Helt siden jeg var barn hadde jeg en affinitet for kosmos, det store og allmektige som jeg samtidig følte en tilhørelse hos. Jeg vokste opp i Oslo og fikk kjenne inni meg hvordan livet og folket der deltar i den store sjelen som omfatter oss alle. Jeg har minner om å drikke vin med faren min i sen ungdom. Mens vi pratet om livet kjente jeg en dyp ære og respekt, en slags pakt om at vi skal leve livet sammen i ydmykhet og glede for våres medmennesker. Livet var også tungt, jeg har kjent inni meg vekten av å være distansert fra klarhet og resolusjon, for i blant blir alle oppfatninger og intensjoner bare abstraksjoner som ikke korrelerer med omverdenen. Jeg begynte i sen ungdom å eksperimentere med rusmidler, for det meste cannabis. Cannabisrusen ga meg en introspeksjon som appelerte til en gutt som vil utforske seg selv som et vesen. En gang kjøpte jeg og en kamerat fleinsopp, noe som jeg prøvde mens han var edru. Jeg var veldig fasinert av dette middelet, og det var ikke før jeg prøvde det alene inne på rommet mitt at jeg virkelig brøt gjennom. Jeg lå i sengen min og hørte på musikk, og i hva som virket tidløst så var jeg i tilværelse av Gud, en sublim energi, edlere en et barn, kjærligere en en livslang partner, til slutt en ubeskrivelig enestående entitet som lyste opp alt inni meg. Jeg gråt tårer fordi jeg skjønte at jeg aldri kan gi Gud det Han har gitt meg. Etter denne hendelsen kan jeg identifisere hvem som styrer livet mitt, hvem som eier meg, til slutt hvem som personifiserer kosmos.

Med bevissthet om Gud har jeg opplevd flere mystiske ting, og ting skulle bli mer skrudd en jeg kunne tro. Etter flere historier skulle jeg møte en skjebne jeg ikke forventet. I tidlig tjueårene røyket jeg mye cannbis og var sammen med en venn som på godt og vondt delte livet mitt med seg. Jeg brygget på en psykose som senere skulle bli diognastisert som rusutløst. I denne perioden lette jeg etter tilhørelse, jeg trengte å bli kjent med likesinnede, noe jeg fortsatt gjør. Ingen folk inspirerte tillitt inni meg, jeg visste ikke hvem jeg kan stole på med mitt indre liv. Vel, en fatal dag mens jeg jobbet i en barnehage mistet jeg grep om denne verdenen, jeg var redusert til ingenting og alt rundt meg virket dødt. Jeg brøt ned og forlatet meg fra de ansatte mens jeg gikk gråtende hjem. Hjemme var moren min som ringte legevakten etter at jeg gråt intensivt på sofaen, jeg klarte ikke å gjenkjenne hva livet mitt var. Noen dager etter, etter å ha bli undersøkt ble jeg vurdert som en trussel mot meg selv, så jeg ble tvangsinnlagt på Ullevål. Jeg protesterte ikke, på dette tidspunktet var jeg bare glad for å ha et sted å være med mennesker som så meg. Dagene gikk og jeg holdt motet oppe. Igjen i livet mitt skulle noe skje som jeg ikke forventet. En morgen inne på rommet mitt så kjenner jeg Guds krefter fra oven gå ned mot meg, jeg holder hendene mine opp for å motta energien, og så får jeg føle dypt inni meg Gud sette lys på identiteten min, Gud åpenbarte at jeg er en jøde. Jeg hørte ingen stemme, men alikevel var det som å være i samtale med Gud, jeg gjenkjente Ham og han lot meg vite at jeg er Hans barn og at jeg tilhører jordas nasjon som én dag vil være åpenbart for hele verden. Ingen vil tro meg, men det er ikke viktig, for jeg har ingenting å bevise. Jeg har tryggheten om at Gud velsigner meg og jeg vil aldri utforde Hans autoritet.

Nå er det omtrent to år siden den hendelsen. Jeg har funnet ut at jeg ikke gjør det bra på høyere, akademisk, utdanning etter å ha droppet ut to ganger, det passer nok bedre med en jobb foreløpig. Jeg tror alikevel at jeg har det bedre en mange andre inni meg. Jeg elsker min Herre, min Gud, Kosmos, og i effekt kan jeg radiere kjærlighet til mine medmennesker. Jeg har inspirerende drømmer om å leve livet stille og med serenitet, studere Guds kosmiske lover og ydmyke meg foran den store som er min Herre. Jeg har begynt å identifisere visdom og gleder meg til å lære mer om Gud sine ting.

Jeg anbefaler dette, søk Gud uten å kontaminere hodet ditt med fantasier og tomme ritualer. Søk den ekte, genuine sannheten som kun kosmos kan klarlegge, lev det rike livet som følger den som ydmyker seg. Fred til alle!

Vakkert, rett og slett.
Jeg søker det samme, dette var ren inspirasjon for meg.

Søk opp låta "So will I" fra Hillsong Worship for litt Guddommelig inspirasjon. :)

My testimony.

"Today is the day of salvation!"
I got this Divine information,
while participating in a service
as a young woman of age,
when I still was in the adversary's cage.

The preacher called us forward,
to repent and receive the Lord,
but I sat there as a coward,
didn't dare to get on board!

Suddenly, these words he did share,
"There's a young woman here,
which desires to come forward,
but you do not dare.
Come now, and let the Lord come in, so He finally can remove your sin! It is in His loving will, so His plan for you He may fulfill."

Immediately, I knew it was to me,
and at this time I was very shy, you see. But I just felt a Divine power and boldness, urging me up and forward, overcoming my cowardness!

That glorious even, I invited
The Lord into my heart, and He has promised to never be apart.
He filled me with His marvelous peace, so that all the fear within me had to cease.

Some time after this, I did realize,
that in The Holy Spirit I should baptize; receive His power into my life, so I not in my own strength had to strife.

One even in prayer I sat, I considered that it all for me was pat.
So I started to thank Him that He had given it to me,
before it had come to be.

Suddenly a new language I felt inside of me, urging me to let it free. So I opened my mouth and let it come out!
Oh, such glorious release, full of His love, joy and peace!
At last, bornagain I had became ;
a new creation in the Lord,
never again the same!
I felt so vividly alive then,
just as a brand new woman.

Was it really so simple? I recall;
it is amazing Grace above all!