg som trengte å bli rørt. Så beskrivende fine ord av deg. Jeg vil huske dem. Beskriver slik jeg hadde det i vår, noen dager med stillhet og ro i vakre naturen. Tilstedeværelse i naturen og livet, i meg selv, gå innom alt og i dybden. Kjenne. Før dette hadde jeg fått så mye godt, det var nøkkelen som åpnet opp, når vinduet i tid og rom var der. Mye emosjonelt, mye gråt for mennesker, verden, livet. Er sterk, selvhjulpen, selvstendig, beslutningsdyktig, handlingskraftig. Men bak det materielle og praktiske, jeg og livet er så mye mer, viktigere og mer verdifullt.

Livet er sårbart og skjørt, så mye kan hende, og ikke hende, i et menneskeliv. Ikke alltid at har tilstedeværelse, eller våger, å kjenne på det såre og sårbare. For meg var det som en knute løsnet, som et beskyttende skall falt av. Kjente på mitt og livets sårbare innerste. Forløsende. Godt og sårt. Brukte mye energi. Roligere. Mer tilstedeværende, tilstede, værende i meg selv. Kjenne på den jeg egentlig er, kjente igjen meg selv, med drømmer og håp, med sorg og savn. Holde fast håpet og troen på det vakre og det gode i livet. Noe som trengte å bli rørt, som du så treffende beskrev.

Skjønnhet, inderlighet, nærhet. Dine gode ord. Takk til deg du gode menneske, for du ser det gode i mennesket, for du er modig nok til å bekrefte, for du er svært god til å finne de riktige ordene. Ordene, hvert og ett, i presist godt samspill, betyr svært mye for meg.
Åndeligheten, den dype gode relasjonen, kjærligheten. Det mest verdifulle i livet. Som jeg gråt, og gråter for. Som jeg er så takknemlig når får, ønsker meg mye mer av, ønsker andre mer av. Ønsker deg inderlig det Blåfugl.

Du er uendelig fin og verdifull. Som du er nå. Slik ser jeg deg her. Se og skape meg selv først, selv skape den verden jeg ønsker å ha rundt meg. Du er fin nok og verdifull nok til å få det gode som gaver. Uten at først må bli god nok og fin nok til å gjøre deg fortjent til det. Mens dagene og årene går. Det kan være meget sårt. Til å grine av. Kan du våge å tro at du er uendelig verdifull og god nok nå? Den lille våte varme fuglen, livet, kan du våge?

Jeg griper tak kring livet mitt.
Kjenner det inne i hendene
lik en liten våt, varm fugl
som rører på seg,
vil ut mellom fingrene.

Siste vers av diktet Høstkveld på myrene - Hans Børli – Dagene - 1958.

Du skriver du er veldig glad i mange av diktene til Hans Børli. Du skriver Hans Børli forresten er en favoritt dikter, han har skrevet utrolig mange fine dikt. Så finner også jeg, en rik kilde. Sitter her, på terrassen i hjemmet som jeg har i skogen, med Hans Børli: Samlede dikt.

Jeg tenker:
Det er ikke råd å komme
helt nær
noen eller noe – alle
har vi himmelen rundt hodet
lik ei klokke av glass.

Siste del av diktet Natt – Hans Børli - Når kvelden står rød over Hesteknatten – 1979

Svært sårt dette. Ikke råd å komme helt nær. Har Hans Børli erfart. Har flere erfart. Slik jeg ser det, og har erfart, så kan jeg være helt nær, i stunder av gangen. Så verdifulle at bare et glimt i brøkdelen av et sekund, gjør meg inderlig glad og dypt takknemlig. Hvem bør vel måle tiden i en sådan stund.
Helt nær naturen. Naturen bedømmer deg ikke, vurderer deg ikke, der er du som du er, verdifull, egenverdi, en viktig del av en større enhet, en større helhet.

Helt nær et annet menneske. Det største. Hengivenhet, betingelsesløs kjærlighet. Vil alltid ønske, og lengte etter mer. Like utrolig kjærkomment hver gang.
Tro du er verdifull, tro noen kan elske deg akkurat som du er nå, med dine sterke og svake sider, et perfekt uperfekt menneske. Tro du er god nok til å fortjene det. For egentlig kan du ikke gjøre deg fortjent til det, det er gaver. Tro du er god nok til å få gaver, gaver som gis uten forbehold, uten å veie i forhold til annet, uten å stå i gjeld for. For det er en gave. Du er god nok. Slik ser jeg det.

Jeg har sett fine mennesker, som ikke får, som ikke får seg til å kreve, for det fineste skal være en gave. Som er så god til å gi, men finner det så vanskelig å ta imot. Som sjelden blir sett og møtt for den de er. Som ikke våger å tro helt på et annet menneske. Vi har hver og en våre livserfaringer. Så mye kan skje i et menneskeliv. Noen er i sorg over å ha mistet seg selv. Noen er i sorg over ikke å ha funnet seg selv, ilke funnet seg selv verdifull nok. Noen har gått seg vill, kommet på villstrå. Noen har blitt villedet, eller tvunget, bort fra sin gode sti. Livssorg er et sårt begrep. Jeg vet det kan være svært vanskelig.

Verden er ikke rettferdig slik jeg ser det. Noen møter dessverre så sjelden den rette for den inderligste dypeste gode relasjonen. Vokse sammen med, speile seg i hverandre, refektere hverandre, skinne sammen. Være trygg og ivaretatt. Føle seg uendelig verdifull. Størst av alt er kjærligheten. Et savn og en sorg nok mange kjenner på.
Skatten kan være der du minst venter det, komme til deg når du minst venter det, når du minst tror deg klar for det.
Det kan være godt å kunne glede seg over det gode som møter deg på din sti, og å kunne glede deg over at du kan glede deg.

ja, dette er jordisk lykke
forunderlig og fin.
Ei lita stund – Et edelt smykke.
Gjem det i ditt hjertes skrin!

Siste vers av diktet Dette er lykke - - - Hans Børli – Villfugl - 1947

Godt å lese du egentlig har det godt. Så godt du skriver at vi er ikke alene, at du elsker naturen, godhet, sannhet, lys, rettferdighet, skjønnhet, kjærlighet. Så gjør også jeg. Du setter så gode presise ord på det. Elsker de gode ting, de er deg, ellers ville du ikke kunne se og kjenne igjen dem, kunne elske dem. Så godt du har ordene, ordene er en stor og viktig berikelse. Så godt du er så modig, at du våger å vise det her. Stor respekt for deg. Svært beundringsverdig. Smak på ordet!

Livet er personlig, noe i livet er også privat. For meg er det vesentlige i livet at alt er unikt, har egenverdi, hvert ett menneske er unikt. Jeg liker å møte mennesket personlig, gi og få, privat også, om og når det er riktig og ikke påtrengende. Jeg publiserer her på et åpent forum, hvor alle kan lese, hvor jeg vet kjente leser, skriver så personlig som jeg synes jeg kan og bør her.

Takk for du ønsker meg alt godt. Jeg ønsker deg alt godt også. Måtte det komme til deg, det som du virkelig trenger nå.

Nå slipper jeg min fugl. Nå får min fugl våge. Send. Fly fugl. Fly
Avatar

Et svar til deg og takk

mai 27 2022 - 08:35
Jeg vil du skal vite at jeg satte stor pris på det du skrev til meg. Leste det dagen etter du la det ut. Du skriver akkurat som du nevner, sterkt, ekte, sant og godt. Har skrevet det ut på papir og lagt det et sted hvor jeg ser det ofte. Jeg vil de skal ha sin virkning, de ordene. Men de kunne vært skrevet til så mange, mange andre også, alle. Det som traff meg aller mest, var dette: "Elsker de gode tingene, de er deg, ellers ville du ikke kunne se og kjenne igjen dem, kunne elske dem." Det er sånn det er, og en gang klarer jeg kanskje å ta det til meg og slippe alt og være den jeg er innerst inne, dypest i meg. Slippe blåfuglen ut for å fly. Og jeg sender ordene tilbake til deg, vakre menneske, du er selv lys og kjærlighet, godhet og glede. Det er vi egentlig alle, vi må bare forstå det selv. Godta og akseptere den sannheten at vi er gode og unike og fantastiske skapninger, alle som en, midt i alt vårt slit, vår sorg og smerte og alt som gikk galt. Det er min tro. Det kommer til å gå bra. Det går bra.
Avatar

Tusen takk!

mai 27 2022 - 21:06
Blåfugl.

Tusen takk!
Bare en kort melding for å vise at jeg har lest svaret ditt, og at jeg gjerne vil svare deg.
Om noen dager, maks en uke.

Ta inderlig godt vare på deg selv og ditt innerste vakre verdifulle deg.
Ønsker deg alt godt.
Avatar

Takk!

juni 2 2022 - 18:56
Blåfugl.
Takk for så mye godt som du skriver til meg. Inderlig takk for du ser meg som lys kjærlighet, godhet og glede. Vakre ord som jeg i takknemlighet og glede tar til meg og med meg. Takk for du møter meg så godt gjennom ordene.
Ordene betyr så mye for meg. Jeg hadde en liste med vakre gode ord på engelsk og norsk, som jeg samlet når jeg møtte på dem. Godt å se du er så god og presis med ordene.

Ikke vær redd for å pålegge meg tanker og følelser med det du skriver. Jeg tar inn det mennesket jeg vil, det er mitt valg. En prosess jeg har blitt mer bevisst på, lytte til hva som føles riktig for meg, lytte til hvilken energi jeg kjenner fra andre. Ordene, de samme ordene, kan være som det ømmeste mykeste kjærtegn, eller som en sviende piskesnert som hogger dypt. Noen kan bruke fine ord som et middel for å oppnå noe. Noen kan anvende fine ord for å hjelpe, reduseres til en som skal hjelpes. For meg må det alltid være likeverdig. Som jeg møter andre, som andre møter meg.
Tar et bevisst valg om slippe inn, eller tar et bevisst valg om trekke meg raskt unna.

Som du skriver. Elsker naturen, godhet, sannhet, lys, rettferdighet, skjønnhet, kjærlighet. Ordene. Du har skrevet det ut på papir, og lagt det et sted hvor ser det ofte. Tenker at vil også jeg gjøre,
Biblioteket mitt; med bøker, dikt, tegninger, bilder, musikk. Vakre ting. Bøker i lite format, dikt jeg bærer på meg i hverdagen. Mye bærer jeg i hjertet mitt, gode mennesker med gode ord og gode berøringer; både mentalt og fysisk. Bilder, lyder, lukter, berøringer, som jeg tar frem, pusser på, holder levende, kjenner på, gleder meg dypt over.

Noen er redd for å bli glad i noen. Noen er redd for at noen skal bli glad i dem. Trygghet, tillit, respekt, frihet. Ikke alle har opplevd det i livet. Noen har trodd, for så å bli sveket. Noen tror det at noen er glad i deg betyr en forventning, vil medføre en forpliktelse, om et forhold. Jeg kan forstå det, det enkelte mennesket har sin historie, det enkelte mennesket er på sitt sted i livet nå. Lykkeligvis har jeg mennesker jeg er glad i, som er glad i meg. Som jeg ønsker, og gleder meg over å dele med, å være sammen med. Uten noen tanke om et forhold, uten tanke om noe mer. Jeg er bare glad i mennesket. Og det er ikke bare, det er ikke lite. Det er stort!

A woman for all seasons. Hele mennesket med alt det er, med alle emosjoner, i alle modus. Jeg liker å jobbe sammen med mennesker med mye forskjellig, både praktisk og teoretisk. Mennesker jeg velger å ha rundt meg og med meg, i min krets, velger jeg ikke for å få dekket mine forskjellige behov, ikke for å lære forskjellige ting. Hele mennesket, styrke hverandres sterke sider, styrke hverandres svake sider. Møte, ta imot, speile, respondere på hele mennesket som jeg bryr meg om, som jeg føler omsorg for, som jeg er glad i. Min venn, mitt medmenneske, min kjære.

Størst av alt er kjærligheten. Den uendelig verdifulle, vidunderlige, nydelige, rene gaven. Som en kilde klar og ren. Vi er uendelig verdifulle, lys i hjertet, om skinner stort, eller er skrudd ned på beskyttende og avventende sparebluss. Våge å overgi seg, åpne opp i uforbeholden tillit, ta inn at andre skinner av god energi, er tvers igjennom helt god. Skinne selv med andre.
Ikke vær lei deg om ikke får det til, ikke alltid at er åpen for det, at kan slappe av og være helt tilstede i seg selv og med andre.

Lyset og skuggen er syskjen på jorda. Begge må sees, begge må snakkes med. Hele mennesket. Vi er komplette mennesker. Selv om vi, i større og mindre grad, ikke alltid henger sammen, må samle seg. Integreres.
Være i livet sammen, være sammen i livet. Ta inn, støtte, bære, styrke den andre. Prosessere, transformere, integrere. Hva som enn kommer av følelser. Og det var mye. Mye følelser, forskjellige følelser. Mye gråt. Sår gråt, gråt av glede. En blanding, slik mennesker er, slik livet er.
Ordene dine. Bli rørt, berørt, rørte noe som trengte å bli rørt. Kommunikasjon uten ord og med lukkede øyne. Trenger ikke ord for den dypeste samtalen. Kanskje noen få presise ord, de riktige ordene.

Vi er lysende skapninger. Kan hele hverandre, gjøre et annet menneske helt. Kjennes der og da. Virker en kortere eller lenger stund, kan leves på en stund, men som vi trenger igjen og igjen. Noen vet at savner det, noen vet ikke hva savner. Trenger dyp nærhet hele livet. kjenne på den jeg innerst inne er, på den andre innerst inne er. Følelse av uendelig godhet i verden og i menneskene rundt meg. For meg var det svært virkelighetsnært.

Vet at kan høres rart og virkelighetsfjernt ut for noen som leser dette. Så føles det slik for deg nå. Vet at verden ikke bare er god, vet at noen mennesker slett ikke er gode. Vet at det kan være svært vanskelig.
Er så glad over at jeg kan føle det gode fra andre, at jeg kan føle det gode i meg selv, at jeg kan være god for andre. Samspillet å bli bekreftet som god nok, å bekrefte andre som god nok. Å gi slipp på seg selv, våge å være helt i seg selv og i andre.

Du har det i deg, skriver alt du elsker, og det er mye. Skriver ditt savn. Åndeligheten, den dype gode relasjonen, kjærligheten. Ønsker deg det. Ønsker du møter mennesker, som du kan skinne sammen med.
Godt å lese at det er din tro at vi er gode og unike og fantastiske skapninger. Godt å gjenta dine ord her. Du er så god med ordene. Troen høres mer ut som en visshet enn som en antakelse. Glad for å se det. Styrker dine avsluttende ord. Det kommer til å gå bra. Det går bra. Beundrer deg for den jobben du gjør, for de utfordringene du våger å møte. For du tror, for du er et søkende menneske.

Noen har hatt det vondt og vanskelig lenge. For noen ble barndommen en dom. Noen har vært i usunne eller lite oppbyggende relasjoner, en eller flere ganger. Psykiske-, fysiske-, materielle utfordringer. Angst kan gjøre hverdagene utrygge og uforutsigbare, vanskelig og hemmende for mange. Noen havner, mer eller mindre uten forvarsel, ned i et dypt mørkt hull. Uten å vite hvor lenge må være der. Uten å vite om vil klare å komme seg opp denne gangen. Uten å vite om og når får hjelp til å komme seg opp.

Historien former oss. Jeg tror at vi også kan forme vår historie og oss selv. Har sett mennesket, flere, men alltid det enkelte mennesket, som har kjempet og lett, funnet mye godt i seg selv, klart å tro på det. I perioder, kanskje så lange perioder at det vonde dukker opp, mer eller mindre uforvarende, bare i færre og kortere perioder.
Jeg vet det å lese eller høre at andre kan klare det, ikke alltid virker motiverende, snarere kan virke motsatt. For den som fryser, som ensom, alene og rådløs famler seg frem i mørke natten. Uten å vite hvor er. Uten mål og mening. Kan være vanskelig å holde seg på føttene, ser ikke fremfor seg, lett å snuble. Kan synes så uendelig langt unna, kontrasten kan virke uovervinnelig stor. En dyp kløft, kommer ikke over, finner ikke broen, om det finnes en bro. Broen finnes, en vakker bro, en bro som trygt bærer, regnbuen. Den gode energien, kjærligheten mellom menneskene.

Kan, men behøver ikke å kjenne andres historie. Kan fornemme, kan kjenne igjen. Vesentlig er å akseptere den andre, handler alltid om det enkelte unike mennesket, se og møte mennesket som likeverdig, fint, uendelig verdifullt. Noen er flink til det, men finner det så vanskelig å akseptere det selv.
Noen klarer seg i den fysiske materielle verden, men får ikke nok kjærlighet, får ikke den åndelige energien.
Hva som enn har hendt deg, hva som enn hender deg i livet. Alt som gikk galt. Sorg og smerte. Dine presise ord. Så mye som ligger i dem. Vi er her i livet på opplæring. Livet er en reise. For noen er den mer smertefull og vanskelig enn for andre.

Ønsker deg en myk god sti, vakkert slynget under hengebjerkenes lysegrønne lauvtak.

Dine ord. Så godt at du finner dem, og skriver dem. Godta og akseptere. Gode og unike og fantastiske skapninger. Du også!
Slippe blåfuglen ut for å fly. Fuglen din har vært hos meg, sterk nok og god nok, slik jeg ser det. Dine ord. Det går bra. Mine ord. Ønsker deg mer enn bra, ønsker det går godt. Uten noen press eller prestasjon for det.
Du er god nok som du er nå. Uendelig verdifull. Ta godt vare på deg selv, så godt som du kan nå. Vern om ditt innerste mest verdifulle. Bevar ditt hjerte fremfor alt, for livet utgår fra det.

Mine ord, slik jeg ser og føler nå. Håper du finner noe her som kan være godt for deg.
Denne fuglen min er meg svært nær. Jeg velger bevisst å gi av meg selv som person her, vi kjenner oss igjen i andre. Vi er så forskjellige, og allikevel så like.
Vet jeg gjentar tema og ordlyd i innleggene mine, det er bevisst.
Vet mennesker som kjenner meg leser her. Noen våger også å gi meg enkelte bekreftende ord i hverdagen. Takknemlig for det, synes det er modig og fint av dem.
Ordene dine. Vi trenger å lese slike innlegg. Kunne vært skrevet til så mange, mange andre også, alle. Ord som styrker meg i troen på at fuglene mine kan være gode for andre. Så jeg våger her på dette offentlige forumet.

Du er veldig glad i diktene til Hans Børli. Jeg bladde i boken her, fant et dikt. Fred, ro, tilstedeværelse, energi. Være.

FRED.
Å være en nøkkelblomme
i et stille tjenn i skogen
det måtte være noe - -

- - ligge blikkstille i bekkeoset
ei natt i juli,
ligge med det reine liljeansiktet
tålmodig vendt mot stjernene,

søstrene på himmelsjøen,

bare være,
bare la den store gåta,
være sitt eget svar.

Hans Børli – Men støtt kom nye vårer - 1949

Våg nå min fugl. Fly ut fra hjemmet som jeg har i skogen. Til deg, der du er. Send. Fly
Avatar

Tenkte at...

juni 9 2022 - 23:22
... jeg skulle skrive tilbake, selv om du kanskje allikevel ikke venter på det.. Det er gode ord og gode tanker du har, gode hensikter. Det som grep meg aller mest i det, var allikevel diktet på slutten av Hans Børli igjen, kan ikke huske å ha lest det før, men mørkt stille vann har jeg alltid hatt et forhold til, på godt og vondt, og også nøkkeroser eller vannliljer som jeg kaller dem. Det han formidler i det diktet, er for meg så åpent og nakent og rent, uskyldsrent, sjelens reneste natur åpenbart, mot det mørke, mørke.
Lyset og skuggen er syskjen på jorda, siterer du flere ganger. Det er sant, kontrast; uten det ene, så ikke det andre. Man må oppleve det ene for å sette pris på det andre, begge deler er viktig. Det går dypt, dypt.
Men det er min tro at ofte så skaper man sin egen virkelighet. Man tror andre vil en vondt, man tror man ikke er noe verdt, man tror man ikke er viktig, og så blir det ens virkelighet. Og så trenger det ikke være sånn. Jeg har skapt mye sorg i meg selv med mine egne tanker og antagelig eller sikkert i andre også.
Derfor skrev jeg tidligere at jeg må selv skape den virkeligheten i meg og rundt meg som jeg ønsker å oppleve. Både for min del og for andres del. Og det er vanskelig. Det er en øvelsesesak, det tar tid, kanskje hele livet. Og kanskje får jeg det ikke til. Og jeg skal prøve å ikke tenke dårlig om meg selv hvis ikke. Og kanskje er det heller sånn at det faktisk er gaver som jeg kan ta imot, som du skriver, men jeg må allikevel øve meg på å åpne opp og ta i mot. Så noe, en del av det, må jeg gjøre selv.
Men jeg har av og til tenkt midt i følelsen av sorg og lengsel, at hva hvis det plutselig skjedde noe rundt meg som tok min fulle og hele oppmerksomhet, hvor var sorgen da? Hvor var depresjonen? Jeg kjente den ikke, den forsvant for en stund. Så hvorfor ikke prøve å ha fokus på noe annet enn det triste, vonde, leie, finne noe godt, noe morsomt, noe gledelig og sette fullt fokus på det istedetfor. Dette er ord til meg selv mest, for jeg tror jeg trenger et helt liv med øvelse for å få det til. Men ja, bortenfor og midt i alt dette som er livet, så har jeg en visshet, dypt i hjertet, at alt går bra, det fins lys, det fins kjærlighet for alle bortenfor all forstand om du tror det eller ei. Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.
Rumi skal ha sagt noe sånt som dette: Hvis alt rundt deg virker mørkt, se en gang til. Det kan være du selv som er lyset.

Dette er min blåfugl som slipper ut i det fri. Den ønsker kun å gjøre godt.






Avatar

Takk!

juni 10 2022 - 18:13
Blåfugl.
Ja, har ventet på du ville skrive tilbake. Gleder meg at du svarte. Men, vennligst ikke føl noen forpliktelse til å skrive. Jeg kan nok være litt redd for å trå for nære. Uten å se det, uten å kunne møte og være tilstede for mennesket der og da. Slik kan det være for meg med telegrammer og telefonsamtaler. Nok litt redd for misforståelser også. Du er klar og tydelig i ordene. Viljen og hensikten din, du, er utvilsomt god.

Takk for du deler. Behøver ikke nødvendigvis å være annen hver gang heller. Blåfugl er hjertelig velkommen. Når du ønsker, når det føles riktig og naturlig for deg, send ut blåfugl. Jeg er takknemlig om vi fortsetter å møtes. Finne noe godt, noe morsomt, noe gledelig, og sette fullt fokus på det. Uten at det blir et press for å prestere å være lykkelig. Godt du øver på det. Respekterer og støtter deg for den jobben du gjør. Kan være godt om kan glemme seg selv. Tanker; og følelser som kommer av dem. Bare være. La verden og gode mennesker bære deg. Du er fin nok til den gaven.

Så godt du våger å slippe blåfugl ut i det fri. Den ønsker kun å gjøre godt. Slik føler og opplever jeg fuglen din, velmenende og god. Hensikten er bare god, og du evner det så godt også. Du har rikdommen å være så god med ordene. Får frem deg selv så godt i ordene. Møter andre så godt gjennom ordene.

Ønsker deg tilstedeværelse, nærhet, ro og energi.

Carpe diem - så mye som du kan her og nå.

STILLHET
Skogens levende stillhet, skapt
av smålåten lyd. En gave
av aftenrøde på Jorden, et lys
å leve i for ømhet
og skogstjerner. Tankene
risler svalt gjennom deg
som sommerstrømmem under ei forlatt
bekkekvenn i skogen

der strandsnipa
sitter låg på den tørre kvennkallen
og fløyter sorgsame låt.

Hans Børli – Dagene går mot vest - 1982
Avatar

Til deg.

juni 14 2022 - 22:14
Blåfugl.

Det gleder meg virkelig at du setter ord på din blåfugl, som er av deg, og våger å slippe den ut i det fri. Jeg vil gjerne se mer av blåfugl, møtes gjennom ordene.

Ville bare sende noen ord. Her i boligen er jeg sliten og rolig, hører på CD av Dronning Mauds Land. Har lest ordene dine flere ganger. Øver deg. Om det skjedde noe rundt meg som tok min fulle og hele oppmerksomhet. Ordene dine om Børlis dikt: Fred. Det han formidler er for meg så åpent og nakent og rent, uskyldsrent, sjelens reneste natur åpenbart.

Hans Børli. Haiku. Lyset og skuggen er syskjen på jorda. Jeg har en hang til melankoli. Vil ikke pleie melankolien heller, trenger å kjenne på den også, da kan jeg dykke dypt, dypt i få sterke ord og i følelser, en sår nærhet, medlidenhet og omsorg for verden. Livet er så sterkt, og livet er så skjørt. Gråt og sang. Vi kan kjenne oss igjen i andre, trøst i felles forståelse og felles følelser, kanskje derfor Børli snakker og hvisker til meg. Vil ikke dra deg inn i melankolien med dikt her nå. Børli har mange såre dikt. Noen svært så såre, til å gråte av, så såre at jeg ikke vil skrive dem her. Tenker du kjenner dem. Tenker jeg kunne samtalt mye med deg om Børlis dikt.
Takker ærbødigst Børli for lånet av 5 dikt. Setter dem slik at snur melankolien. Da er trærne og blomstene der for meg. Det nære levende, Rennende vann, himmelen.
Tenkte på deg når jeg leste diktet: Engang. Du forteller at har et forhold til mørkt, stille vann og vannliljer, som du kaller dem. Et navn også jeg foretrekker. For meg er det ikke stemorsblomst, men natt og dag. Navn er viktig. Navn, bilder, historier, for meg selv, og som jeg skaper for og med andre. Ordene mine, mine kjære, jeg er redd for miste dem.

ENGANG
Engang,
skal hjertet glemme sine krav,
skal lengselen lukke seg
blygt,
som nøkkerosa om kvelden
når speilbildet av stjernene
gror fram i svartstilt vann.

Hans Børli – Dagene 1958

PÅ HIMMELRANDA
Jeg sto ofte
med ene foten på himmelranda og
den andre foten løftet –
Men aldri vågde jeg
steget ut i blåsalen
der stjernene danser.

Støvlene mine var mørke av dogg.
Og lyngklokkene jeg så langs stien
sang stilt inni tankene.

Hans Børli - Dagene går mot vest – 1982.

INNSKRIFT
Ditt liv. Din drøm:
Varmen under foten til en fugl
som blunder i vintergryet - -

Hans Børli - Ved bålet - 1962

MYRULLA PÅ LOMTJENNMYRENE
Skulle jeg, mot formodning,
bli salig
og komme i de saliges boliger,
da skal jeg si til erkeengelen:

- Jeg har sett noe
som var hvitere enn vingene dine, Gabriel!

Jeg har sett myrulla blømme
på Lomtjennmyra

heime på jorda.

Hans Børli – Jeg ville fange en fugl – 1960

HESTEHOV
Våren har dyppet
vingen i solefallet i kveld.

Se! det har dryppet
gulldrøpp i gustne bakkehell …

Hans Børli – Jeg ville fange en fugl – 1960

Ønsker deg alt godt Blåfugl.
Avatar

Tilbake igjen

juni 27 2022 - 22:46
Jeg har ikke glemt bort å skrive, har tenkt på det ofte, men har ikke hatt så god anledning. Jeg leste innlegget dagen etter du la det ut, tror jeg. Jeg har vært på ferie i Norge og hatt virkelig gode opplevelser. Det har vært en ferie av det enkle slaget, med bil, telt og hengekøye, nøkternt og stillferdig, og naturen i nord har vært hovedsaken og det jeg ønsket å oppleve. Det var en innholdsrik tur, med nedturer og utfordringer også. Men jeg vil fokusere på det gode. Jeg har blitt rørt til tårer av vakker natur og dyreopplevelser.
Hang til melankoli, skriver du. Sånn er det her også, tror det er derfor det mørke, stille, dype vannet trekker. Det gir gjenklang. Men til en forandring kjente jeg ikke på melankoli mens jeg var avsted. Derimot kjente jeg lykke og begeistring som den blomsterelskeren jeg er, over å finne mange arter jeg aldri har sett i virkeligheten før. På bare noen meter av veikanten, der var de. Så små, så uanselige, og så veldig vakre. Storheten i det lille. Tenker på Einar Skjæråsens dikt, som ofte bare blir sitert en eller to linjer av, syns jeg, men de to siste er viktigst..

Du ska itte trø i graset
Spede spire lyt få stå
Lite liv har og ei mening
Du lyt sjå og tenkje på.

Jo, trø omsorgsfullt i graset, og opplev det lille livet, som har like mye mening som vårt eget.

Siden det startet her med smykke... naturen i Finnmark er virkelig et smykke, et smykke av ro og skjønnhet, vakre linjer og vidunderlige farger. Stillhet. Rikdom. Og lys på denne årstiden. God atmosfære. Hyggelige mennesker. Sånn opplevde jeg det.
Det var litt som i diktet "Engang" som du siterte.
Hjertet glemte sine krav. Lengselen lukket seg. Der var det, alt sammen. Lys, farger, stillhet, skjønnhet. Jeg klarte mer å nyte øyeblikket og hadde det hjertens godt. Og satte så pris på de enkle tingene. Jeg hadde mat, jeg hadde vann, jeg hadde et varmt sted å sove og jeg følte meg trygg. De enkle tingene som man så ofte glemmer til vanlig. Som er så lett å ta for gitt. Jeg følte meg sterk og glad og god til en forandring. Vil så gjerne ta med meg den følelsen i hverdagen... til de situasjonene hvor man virkelig trenger å kjenne de følelsene.

"Myrulla på Lomtjennmyrene"... kjært dikt, sånn kjærlighet til jorda, hjemmet vårt her og nå. Vi må se det og ta vare på det smykket som jorda er.
Jeg kaller også blomsten for natt og dag. Ord kan være veldig viktige, de kan åpne opp og gjøre mye godt når de er satt sammen på en måte som treffer riktig. Jeg prøver for min del å ikke sette ord på ting bestandig, jeg gjør det for mye. Det er ord i hodet hele tiden, det kan man bli sliten av. Jeg prøver å sanse, se, lytte, uten å sette ord på det, la øyeblikket være det det er uten å definere med ord. For meg er det vanskelig.
Men øver man seg, går det gjerne bedre etter hvert...
Takk for innlegget ditt, forresten, det var fint å lese.
"På himmelranda" traff dypt, sånn som jeg oppfatter det, kommer jeg til å klare å ta steget ut i blåsalen noen gang, i dagliglivet sammen med mennesker, og ikke bare alene på tur.. slippe alt og fly... på ordentlig...



Avatar

Ønsker deg en fortsatt god sommer.

juli 1 2022 - 13:20
Blåfugl.
Takk. Bare noen få ord, for å vise at jeg har lest, og verdsetter deg for dine ord. Takk for du deler. Gleder meg at du har hatt slik en god ferietur, trivdes og hatt det godt.
Jeg vil gjerne svare deg. Kan kanskje ta litt tid. Ønsker å formulere meg ordentlig og langt. Som også du gjør.
Etter hvert blir det å kjøre nordover på ferie i Nordland. Som ofte tidligere.
Ønsker deg en fortsatt god sommer.
Avatar

Carpe diem

juli 1 2022 - 17:40
Vil bare ønske deg også alt godt, en riktig god sommer og en fin tur nordover. Det er veldig hyggelig at du setter pris på at jeg skriver og jeg blir glad for det du skriver, jeg skal gå innom og se etter hvert. Ønsker alle som måtte lese dette gode dager og en fin sommer, måtte alle se noen lyspunkter i tilværelsen, selv om det virker mørkt ofte eller av og til.
Avatar

Takk Blåfugl.

sep 18 2022 - 23:49
Blåfugl.
Nå er en sommer over, høsten er her. Jeg har tenkt på deg. Håper inderlig du har det godt. Jeg har det godt. Vil skrive for å si jeg fortsatt setter høyt møtene her. Møtes i ordene, dikt og ville planter, Livets erfairinger og betraktninger. Ønsker gjerne å fortsette kontakten. Håper du leser dette, og kanskje ønsker det samme. Ble bare noen få fattige ord nå. Jeg ønsker å skrive mer, og kommer tilbake om ikke så lenge. Alt godt ønskes deg.
Avatar

Carpe Diem

sep 21 2022 - 22:44
Det er fint å se deg her igjen, jeg har vært innom med jevne mellomrom og kikket etter innlegg, og jeg vil gjerne fortsette å skrive. Godt å høre at du har det bra, det har vært en lang og fin sommer, jeg har det også bra selv om det nok går litt opp og ned. Jeg vil sette stor pris på å høre mer fra deg, det gir inspirasjon og oppmuntring for min del, og jeg ønsker deg også alt godt.
Avatar

Takk igjen Blåfugl.

sep 22 2022 - 21:03
Innlegget er ulest.
Takk! Gleder meg mye å lese at du har det godt. Samt at du vil holde kontakten. Jeg skriver om ikke lenge. Ønsker deg alt godt!
Til forsiden