lenge har livet mitt vært ett helvette, jeg har hatt angst, depresjon, tvangstanker og mye annet faenskap.....skolen har vært ett helvette, jeg har ofte kommet hjem drittsur og knust lamper og andre ting.....som ikke det har vært frustrerende nok drikker pappa mye og krangler på meg for alt som har godt galt i livet hans.....nå har jeg angst for å begynne på en ny skole, hva skal jeg si til vennene mine? alle kommer vell til tro at jeg er svak eller noe.......men idag har jeg realisert noe, nå som jeg har kastet alle de ødelagde tingene, blader, kontroller og mye annet, realiserte jeg at jeg ødela minner fra barndommen min....det skal ikke være slik, for meg var barndommen min mitt eget syria......jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre, jeg er i en ekistensiell krise

ta kontakt med psykolog!!

Du må få hjelp med problemene på et eller annet vis, snakk med noen du har tillit til, kansje helsesøster i kommunen. Ønsker deg lykke til.