Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

voldtatt, frisk, voldtatt!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

voldtatt, frisk, voldtatt!

nov 18 2011 - 00:17
Dette skriver jeg rett og slett kun på grunnlag av at jeg trenger og få det ut av systemet akkurat nå.

har slitt lenge med depresjon, angst, og problemer i forrholdt til mat. Alt startet da jeg første gang ble voldtatt i Oktiber 2007. Jeg stengte allt inne, snakket ikke med noen om det, prøvde å glemme.. igjenn rett over nyttår 2008 traff jeg voldtektsmannen min på en fest, visste jo godt hvem han var, vi pleide jo å være venner. jeg ble så opprørt at jeg gikk hjem fra festen, en gåtur på rundt 1 time.

Jeg flyttet så hjem til hjembyen min, ting ble ikke noe bedre, jeg fikk raseriutfall, angstannfall, prøvde å ta livet av meg opp til flere ganger, drakk mye pga depresjon, skv folk vekk og isolerte meg. Etter ett års tid ble jeg nærmest tvunget til å snakke med noen etter en uheldig hendelse. Tiden gikk sakte men sikkert, je bynnte å få livet på rett kjør, jeg skadet meg ikke lengre, drakk ikke like mye, depresjonen ble bedre, og jeg sluttet å gå til psykolog.

så igjenn, natt til 13 Februar i år var jeg med noen venner, vi dro på byen og koste oss. Allt som skulle til var en tur innom toalettet før jeg ble dyttet inn i en av båsene og voldtatt, husker ikke særlig mye fra den kvelden, var i sjokk! dette skal jo ikke skje i en så liten by! I panikk hadde jeg dradd meg meg veske og jakke, sprunke ut av lokalet og til nærmeste personer jeg visste jeg kunne stole på, politiet. Jeg prøvde å bable ut hva som hadde skjedd og ba om hjelp, jeg ble kjørt til sykehuset for en full undersøkelse.

Det tok ikke lange tiden før både mamma, pappa og typen også var på sykehuset. Jeg følte meg skitten,fæl, som om dette aldri ville gå over, som om jeg aldri kunne fortsette med livet mitt som normalt! I ettertid var jeg sykemeldt i 2mnd+ jeg isolerte meg igjen, bynnte på nytt hos psykolog, prøvde å få livet på rett kjør..

Jeg sa til psykologen at ting gikk bedre, jeg var ikke deprimert lengre og jeg følte arbeidet hos psykologen var ferdig. Men det var ikke sant. Jeg har igjenn flyttet fra den byen jeg ble voldtatt i, prøver å starte på ny, en plass hvor folk ikke vet hva som har skjedd, en plass hvor jeg ikke blir sedd på med samme blikk som hjemme.

Jeg føler meg fortsatt deprimert, er bare blitt flinkere til å skjule det, såver lite om nettene, gå på skole og jobb er ett ork, jeg gråter ofte uten grunn og har fådd angstannfall midt i byen. Ingen av vennene mine vet om dette, typen tror jeg er frisk igjen, samme gjør foreldrene mine.. Jeg vet ikke råd lengre, det er slitsomt å leve i denne situasjonen, men jeg akter ikke å gi opp.
Avatar

Re: voldtatt, frisk, voldtatt!

nov 18 2011 - 11:18
Jeg vil råde deg til å være ærlig mot alle.

Om du ikke klarer å komme over det alene, om du ikke får det bra av deg selv.
Så hjelper det ingenting at andre tror du har det bra.
Det gjør det bare værre for deg selv.


Jeg vil råde deg til å være helt ærlig, si ifra til kjæreste først, om det er lettest. Få noen du kan snakke med, som en psykolog, eller noen som har vært gjennom noe av det samme, og kommet over det.

Du har jo vært svært uheldig som har opplevd dette flere ganger..
Men da vet du at du er sterk nok til å komme over det i allefall, prøv å huske tilbake hvordan du klarte det sist, hvilken ting som virket positivt, og hva som ikke hjalp.
Avatar

Re: voldtatt, frisk, voldtatt!

des 4 2011 - 13:02
Har blitt voldatt mange ganger. Det er ein sjokkopplevelse uten like. Du kan iallefall trøste deg med at du har fått medsinsk oppfølgning og ikkje fekk med deg skjønnsykdommer på kjøpet. Håper det for din del. har du anmeldt dette?

Håper du har ein veldig forståelsesfull kjæreste. or din egen del er det viktig å sei i fra at du ikkje er komen over dette. Frykt for at det skal skje på nytt er veldig uutholdelig i lengden og å gi tillit til andre personer blir veldig vanskelig. Alt som du relaterer til voldtektene kan bli vanskelig for deg. Det er i allefall min erfaring. Bra du gjekk i fra den festen- seier til deg!
Avatar

Re: voldtatt, frisk, voldtatt!

des 4 2011 - 17:22
annmeldte det ja, de fant DNA spor, jeg var inne til avhør, samt ett par andre stykker, vennene mine som var med på byen den kvelden og noen misstenkte. Men de kom ikke så langt med det desværre. Foreldrene mine vurderte å gå ut med at den som kom med et spor i riktig retning som gjorde at gjærningsmannen ble tatt skulle få en dusør, alså en pengesum på 10 000,- men politiet ville ikke gå med på det i frykt for at etterforskningen skulle få alt for mange forskjellige vinkler, og de ikke skulle ha noe konkret og gå ut fra.

Føler ikke at det var så mye nytte å annmelde det, marerittene er der fortsatt, fyrn går fortsatt fritt i gatene.

Advokaten min søkte om oppreisning, noe som også var relativt unødvendig, kommer støtt og stadig brev i postkassen med en oppdatering, en oppdatering som hele tiden minner meg på om det som skjedde... "/
Til forsiden