Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

psykisk syk og pårørende

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

psykisk syk og pårørende

mars 30 2014 - 08:34
Min situasjon her og nå.

Jeg har vært syk, mye depprimert igjennom barn, ungdom og mitt voksne liv. Jeg har snakket med psykologer og psykiatere. Jeg har blitt medisinert og tatt av medisiner. Jeg har fått diagnoser.
Deppresiv
PTSD
og nå sist Bipolar 2

Jeg vet ikke hva jeg er, men vanskelig det har livet vært uten tvil.


Kort background:
Jeg har en far som er alkoholiker og en mor som er psykisk syk. PTSD og bipolar 2.
Dessverre så har det seg sånn at de fortsatt er gift. Etter min mening burde de nok gått fra hverandre for tja, 15 år siden hvertfall.

Mamma har trua med å gå fra pappa flere ganger, maaaaange ganger. Ofte sagt at hvis ikke ditt eller datt skjer så er det over. Men hun har aldri gått.

Jeg fikk en telefon fra min bror her en dag. Der han fortalte at han hadde vært ute på natta sammen med politiet og lett etter min mor som hadde gått hjemmefra midt på natta etter en liten diskusjon med min far. Min far hadde gått for å drikke seg drita og merket ikke at hun hadde gått før to timer senere.

Hun ble funnet på et skjær, sittende i vannet. Hun var gjennomfrosset. Hun har nå bestemt seg for å gå fra pappa, og denne gangen, så kan det nesten virke som at det kan skje. Jeg var å hentet henne dagen etter det skjedde.

Hun har vært hos meg nå i to dager. Pappa er fortvila og desperat etter å få mamma tilbake. Han har aldri opplevd at hun har gjort noe ut av truslene sine. Han bruker alle knep om samvittighet mot henne. Og alt er selvfølgelig hennes feil.

Jeg vet jeg har mine egne grenser å passe på. Jeg burde trekke en grense for å passe på meg selv. Men hvor går den grensa når det handler om mine foreldre? Familie er alt.. men om jeg blir sykere? Om mine deppresive perioder blir trukket frem? Hvordan holder jeg meg sammen for å støtte de begge? Jeg har en bror oppe i dette, og han gjør alt han kan han også.. men jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal få dette til å fungere. Hvordan jeg jeg holde mitt hode over vann, samtidig som jeg holder mamma sitt over og pappa?

Jeg er redd for livene til begge mine foreldre, og mener at de mulighens burde vært tvangsinnlagt begge to. Det kommer ikke til å skje i helgen, men på mandag er det legebesøk, og jeg skal holde mine foreldre i hånda. Som jeg alltid har gjort…

Skulle tro at når man var 30 så var det ikke mine foreldre sine hender jeg skulle holde hos legen...
Til forsiden