Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

trist

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

trist

mars 20 2012 - 16:19
i går så fikk jeg vite at nabomannen døde, han var bare rundt 50-60 år. kjente han ikke så veldig godt, men viste jo hvem det var. bor på et meget lite sted hvor alle veit av hverandre liksom. også fikk jeg også vite i går at to andre (som var gamle da) hadde dødt for ikke så veldig lenge siden (får ikke med meg slike ting uten at noen forteller meg det, da jeg nå bor på skolen, og ikke hjemme). dette har da tydeligvis gått veldig inn på meg uten at jeg viste det. i dag så begynte jeg å tenke på at det faktisk like så godt kunne vært bestefar som døde i går, han er eldre enn han som døde også. og det er noe jeg da i dag har tenkt masse på og er redd for at skjer. for det er veldig mange rundt i kommunene jeg bor som har dødt fortiden. så dette har da tydeligvis gått veldig inn på meg, og i dag så er jeg vær skikkelig irritert. folk har mast på meg og til vanlig så blir jeg veldig stresset og slik, og om jeg føler at folk blir sinte/irriterte på meg, så blir jeg veldig usikker. og egentlig litt redd, og trekker meg da tilbake. i sta nå så spurte jeg om en ting, ang noe på skolen, også virket det som hun ene som svarte meg ble irritert fordi jeg spurte og svarte ikke skikkelig, og da spurte jeg om hun ikke bare kunne fortelle meg det, for jeg husket det ikke. også sier hun det samme om igjen og virker veldig sur på meg, og da blir jeg veldig usikker selv, og sier (ja kanskje med en litt kvass stemme) at det bare kunne være det samme om de ikke ville si det til meg, og da ble hun skikkelig sur på meg (har aldri sett henne slik) og ettersom jeg da att på til han en meget dårlig dag, så ble jeg skikkelig lei meg og gikk på rommet mitt, og sitter nå å gråter. vil ikke at de få vennene jeg har skal være sur på meg. ønsker bare at noen kunne vist litt mer om meg, men det er ingen her som veit noen ting om meg. ikke en gang de jeg går med. for de er ikke så gode venner at jeg kan fortelle de slike ting. så nå skal egentlig jeg og ei anna ei gjøre en ting på en oppgave vi har på skolen. om 10 minutter. men har ikke lyst. vil bare være aleine. men må vell gjøre det. virke som jeg har det så bra og slik. er bare dritt lei av å late som alt er bra og slik, når det overhode ikke er det.

sry for et rotete innlegg. måtte bare få det ut på en måte.
Avatar

Re: trist

mars 20 2012 - 18:35
Du må ikke være så redd for å være deg selv på godt og vondt. Det vil gjøre mange andre mer komfortable rundt deg også og vil trolig åpne opp for en del mer.

Det er ikke alle en trenger å fortelle alt til, men det er greit å gi litt lys på enkelte ting slik at en ikke ender opp misforstått hele tiden. Mange er satt der de er og vil ikke forandre seg for deg før du forandrer deg for dem. Det er en bakvendt metode for en som er litt ekstra sensitiv, men dessverre er dette noe vi er nødt til å gå igjennom for å bryte ut av fengselet som vi stenger oss selv inne i.

Har du en dårlig dag så er det bedre å fortelle det. En trenger ikke legge frem hele livshistorien. Litt hjelper utrolig mye og kan gi folk litt mer slakk i forhold til den spenningen som oppstår mellom mennesker når det er noe som ikke stemmer. Er ikke sikker på om du er en av dem som kan føle og ta på dette, men er du det så vet du hvor ubehagelig det er når du kjenner en ting og ser en annen.
Til forsiden