Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

snakke

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

snakke

april 9 2012 - 13:09
hei. jeg har nå vært å snakke med en lærer noen ganger, og det er fint, føler jeg kan stole på han og slik. men men jeg får ikke snakket noe spesielt. er liksom noe som stopper meg i å snakke, det går ikke, uansett hva jeg prøver og bestemmer meg for, det jeg bestemmer meg for, klarer jeg også som regel, men ikke dette. uansett hvor mye jeg bestemmer meg for at jeg skal klare å snakke, så klarer jeg det ikke. har også vært snakk om at jeg burde dra til fastlegen min, og gjøre så jeg kunne fått snakket med en psykolog, men da sa jeg at jeg ikke viste, for jeg tør ikke det. er liksom ikke noe for meg, også sa han at også på de fleste skoler, så er det lærere jeg kan snakke med om slikt, men at jeg da måtte snakke og fortelle, noe som han sa at jeg ikke var så flink til (og det veit jeg jo selv), også nå slutter jeg snart på den skolen jeg går på, og da har jeg igjen ingen å snakke med.

men det som egentlig var spørsmålet mitt var, hvordan jeg kan få snakket og fortalt om problemene mine. det er veldig mye personlige problemer. og hjemme og følelser og slik, og jeg har egentlig veldig vanskelig for å sette ord på det. og ja, alle sier at jeg kan skrive et brev og gi, men det er ikke aktuelt for meg, det er et bra forslag for de det fungerer for, men jeg får meg ikke til å gjøre det. noen som har noen gode ideer ? blir veldig glad for alle tips :)
Avatar

Re: snakke

april 9 2012 - 15:53
snakk med fastlegen om å få gå til BUP, vet ikke helt det der med aldersgrense og sånt, men om du spør fastlegen kan den gi deg gode forslag :)
Avatar

Re: snakke

april 9 2012 - 16:51
jeg er snart 20. og bup er opp til 18 år. gikk der noen ganger før. men sluttet for mange år siden. jeg kunne ønske jeg kunne snakket med fastlegen min, men tør ikke :/
Avatar

Re: snakke

april 9 2012 - 22:52
Sånt kan være ei vond kneik å komme over. Hva med å begynne med å fortelle hva du synes er vanskelig, så kan dere snakke litt rundt hvorfor du føler det slik. Er det f.eks. hvordan reaksjon du vil få du frykter? Redd for ikke å bli tatt seriøst? Ett sted må man alltid starte, og da med det man opplever som minst skummelt. F.eks. kan det være å snakke om hvordan du ønsker å bli møtt, hvordan dere kan gjøre det trygt rundt det å ta opp vanskelige saker. Noen trenger tid på slikt.

Å gå til legen er ofte vanskelig, har legeskrekk sjøl. Jeg synes det kan hjelpe å ha følge av en jeg føler meg noenlunde trygg på. Hva med læreren din?

Evt. kan du jo skrive ut innlegget ditt, hvor du godt beskriver hva du tenker og opplever så vanskelig. Håper på en eller annen måte du kan få hjelp! Psykologhjelp får man enten ved voksenpsykiatrisk poliklinikk, eller ved å oppsøke en privatpraktiserende. Noen har såkalt driftsavtale så du ikke betaler skjorta av deg, men opp til egenandelstaket for frikort.
Avatar

Re: snakke

april 10 2012 - 01:29
takk for bra og utfyllende svar :)

ja er ikke så lett. jeg veit egentlig ikke helt hva jeg frykter. er bare ikke meg å snakke om meg på en måte. men er vell kanskje frykten for hvordan jeg blir møtt med det. og slikt.
bare det å snakke med andre som jeg stoler på (venner) er også vanskelig.

har ingen jeg event kunne tatt med meg, da jeg ikke klarer å fortelle det til mamma en gang, så hun veit det ikke.

jeg har utsatt slike ting i flere år, og det er vell slik at jo mer du utsetter ting, jo vanskeligere blir det, og jo mere tenker en på det. men er så vanskelig med tanke på skole også, for jeg bor bare hjemme i feriene blant annet. også nå skal jeg igjen bytte skole (fra fhs til høgskole), så jeg har liksom ikke noe fast bosted over lengre tid (adressen min er hjemme her), men må jo nesten flytte hvor den skolen jeg skal gå på er og slik. så det blir veldig vanskelig og avansert.

jeg snakket med en psykolog når jeg var yngre 12-13 år. men det ble det heller ikke noe ut av, da jeg selv ikke ønsket det, og ikke klarte det. så jeg satt der og sa ingen ting. bare trekte på skuldrene. det er også veldig lite jeg husker fra de samtalene. men ihvertfall så ga psykologen meg opp, fordi jeg aldri svarte. så det ble bare med noen få ganger.
Til forsiden