Hei


Jeg har et stor problem.


Jeg er en voksen mann...Jeg sliter med depresjon (i flere år, sluttet med medisiner for 1 år siden), i tillegg dobbel kjærlighetssorg som har holdt på i 6 måneder nå. Har rast ned 20kg i vekt i 1 år. Siste uken har jeg igjen fått problemer med å spise. Sover dårlig, knusende følelser, blitt fullstendig passiv, avhengig av facebook ifm eks-venninner som jeg fortsatt har kontakt med (ikke lurt, jeg vet det :-) ).


Har store problemer med å ta vare på meg selv, rett og slett; det begynner å bli som jeg holder på med sakte selvmord...Det er flau som bare det; ingen som vet det...


Det er grusom, men jeg føler egentlig at jeg må bli innlagt...Jeg har bodd på DPS-avlastning 1 gang før pga depresjon, i 2008, men avlastningstilbudet finnes ikke lenger her i Oslo, tror jeg...


Jeg vet jeg er nødt til å gå til fastlegen neste uke, hvis jeg tørr...Så jeg ihvertfall kan begynne med cipralex igjen...


Jeg lurer bare på...Er dette alvorlig nok til å bli innlagt? Eller holder det med medisiner og evt psykisk helse arbeider fra bydelen?


Håper det er noen som kan hjelpe meg litt...Takk.

Høres ut som du har vært gjennom mye vanskelig. Kan kjenne meg igjen i følelsen av å ikke ta vare på seg selv, knusende følelser og passivitet og en slags "avhengighet" til noe som ikke nødvendigvis er bra for deg.
Bor i Trondhjem selv, så vet ikke helt om tilbudene er lik over hele landet, selv om de bør være det..
Jeg hadde iallefall en flink fastlege som fikk meg i kontakt med lavterskel psykiatri(DPS). Der fikk jeg en samtale med psyk.sykepleier og psykolog og psykiater. Jeg ville bare ha medisiner, var ikke klar for noe annet.
Men fikk tilbud om innleggelse og jevnlige behandling.
Vil jo tro at det finnes noe lignende i Oslo også.
Ønsker det beste for deg!

Tusen takk for svar, Fjellblomst:-)

Jeg er, eller var egentlig, også først og fremst interessert i medisiner, men da har jeg fortsatt et problem med å spise osv...
Det viser seg nok når jeg snakker med fastlegen min; det blir nok en helliste med problemer; interessant også med en evt samtale på DPS...

Jeg vet heldigvis fra før at det kommer til å bli bedre etterhvert; bare nå de første 1,2-4 ukene;...jeg er bare forvirret og litt redd :-) blitt konfrontert med mye som har gått galt i livet mitt...