Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

vurdere å slutte

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

vurdere å slutte

sep 11 2012 - 13:01
jeg vurdere å skulle slutte på skolen, grunnet at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre..
hva jeg skal bruke de fagene til?. jeg er ikke noe skoleflink eller geni.
jeg sliter for eksmel med å ressonere en tekst..skrive en artikkel..er det noen som kan hjelpe?.
skal skrive om nasjonalromantikken; nasjonalromantikkens samfunn lever idag...

jeg har sett i boka, klarer ikke konsentrere meg...og altfor mye informasjon...som jeg ikke har hatt om dette på lenge..!!

jeg klarer ikke ta det til meg når jeg skal lese for meg selv...så er tankene helt annet sted!.
om noen kunne ha hjulpet meg...
for jeg forstår ikke hvordan jeg skal kunne få det til...har aldir vært noe skolegeni..skoleflink. hvordan skal man få til å skrive en artikkel..når man sliter med å få til en tekst som skal bli til en resonerende tekst?

dumt å gi seg når man først har begynt.. men også sliter jeg sosialt med å komme meg ut blant folk.....kanskje burde jeg ta tak i andre ting,istede for å ta en utdanning når man sliter sånn sosialt jeg gjør.
og at jeg trenger egenltig trygge omgivelser. men blir ganske deprimerende å komme hjem...fordi jeg vet kanskje sannsynligheten for å få venner er lite...siden mange på min alder har flyttet, og jeg ikke gå noe skole/jobber..ingen jobb venter påå meg hjemme.
men angsten har jeg her..og depresjonen vil komme når jeg drar hjem..
Avatar

Re: vurdere å slutte

sep 11 2012 - 14:12
Du sliter med det sosiale og angst så du leter iherdig etter grunner til å kunne gi deg, det er neppe bevist men mer angsten/sykdommen som gjør det.

Ta det fra meg som har slitt enormt med sosial angst tidligere og vært der hvor jeg omtrent hadde sammen brudd bare jeg skulle ut døra.
Den eneste måten å bli bedre på å takle det å være rundt andre mennesker er å komme seg ut og være rundt andre mennesker.
Skjønner det kan være vanskelig å sette seg i et klasserom med mange andre mennesker hver dag. Men det blir enklere etter som tiden går om du bare kommer over den verste tiden. Det er mulig det aldri vil bli noe du ser fram imot men det blir lettere. (selv nå når jeg er mer eller mindre frisk kan jeg ikke sitte inne hjemme i mer en 3 dager før jeg kommer meg ut til å se folk for da blir det vanskeligere og vanskeligere å gå ut døra)
Da blir det også etterhvert lettere å holde konsentrasjonen på undervisningen og det blir lettere å lære og følge opp lekser.

Om du sliter med å få til hvordan man skal gjøre ting så snakk med læreren du kan ta det litt før eller når timen er ferdig slik at læreren vet du trenger ekstra hjelp det er det de er der for tross alt. Du kan jo også ta det opp mens timen foregår om det ikke er tavleundervisning men regner med at du helst ikke vil trekke oppmerksomheten til deg.

Du sier du ikke vet hva du skal ha fagene til, vel de er gode å ha om du bestemmer deg senere for å studere, ellers må du jo begynne med de på nytt. Og skulle du ikke få bruk for de, hva har du tapt?
Hva kommer du ellers til å gjøre med dette året?

Gir du deg vil det være enda en ting du ikke klarte, som du kan banke inn i ditt eget hodet at du ikke er god nok fordi du ikke fikk til.
Noe du kan bruke mot deg selv og gjøre det enda vanskeligere å prøve noe annet neste gang.
Ta deg selv i øra og vær sta si at jeg lar ikke meg selv gi opp etter under en mnd.
Snakk med læreren og få hjelp til å forstå hvordan du skal gjøre ting. Kan hende det er lettere en du tror bare du får riktig veiledning.
Men læreren vet ikke at du trenger den om du ikke ber om det.


Avatar

Re: vurdere å slutte

sep 11 2012 - 17:23
jo jeg vet at det ikke er bortkastet..men måte er det jo det...
tenker bare at jeg heller skulle vært hjemme på heimplassen, siden jeg sliter veldig.....og de andre som kjenner meg/behandler/ og til og med nav-dama sa det..........at jeg burde få hjelp fra psykiatrien..siden jeg bare ikke går ut og ikke har bare sosial angst.
det er vansklig for meg med relasjoner. gruer og takler ikke møte de samme personene igjen..vet at det å tvinge seg...
men føler blikket fester seg..og at liksom tvangstanken.
andre folk merker nok på meg at jeg ser eller glor veldig mye..avslører mitt kroppspråk. redd det går utover andre folk også..som gutter har jeg veldig vanskligheter med.., og jeg redd det går utover dem..har en tendens til å legge merke til noen der.
for jeg går og tenker hele tiden og grubler hele tida..

-jeg har snakka med læreren. han sa at han skulle være med meg veien til å ikke stryke i norsken..
jeg syntes det hørtes så vansklig ut..for jeg har aldri vært noe spesielt flink, og ikke i skriving..da blir det liksom, stopp/en slags sperre...det jeg fyktet for var at jeg var redd for å sitte fast i skrivinga..siden det er lenge siden jeg har sittet med det..og motivasjonen er som halvhjertet bare...

-jeg tenker om jeg skulle valgt livet hjemme: der andre tjener penger..lever ett enkelt liv, skaffer seg bil.. ja må jo ikke ha utdanning, for å ha godt liv. får seg kjæreste(noe som er en relevant verdi) og drikker/fester hver helg,har det morro.men jeg vet jo at jeg ville hatt problemer med å komme meg ut siden mange har flytta/og jeg vet hvor vanskelig det var før..da jeg bodde hjemme, fordi jeg hadde problemer sosialt, og ikke visste hvor jeg skulle gå/møte folk..(da jeg var 20-21), prøvd så mye gjennom nav, og var mye bare hjemmesitting/hjemmeværende...
ikke var fornøyd med nav, drømte om annet liv..jeg ble gal og sprø tilslutt over ikke møte folk.. og kjenner når jeg er hjemme/både i somerferien, at jeg blir psykisk knekt etter 3-4 dager i strekk ja...
for jeg kommer jo fra bygda..har verken venner hjemme, som jeg kan besøke til..annet enn slekt..men har jo lite kontakt med de også.
så er det også stresset jeg har irkoppen konstant..hvor jeg blir så overstressa, og aldri finner noe ro..eneste roen jeg får/finner er hjemme heim....men blir lei av å traske hjemme md faren min..for vi går lite overens.
jeg kjenner jo på helsa at stresset ikke er noe godt...å ha....når jeg sykler ut....
og gått ned i vekt skikkelig..er jo som en tynn strek bare.

jeg har gått hele sommeren spekulert hva jeg skal gjøre...
tenker jo litt på økonomien også.
Tenker på at jeg vil ha enklere liv, kjøpt meg bil...pusha meg å gått mere ut når jeg var hjemme..har hatt mange lyst å flytte heim..
når jeg ikke finner tryygheten her...
men tenker selv til meg selv...jeg er livredd for at ting blir som før', da jeg bodde hjemme. vil jo ikke tilbake til livet jeg hadde før.
men innstiller på meg selv at jeg skal gå ut mere, hvis jeg flytter heim..men så blir det ikke sånn likvl er jeg redd/og tenker at bil blir det jo ikke med første før jeg har spart en del...
og har jo følt meg avvist når jeg bodde hjemme om å få til venner. vet jo ikke av noen. og hun ene har jeg glemt for lenge siden siden hun aldri ga noe tilbake eller spurte om noe.

også har jeg bare gått 1 år her i større plassen og ikke gjort noenting.
kom til en gård i 2 dager i uka..som vil si at det var ingenting.
og nå som jeg har begynt vet at det kanskje er dumt å slutte, heller prøve å stå i ting..for jeg vet jeg har prøvd mye gjennom nav og ikke fungert... og jeg er lei av hoppe at og fram.
Jeg har tenkt selv..kanskje angrer jeg?om jeg slutter...og gir meg..
at jeg ikke må gi opp så lett.....for jeg hadde bestemt meg,.men så angret jeg for jeg kjente at det å bli gående hjemme 3-4-5 dager og mer til flere mnder takler jeg ikke..blir man sjuk av...på annen måte.

kjenner at jeg har en vilje/kraft i meg som vil fortsette å kjempe..

men samtidig ønska jeg hadde en trygghet rundt meg siden jeg sliter sånn, i trygge omgivelser.
kjenner at jeg blir stuck, men samtidig trygt å være hjemme..og at det er godt liksom...

jeg har ikke trivdes her i lille byn', siden det er like vanskelig å få til noe nettverk..siden jeg verken jobber.
skolen er bare kun 2 dager i uka..voksenopplæring, på kveldstid..men på dagene blir det bare kjedelig...ingenting å gjøre!!!.
men så må man jo trives på plassen også!!..

det jeg mente med å bli frisk er å få hjelp av dps. og at jeg må bli flinkere å eksponere meg hjemme hvor jeg har tryggheten, og å bli frisk..prioritere andre ting..bare det ved å forholde seg til andre folk..og endre mitt tankesett...bli flinkere til å kommunisere med folk..

for jeg er ikke der idag at jeg kan være ut i arbeid..
og trygge omgivelser er jo, for at man ikke skal gjøre noe galt..siden det er lett å skli ut...og havne i feile situasjoner.

men tenker også på at jeg skal gå 2år her..fordi jeg tar bare kun 2 fag.
og enda da har jeg ingen utdannelse..men man behøver jo ikke utdannelse for å ha ett godt liv''...klart vil jeg ha det...men tenker også på at jeg har ett roligere liv hjemme...ikke så stressende.

jeg vet ikke hva jeg skal bli for noe...og ikke tenker å velge noe der kommunikasjon står i fokus..eller med folk.

jeg burde jo bli frisk.-.før jeg egentlig fortsetter..til og med forrige behandler har sagt det.
Avatar

Re: vurdere å slutte

sep 12 2012 - 08:34
Skole er ikke viktig.

Men du må kunne lese og skrive skikkelig.

Jeg er usikker på hvordan du leser her inne, for det virker ikke som du tar mange av rådene du får til deg.

Jeg syntes du burde flyttet til trondheim som jeg har sagt før, hvor det er mange folk.. hvor du kanskje kan få deg en liten omgangskrets..

Om du kan skaffe deg en ordentlig jobb, samme hva du gjør.. så kan du det. Å da trenger du ikke skole, om du kan helt ærlig si du er fornøyd med en slik situasjon.

Jeg syntes ikke det er noe galt i slikt, om personen er fornøyd med det. Det trengs ikke så mye her i livet.. Du trenger ikke kjøpe alt det nyeste som kommer, eller spise middag ute 3 ganger i uken..
Holder fint med å kjøpe mat, lage selv.. Ha en brukt bil, isteden for en helt ny en.

Litt mindre leilighet/bosted i steden for en svær villa..
Materalistiske ting bringer deg ikke varende lykke.

Jeg trodde du hadde sluttet på skolen.. å flyttet hjem.

Jeg syntes personlig det er bra du fortsetter, å håper du klarer få opp konsentrasjonen når du skal lese ting. Men det er bare bra om du faktisk har lyst til å ta litt mer utdannelse.

Uansett, bare litt småtanker og kommentarer fra meg.
Lykke til!
Avatar

Re: vurdere å slutte

sep 12 2012 - 14:44
Når jeg lever på nav...vil jeg ikke ha noe spesielt god råd..til bruktbil engang, så lenge jeg bor på hybel/eller betaler leie..
hvis jeg skulle ha flytta heim så hadde jeg kunne klart å spart opp litt til en bil..som kan ta noen mnder, ca 4-5 mnder.

-jeg ville jo ha utdanning så jeg kunne ha hatt en del råd.
en leilighet, jeg trives best på landet. jeg klarer ikke bo i en by..der husene står tett i tett. Jeg trives der det er rolig, stille, avslappende.
men fort at det blir ensomt i lengden etter par uker..så da viktig å komme seg ut.

nå er det slik at behandleren min vil legge meg inn..og det vil jeg ikke:,(
jeg vil ikke gå der folk går rundt omkring hele tiden og der det blir lite privatliv!.

jeg føler jeg står opp i en dum situasjon, ting er så urettferdig.

jeg må jo gå 3 år til, uansett når jeg er ferdig om 2år og velger ta generell studiekompentansen.

jeg har lyst flytte heim,.fordi jeg kjenner meg utbrent og utslitt av å slite, og kjempe..... men vil jo ikke da bli lagt in.

jeg har aldri drømt om å spise ut 3 ganger i uka..jeg sparer veldig når jeg er på hybelen, og spiser lite.. hadd vært greit om jeg kunne fått ett lite hus og en brukt bil ja..men drømmer om å kunne reise en del..men det forbli jo en drøm..

vet at ting ikke kan kjøpe lykke. men det er bare bullshit.Man kan jo reise, og være med på ting da...om man har mere penger.
men klart heller fattig og lykkelig,enn rik og ulykkelig.
men ingen hadde sagt nei om dem hadde vunnet lotto?

nei problemene blir med meg på lasset..uansett hvor jeg flytter.
man kan jo ikke rømme fra angsten sin. og man blir ikke noe mere utadvendt eller mere sosial... det er jo innvendig problemene sitter.

jeg innser jo det kunne vært morsomt å bodd i tronheim.fordi jeg liker byen mye bedre og syns den er finere, mere ting som skjer.
Og syns aldri denne lille byen kommer til å bli noe perle* akkurat(kan kalle det ett høl)'.
jeg funnet ut at jeg må finne roen i meg selv.., og at jeg ikke liker bråk og støy i en by...blir stresset.

bare hadde hatt noen venner hjemme, jeg kunne besøkt..hatt en bil, en grei jobb..og tjent selv.. så hadde jeg vært fornøyd.må vel innfinne meg at jeg aldri kommer til å bli noe millionær akkurat. men hadde vært enklere med penger å kunne skaffet seg ett lite hus.

-jobb klarer jeg ikke skaffe meg selv, for jeg er bare ikks i stand,både nav sier jeg ikke kan bare hoppe rett ut i det..man kan ikke ta store steg i gangen. jeg klarer knapt å snakke i tlf..og jeg har lite selvtllit så
nei.
Men vet at ved skole kanskje hjulpa meg komme meg ut,..og da hadde jeg hatt noe fast å gå til. men det er jo det at jeg mister motivasjon veldig og at det er ganske tungt...og kjedelig sitte med stoffet/faget..og når jeg står fast er det vanskelig..
og helsa mi svikter, jeg vil så gjerne..men blir dødssliten av å sykle til skolen/ut, og presse meg hardt.
jeg ee hjelpeløs akkurat nå...for jeg vil ikke bli lagt in :,( :,( :,(



Avatar

Re: vurdere å slutte

sep 18 2012 - 17:06
Hei :)

Dette høres kanskje rart ut..hehe. Skaff deg en hund. Hvis du har så mye tid til overs, kan det kanskje gå? Da MÅ du ut hver dag og det er utrolig sosialt å møte andre som er ute og går tur med hunden sin. Og så får du verdens mest trofaste venn som alltid blir like glad for å se deg.

Jeg kan desverre ikke ha hund selv for øyeblikket :( Men jeg fikk råd om dette fra ei eldre dame som også har slitt i mange år og jeg syns det var et godt råd for meg. Kanskje kan det være det for deg også? Om du går på dressurkurs med en valp, vil du jo treffe mange folk, helt naturlig :) Du vil også erfare at du klarer å ta vare på et levende vesen og det gir masse selvtillit.

Oppsøk selvhjelpsgrupper og snakk med andre som er i samme situasjon som deg, ansikt til ansikt. Jeg vet det høres skummelt ut, men man må eksponere seg for og konfrontere sin frykt.

Til sist vil jeg bare si at det er ikke så skummelt å bli innlagt på "galehuset" ,som jeg kaller det (selvironi og galgenhumor kommer man langt med). Om du legger deg inn frivillig, har du mange rettigheter og du kan skrive deg ut når du vil. Du kan ikke bli tvangsinnlagt hvis du ikke er en fare for deg selv eller andre, dvs, at noen mener at du er det. Du har eget rom og mulighet for å trekke deg tilbake. Det kan være en fin mulighet til å sosialisere og treffe folk som er litt i samme båt som deg, men dette avhenger av avdelingen du kommer til. Snakk med psykologen din om steder og kanskje kan du besøke et sted og se hvordan det er der. Er man innlagt frivillig, kan du gå ut og sikkert få fulgt opp noe skole. Og den bør du ikke slutte med. Du sliter og har det vondt, men du har klart å komme deg så langt at du har startet på en utdanning. Det er veldig godt gjort, mange som ikke klarer det engang.

Nå vet jeg ikke så mye om din historie, jeg ville bare gi noen gode råd som jeg vet har hjulpet for meg og andre. Håper jeg ikke fornærmer deg, for det er ikke meningen. Alle fortjener å ha det bra :)

Helt til sist en liten observasjon fra mitt eget liv; jo mer jeg forteller meg selv at jeg er sliten, jo mindre energi får jeg. Så jeg har "hjernevasket" meg selv til å si det motsatte. Det virker, man får mer energi. Må bare passe på at jeg ikke blir helt hyper og glemmer å slappe av, for det trengs også innimellom.

Klem til deg og lykke til videre :)




Til forsiden