Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Planter glede- trøst - nytte.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Planter glede- trøst - nytte.

mars 26 2022 - 22:11
Når jeg er lykkelig, når jeg er glad, når jeg er lei meg, når jeg er melankolsk, når jeg er sliten. Plantene er der. Vokser frem så grønne om våren – blomstrer så nydelige og skjønne – vakre i høstdrakt.
Farger, lukt, smak, lyd, struktur, tekstur. For øyne, nese, smak, berøring. Syrinenes ange om våren. Vakre nattfiolens søte forførende parfyme duft i sommernettene.

«Men går jag över ängarna» i svale sommerkvelden. Går jeg langs landeveien, haiker for bilskyss. Går jeg i bygatene, blant støv, sneiper og plastavfall. Plantene er der, noen frister en solfylt tilværelse i god jord, andre må klare seg med en mer karrig og skyggefull tilværelse.
Løvetann kjemper seg opp og frem, gjennom asfalten. Løvetann kan jeg godt like. Livskraft! Gjøre det beste ut av situasjonen. Ha det så godt som kan ha det der og da. Vakker! Blomstrer gul gull!

Sanke urter til mat, til krydder, til salver, til medisin, til velvære, til fryd, til trøst. Jeg finner det interessant og spennende å høste og bruke naturens ville urter. Du kan også dyrke dine egne urter ute i hage, i altankasser, eller i krukker inne. Glede å se dem leve og vokse, glede å høste dine egne urter til matlagingen. Du kan høste av naturens ville urter, spise harerug, lage salat, lage te.

Jeg har fått gleden å lære plantene nærere å kjenne, i mange studier; og privat. Kjenner dem ikke, selv om kjenner dem av utseende og ved navn. Må sees, beundres, utforskes – som med mennesker. Bli kjent med plantene, trene opp evnen til å kjenne dem igjen, hvor de foretrekker å vokse, når de pleier å blomstre. Gå ned på kne, kom dem nærmere inn på livet.

En enkel feltflora, inndelt etter plantefamilier, vil kunne være til hjelp for å artsbestemme plantene med navn. En lupe vil kunne åpne en fantastisk fascinerende verden med plantenes detaljer. Et dypdykk inn i plantens nydelige verden. Kan anbefale en enkel liten «botanikk lupe 30 x 2,1 mm». Koster ikke all verden, og er lett å ha med seg, gjerne i en snor.

Mange har skapt vakre dikt om blomster og trær. Jeg tillater meg her å låne 3 dikt av Hans Børli – deretter 4 dikt av Dagny Tande Lid – avslutningsvis ett dikt av Karin Boye, selvsagt på originalspråket. Lenge høyt verdsatt og betydningsfullt for meg – så sterkt.

VILLE BLOMMER
Den lyse sommer
ødsler med ville blommer
på skrinne bakker og skrale tun
her langt innpå skogen.

Som kjærleiksdrømmer
blyge små blomma blømer
for sola og vinden og himlen og Gud
her langt innpå skogen.

Og kommer noen
bortover finnskjegg-moen,
dom stanser i bakken og bryter en blom
her langt innpå skogen.

Hans Børli – Men støtt kom nye vårer 1949


BLÅKNAPP OG TIRILTUNGE
Jeg sleit ut et leksikon
i strevet med å tyde
alle de fine og fremmede ord jeg kom over
i bøkenes vidløftige verden. Men
de ordene jeg virkelig behøvde
for å få menneskehjertene i tale,
fant jeg aldri i leksika
eller ordbøker. Nei,
de grodde fritt
som villblommer
langs tunstien min.
Ingen orkideer,
men løvetann og sulublom,
blåknapp og
tiriltunge.

Hans Børli – Dagen er et brev 1981


HVER LITEN TING –
Det gis en navnløs lykke.
Den kan selv de lykkeløse menn
få møte i sin hverdags grend.

Stans opp og se deg fritt omkring:
Du står som i en ring
av ennå uforløste ting.
Da skjer et under. Her og nå:
En blomst blir blomst, et strå blir strå,
- fordi du stanset opp og så.

Hans Børli – Hver liten ting 1964


Dagny Tande Lid har skapt så mye vakkert, i dikt og tegninger av blomster. Sammen med mannen Johannes Lid, står hun bak boken Lids flora, det store oppslagsverket for oss som studerte botanikk. Dagny har også utgitt flere vakre små diktbøker med egne tegninger. Jeg er så heldig å ha flere av bøkene i mitt hovedbibliotek, en uvurderlig skatt. Noen av dem kjøpte jeg brukt fra bibliotek, innbundet, med liste over lånetid stemplet i ryddige kolonner, en dato for hvert ett menneske, som i forgangne tider, gledet seg over å finne boken på biblioteket, lånte den med seg hjem, lagde seg gode stunder, konsentrert og fordypet i alt det vakre.

SOVENDE BLOMSTER
Nå er de søvnige som barn om kvelden.
De orker ikke lenger stå og smile,
men bøyer hodene i trang til hvile.
De er som småbarn lagt til ro i vuggen.
På slappe stengler står de litt og gynger.
Og vinden er en moderrøst som synger.
De synker søvnige mot jordens pute.
Så blir den hvite dynen ømt lagt over,
og snøen dekker blomsterliv som sover.
De sover trygt. I lange vinternetter,
til snøens dyne løftes bort av våren,
og solen kysser dem med smil: "God morgen".

Dagny Tande Lid - Å nei for en vår, 1971


TIL GRASET KAN JEG KOMME
Det er så godt og trøstefullt
blant lundens lyse trær.
Jeg synes gras og blomster står
meg meget mere nær
enn menneskenes underlige hjerter.

For kommer jeg til mennesker
med gledene jeg har,
så trekker de på skuldrene
og synes jeg er rar.

Og kommer jeg til mennesker
med sorg i hjertet mitt,
så får jeg kjølig vite at
enhver har nok med sitt.

Men kommer jeg til blomstene,
så skjønner de hvert ord.
De ser på meg og smiler,
de bøyer seg mot jord.

Dagny Tande Lid - Å nei for en vår, 1971


NATTEN FØR DAGEN
Jeg kan ikke sove: For nakne trær
synger så rart der ute.
Vårens under er kommet nær,
derfor synger de nakne trær,
og natten er hvit på min rute.

Jeg kan ikke sove. For undere skjer.
Knoppene svulmer i hagen.
Kjærlighet synger en sang i mitt sinn.
Utenfor brister den lyse lind.
Og natten går over i dagen.

Dagny Tande Lid - Å nei for en vår, 1971

GLEMME SORG BLANT BLÅVEIS
Jeg lengter etter blåveis.
Ikke én. En skog av blått.
Jeg lengter etter stien
jeg en gang før har gått.
Det lyste mellom trærne
utrolig blåveisblått.

Jeg lengter etter løvet.
Gammelt, krøllet løv som lå
i vårtint snø og søle.
Løv som jeg trådte på.
Jeg lengter etter stien
og skogens blåveisblå.

Jeg lengter etter skjønnhet.
Hjertet mitt er vintertrett.
Jeg lengter etter solskinn.
Jeg vil gå vårlig kledt
og glemme sorg blant blåveis
i skog jeg før har sett.

Dagny Tande Lid – Guds fotspor 1982


JA VISST GÖR DET ONT
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

Karin Boye - För trädets skull, 1935.

«Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og menneskenes tro forandres, og de tenker annerledes om mange ting. Men menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager.»
Sigrid Unset.

I ærbødighet og takk!
Til forsiden