Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Min reise

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Min reise

mai 22 2021 - 23:58
Tenkte jeg skulle dele min historie og min reise fra "kjelleren" og opp.

I januar 2012 ble jeg med en venninne på en fest. Det første som møter meg der er en dame med verdens peneste smil og jeg faller pladask. 2 mnd etterpå blir vi kjærester og vi flytter sammen. Og jeg følte da at jeg var verdens lykkeligste.
I august 2017 giftet vi oss og da starter min verden å rase sammen. I september mister jeg jobben min, og jeg søker på alt av jobber. Men for hvert avslag jeg får jo mere deprimert blir jeg. Samtidig så oppdager jeg ved en tilfeldighet at kona er utro. Istedenfor at jeg konfronterer henne med det godtar jeg det, for jeg tenker at det er min skyld tross alt. Men det angrer jeg på i dag.
Det neste året blir jeg kastet fra ett jobbsøkerkurs til ett annet av NAV uten resultat. Nyttårsaften 2018 dro hun til sine foreldre for å feire mens jeg ble igjen hjemme med en kraftig forkjølelse siden jeg ikke ville smitte svigerfar som hadde lungekreft og var ganske svak.
Rett før midnatt fikk jeg en sms hvor hun skrev at hun ikke orket mere og ba meg dra før hun kom hjem. Jeg tok damed meg en full flaske med vodka og fant meg en brygge. Jeg var så langt nede at jeg ikke så noen grunner til å leve mere. Min redning den natta var en eldre mann som var ute å lufta bikkja si. Han tok seg tid til å prate med meg og å lytte til meg. Og det at han, en vilt fremmed, brydde seg om meg gjorde inntrykk på meg. Han tvingte meg også til å ringe min søster så hun komme å hente meg, sånn at han visste at jeg ikke kom til å gjøre noe dumt.
Jeg dro til fastlegen noen dager etterpå, og ble henvist til dps. Der fikk jeg en fantastisk psykolog som endret mitt syn på livet og ikke minst mitt syn på meg selv.

Jeg fikk meg ny leilighet og følte at på en måte startet livet på nytt. Problemet var at når jeg mistet kona mistet jeg alle vennene samtidig og jeg følte meg ensom og på en måte utafor. Og slet fortsatt med å få meg jobb. Så jeg ble nok en gang sendt på ett jobbsøkerkurs av NAV. Denne gangen endte det opp med en hospiteringsplass på et bo og behandlingssenter for demente. Pga mye sykdom ble jeg tilbudt jobb der etter kun 5 dager i hospitering. Men jeg følte på at jeg ikke hadde noe utdannelse og erfaring innen helse og omsorg, og sa dette til min saksbehandler på NAV. 1 mnd etterpå satt jeg på skolebenken og startet på veien mot fagbrevet som helsefagarbeider. Som 40 åring.
Nå har jeg akkurat fullført første året av utdannelsen, fått masse nye venner, fått meg en kjæreste som betyr alt for meg og jeg føler jeg ikke kunne hatt det bedre.

Så min erfaring er at uansett hvor lite verdt du føler deg, uansett hvor langt nede du er, og du føler at det ikke er noen som bryr seg og du har lyst til å gi opp. Så vil det alltid være noen som bryr seg, enten det er familie, venner eller som i mitt tilfelle en helt vilt fremmed person. Og selv om man er langt nede og føler at det er ingen vei opp så er finnes det alltid en vei opp. Den kan virke lang og bratt, men det er i motbakke det går oppover.
Avatar

Takk for at du delte historien din, det er alltid håp!

mai 23 2021 - 10:46
Jeg ble varm om hjertet da jeg kom over historien din. Tenk så viktig nestekjærlighet er. Denne mannen som du traff som luftet hunden og som tok seg tid til å lytte, det gjorde skillelig inntrykk på meg å høre dette. Jeg kjenner at jeg blir trist av det du skriver, da tenker jeg på starten:
-det å finne kjærlighet og så miste den,
-det at den du elsker svikter deg,
-det å miste jobben og nettverket rundt deg,
-det å falle helt ned i kjelleren,
og
-det at det aldri er for sent å starte på ny igjen, begynne på skolen igjen,
-det å føle mestring ved å klare å stå i noe, et utdanningsløp og vinne venner!
-det å treffe gode mennesker, knytte bånd,
-det å oppleve at ting snur, at livet kan bli bra igjen, at det vonde gir slipp,
-det å merke at de mørke tankene bare er tanker og ikke sannhet,
-det at det alltid finnes noen der ute som bryr seg,
-det å oppleve mestring, at du er verdt noe, at du kan være den noen som får bety mye for andre.

Dette var nydelig!
Takk :)
Til forsiden