Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

selvmords tanker?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

selvmords tanker?

okt 4 2013 - 02:44
Jeg lurer på når eventuelle selvmordtanker blir sett på som reele og farlige?

bare tanker om å dø uten planlegging?
tanker om å dø og hvordan men uten plan om å gjennomføre?
eller blir det ikke sett på som en ordentlig fare før noen faktisk planlegger og gjennomføre?
Avatar

hei du

okt 4 2013 - 11:44
jeg vil si at det er veldig individuelt fra hvem du møter. hvordan tankene er. og hvordan du eventuelt legger de frem til en person. familie og folk rundt deg vil nok ta det veldig på alvor om de vet du tenker på det. men jeg er erfart at helsepersonell tar slikt veldig lite på alvor. men så klart. spørs hvem du møter på der. selv har jeg ofte møtt på de som ikke bryr seg. de som ikke tar deg på alvor. jeg har kunne stått å sagt til en lege at legen må hjelpe meg, ellers så tar jeg livet mitt. og blitt ledd av og sendt hjem. jeg har også tatt overdose, havnet på sykehuset. et par dager etterpå sagt at tankene om å ville dø er like store. også blitt sendt rett hjem igjen. men jeg har også møtt på de som blir bekymret om jeg forteller at jeg vil dø. også har jeg møtt på de et par dager etter overdose, som skulle vurdere meg, og sagt at tankene på å dø fortsatt er like store, og blitt innlagt på akuttpsyk både frivillig og tvang fra min side.

så som du ser. så er det veldig vanskelig å vite. da folk tar det forskjellig. men uansett. om du har slike tanker, vil jeg på det sterkeste anbefale deg å ta dette opp med legen din. få legen til å ta en vurdering. også håper jeg at du blir henvist til psykiatrien om du ikke allerede er kommet dit. være 100% ærlig med hva du sier. og la de finne ut hva som er best for deg.

masse lykke til :)
Avatar

Ja si det....

okt 5 2013 - 18:50
For min egen del....
Blir jeg bekymret når nåtid og fortid koliderer for mye....
Men jeg er kronisk suisidal så om tanker og planer hadde vært ufalsgivende så hadde jeg jo ikke ropt annet en ulv.....
Som sakt er det utrolig individuelt.....
Som pårørende hadde jeg blitt utrolig bekymret for en veldig bedring i psyke..... Det tolker jeg ofte som en bedring kun for menesker ikke skal være bekymret lenger slik at mulighetene kan gjenomfres.....
Men vil si om du syns tanker og følelser er slitsome på grena til altopsalukene så må det hjelp til av noe slag....
Avatar

selvmords tanker?

okt 23 2013 - 15:30
Jeg er også kronisk suicidal. Behandleren min sier a så lenge det bare er tanker så er det ikke farlig, selv om det skal tas alvorlig. Men det er når det er gått over til planer, dato fastsatt og slikt som er bekymringsfullt. Men ja, det varierer veldig fra lege til lege eller behandlere hva de tar alvorlig. Som det er blitt skrevet her tidligere så er det mange som bare sender en hjem selv om en har selvmordstanker, til og med etter at en har tatt en od.
Jeg har og blandede opplevelser med dette. Nå har jeg vært innlagt i seks år så jeg har jo alltid vært innenfor psykiatrien når disse selvmordplanene har kommet. Men jeg var innlagt på dps og ble videreført til psykiatrisk sykehus når det var på det verste og planene var klare. Andre ganger når jeg har sagt jeg har suicidale tanker så har de ikke gjort noe med det. Frustrerende for for meg så er det like reelt som det er når jeg har planer. Føler liksom en ikke blir hørt og det bare blir dysset ned.
Avatar

frk stormfull

okt 24 2013 - 01:56
Ja. Er kipt når en virkelig ikke tar en seriøst. Jeg har fortalt planene mine. Omtrent datoen. Og hva jeg skulle. Og dagen etter ble jeg sendt hjem. Eller en påbegynnende od. Jeg kontakter legevakt for å unngå en ukontrollert od. Får beskjeden at akutteamet ringer. Meg dagen etter. Og han spør "greit" jeg svarer "om jeg lever så" med gråten i øyekroken. Går gråtende ut. Ned til brua. Mamma får meg vekk derfra. Fortsetter overdosen. Og et psr timer etterpå er det intensiven. Ingen bryr seg. Desverre. Men ikke bli skremt nå av mine vonde historier. Oppsøk hjelp. Har også fine opplevelser. Hvor jeg har blitt innlagt. Og virkelig møtt noen som hører på meg. Og forstår. Er bare det at de ofte ee sykepleiere. Og får ikke gjort stort.
Stå på. Forlang det du føler er riktig. Ikke gi deg. Dere alle har krav på hjelpen dere føler dere trenger
Til forsiden