Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Min lille historie - til håp for andre =)

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Min lille historie - til håp for andre =)

aug 28 2020 - 02:31
Tja; jeg kan jo dele litt av min lille historie.

- Meg: Enslig mann 35, ufør pga psyk.

Historie:
- Den "klassiske" historien om omsorgssvikt som barn
- Sannsynligvis født med asparger syndrom (senere vokst fra dette)
- Inntil jeg var 18 hadde jeg ikke hatt en eneste ordentlige venn, dette endret seg under militæret. Dette ga meg mye selvtillit.
- Et par år etter, ble jeg alvorlig psykisk syk. To år innlagt på psyk. Tvang, overgrep fra helsetjenesten, belteseng, tvangsmedisinering, psykose, angst, panikkangst, selvmordsforsøk, depresjon. Dette pågikk nesten to år.
- Fikk ECT-behandling (14 stk) i 2007. Det ble en mirakelkur for meg.
- Brukte to år på å bygge meg opp igjen, sosialt og fysisk.
- I 2010 begynte jeg å jobbe som assistent i en omsorgsbolig.
- I 2014 tok jeg fagbrev som helsefagarbeider. Jobbet med rus og psykiatri, men også innen barnevern og kriminalomsorgen.
- Samtidig slet jeg mye med spilleavhengighet (pengespill). Det å jobbe med avhengighet samtidig som man hadde en avhengighet viste seg å bli vanskelig, jobben fattet mistanke og jeg ble presset ut av arbeidslivet.
- I 2017 ble jeg "tvunget ufør" av NAV. Lang kjip historie.
- I 2018 tok jeg skikkelig tak i gjeld og spilleproblemene mine. Har nå sluttet å spille, og har gjeldsordning.

Om fire år satser jeg på å kjøpe min aller første bolig. Da er jeg gjeldsfri.
Jeg bruker nå ingen medisiner, har ikke hatt angst på mange år og er helt kvitt depresjon, selvmordstanken og det som er.

Men det har kostet! Jeg takler ikke så mye følelser, så relasjoner er vanskelig for meg. Jeg har innsett at jeg har det best alene. Men jeg er ikke ensom. Med tanke på all bagasjen jeg har; føler jeg livet tross alt har utviklet seg sånn passe greit.

Men det å akseptere sine begrensninger, og tillate seg selv å gi slipp på det samfunnet forventer av deg av fasade, materialistiske ting og "sosial vellykkethet" var en lang vei å gå som tok flere år. Jeg har rett å slett lært å gi faen.

Jeg gir faen - men på en respektfull og tilgivende måte. Det er mitt liv, jeg gjør (stort sett) hva jeg vil. Så får folk mene hva dem vil om det. =) Jeg bryr meg ikke.

Mitt største problem er relasjoner. Så jeg har innsett at jeg har det best som enslig. Så noe kjæreste ønsker jeg ikke. Dette er kanskje den største prisen jeg betaler for denne "friheten". Kanskje det endrer seg om 5-10 år. Eller kanskje ikke. ;P

Uansett; selv om man ligger i belteseng på skjerming for fjerde døgn på rad med leger som setter sprøyter på deg under tvang samtidig som du ser rosa elefanter med maskingevær og hører stemmer som sier at du er så lite verd at du forurenser verden bare ved å puste. Så kan livet snu 180 grader bare på noen få år. Hadde noen fortalt meg kontrastene fra 2007 (bunn) til 2013 (topp). Hadde jeg ledd meg ihjel.

Livet er fult av overraskelser, på godt og vondt.

Nuja.... God natt. :)
Avatar

Så bra!

sep 14 2020 - 09:56
Fantastisk bra refleksjon! Du klarer å se deg selv og følelsene dine i sammenheng med resten av livet ditt - både fortid og fremtid. Og i tillegg er du åpen for endringer og overraskelsene som livet er fullt av. Du har virkelig fått til mye!
Avatar

Hei

sep 14 2020 - 13:21
Det viser seg at solen alltid gjemmer seg bak skyene. Sterk historie med sterk person i hovedrollen!
Avatar

Et par kommentarer

sep 17 2020 - 15:12
Hvis du har "vokst av deg" Aspergers syndrom har du sannsynligvis aldri hatt _tilstanden_ i utgangspunktet. Men du kan ha fått _diagnosen_ fordi det er den beste beskrivelsen av dine utfordringer, og gir deg rettigheter ift. NAV. (Legevitenskapen er langt fra perfekt på dette området.)

Vil også påpeke at det ikke er _samfunnet_ som forventer noe av deg, det er det bare _individer_ som gjør. Vil du ikke ha kjæreste, så er det helt OK, det er mange som ikke vil det og heller går inn i andre typer mer eller mindre forpliktende relasjoner.
Til forsiden