alt raser sammen. jeg har mange ganger sagt at jeg er sliten. enda mer sliten enn noen gang. men denne gangen mener jeg det. jeg har aldri før noen gang vært så sliten. alt raser sammen rundt meg. og jeg klarer knapt å stå på mine egne bein. de skjelver under meg. er gele. kramper i hele kroppen. kroppen knuter seg. hver lille sene og muskel knyter seg godt sammen, og hater meg. det å stå på mine egne bein, er en stor kamp i seg selv. jeg vet ikke hvordan jeg skal klare mer. må opp på jobb i morgen. klokka 6 må jeg opp. men vet ikke hvordan jeg skal klare det. kroppen kjemper så mye i mot, at jeg blir møtt av en enorm vegg av betong, som ikke vil flytte seg. jeg dytter den fremfor meg, en betongvegg på mangfoldige tonn. vet ikke hvordan jeg skal overleve.

noen som har noen tips?

Har ikke vært borti noe sånt før, men hørtes ikke noe godt ut :/ Jeg har kanskje ikke så mange tips heller, men trur nok jeg kanskje ville lagt for å slappe av litt og fått sove litt, men det er sikkert ikke så lett.

takk for at du viser at du bryr deg. og joda. kunne jo bare lagt meg ned å sove. men har en hund som forventer en del. samt andre ting som er forventet av meg, og nei. det er ikke bare å legge seg ned å sove. desverre. jeg klarer ikke helt det desverre. men takk for at du svarte :)

Da blir det ikke så lett, og veit at det kan være vanskelig å slappe av eller sove også.
Hyggelig at du satte pris på det da :)