Imorgen skal jeg ut med mine kollegaer for første gang på lenge. Jeg er aldri med de, utenom jobben. Selvom flere av de møtes på fritiden. Jeg har vært veldig ensom og alene en lang stund så jeg gleder meg veldig. Jeg er litt ufrivillig "enstøing" eller hva man kaller det. Uansett, selvom jeg gleder meg så gruer jeg meg også. Jeg synes det er vanskelig å være "sosial" selvom jeg er veldig glad i mennesker og er opptatt av hva andre gjør og synes. Men, hovedpoenget ved posten var at jeg tror det blir en fin opplevelse å gjøre noe sammen med de. Jeg skal prøve være positiv og glede meg til å ikke være en lørdagskveld helt alene. Nå ligger jeg oppe og lurer på hva jeg skal ha på meg. For mange er det sikkert dagligdags, men for meg.. som er så sjelden med andre... så er det ekstra stas.