Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

presset til å bruke ritalin pga ADD som endte til et missbruk.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

presset til å bruke ritalin pga ADD som endte til et missbruk.

jan 18 2014 - 10:09
Hei, laget akkuratt en bruker fordi eg ville fortelle hvordan ritalin sakte men sikkert ble et stort problem for meg og se hva folk hadde å si osv...

Jeg har som liten fått diagnosen ADD og sliter litt i hverdagen.
Jeg er nå 21 år, arbeidsløs og bor hjemme...

Jeg har slitt med konsentrasjonen helt siden jeg var på barneskolen. Jeg har alltid vert den som tullet og lagde bråk i klasserommet. Jeg slet alltid veldig med lekser og diverse. på Ungdomskolen så fikk jeg ikke så veldig gode karakterer, lå vel på 3 gjennomsnittlig, men nokk om det.

Jeg mistet jobben min i desember 2012 og startet 2013 arbeidsløs. jeg bodde fortiden i en kjellerleilighet som jeg leide av mine besteforeldre. jeg slet/sliter med å gjøre hverdagslige ting som f.eks rydde og åpne brev/betale brev og prioriterte/prioriterer de viktige tingene aller minst. så en dag i mars/april begynte min mor å mase om at hun ville jeg skulle begynne å bruke ritalin for å se om det hjalp. Fordi jeg brukt noe lignende greier på ungdomskolen en liten mnd ca og ble helt asosial,nervøs hele tiden og snakket ikke med noen (kun når jeg brukte dette) så hadde jeg ikke særlig lyst og nektet lenge. så en dag så samlet mor min, stefar min, besteforeldrene mine og min tante seg og gruppet seg sammen og sa at eg skulle begynne på ritalin for å se om de hjalp meg til å få orden på live mitt og skaffe meg en jobb ellers ble jeg kastet ut av leiligheten. Det var jo ikke akkuratt noe jeg var glad for og var nære på å bryte sammen i tårer der jeg satt med familien mot meg. Etter mye mas så orket jeg ikke mer og gikk med på å prøve ritalin.
Det var ikke før i november jeg fikk første resept. Fram til da hadde jeg allerede klart å få en jobb i april og miste den igjen i slutten av september og flyttet hjem til mor min pga mindre utgifter. jeg sporte om å vente til jeg hadde fått en ny jobb slik at jeg hadde på plass rytmene i dagen før jeg startet men det var ikke greit fordi de ville se om de kunne hjelpe i hverdagen. så en dag i slutten av november/starten på desember 2013 begynte jeg å bruke ritalinen (10mg tabeletter). Jeg skulle egentlig begynne med 10 mg per dag noen dager og så 20mg og 30mg for å trappe meg opp til den daglige dosen som var på 40mg per dag. jeg leste litt på nettet på ritalin og så det sto at viss du knuste den til pulver og sniffa den så våknet du opp og ble full av energi øyeblikkelig. Jeg tenkte "hva skader de å prøve me en tabelett" siden jeg hadde jo planlagt å ta resten normalt så ca kl 04 tok jeg første tabelett fordi jeg skulle på jobbintervju kl 08 og var redd for å sovne. 20 min etter knuste jeg en tabelett til, kl 07 knuste jeg vel 2 stk og en i 10 tiden vel. Allerede da startet noe som endte med ett missbruk som gikk litt utav kontroll. Ettersom dagene gikk tok jeg mer og mer og økte dosen jevnlig. Jeg sluttet totalt å såve og spise. jeg kunne lett være våken 2-4 døyn i strekk og spiste kun 1 gang til dagen. ofte gikk jeg flere dager uten noe mat i det hele. jeg begynte å få talevansker, datt ofte ut av samtalen å glemte helt hva vi/jeg snakket om, klarte ikke fokusere på noe, klarte ikke gå på en bein linje, og glemte diverse ting som jeg kunne fra før som f.eks hvordan jeg satte bilen i "revers" eller tok på vindusviskere osv. Ettersom dagene gikk kom jeg opp på 100-150 mg per dag. 21 desember overnatta jeg hos en kompis sammen med noen venner jeg ikke hadde sett på lenge. Den kvelden klarte jeg å ta en kraftig overdose. jeg hadde ikke hatt noe søvn siden den 19 og heller ikke spist noe form for mat, kun fått i meg veske og ritalin. Jeg pakka med meg ett brett med ritalin og pcn min og reise bort i 18 tiden. (ett brett inneholder 20 tabeletter) jeg hadde jo allerede tatt ritalinen jevlig, 1-2 stk hver 1-3 time og forsatte i den rytmen til søndags mårning den 22 desember. innen klokken 08 hadde jeg trykka/sniffa i meg hele brettet jevnlig over kvelden/natta og måtte kjøre hjem kl 10. Hadde tatt rundt 30-40 tabeletter innen 24 timer og var utrolig skjelven å hadde veldig høy puls og bryst smerter. Jeg hadde jo bare brukt "medisinen" ca 3 uker til nå så kroppen var ikke vandt til høye doser. Da jeg reiste meg fra sofaen så var det like før jeg gikk i bakken, men jeg klarte å komme meg ut døra og inn i bilen. jeg startet bilen og begynte å kjøre (han bor ca 30-40 min ifra meg og ganske "øde"). Jeg merket fort at jeg slet utrolig med å fokusere med øyene og måtte konsentrere veldig for å klare å se "normalt" (jeg bruker ikke briller/linser). så etter jeg hadde kjørt i ca 2 min så kjente jeg at jeg måtte spy og kjørte med en gang til siden (heldigvis hadde jeg akkuratt kommet til en øde grusparkeringsplass). jeg hoppet ut av bilen og begynte å brekke meg og spydde opp magesyre. Jeg hadde jo sniffet alle tabelettene så de kunne ikke komme opp. Når jeg endelig var "ferdig" så satte jeg meg inn i bilen og følte meg helt tom for all energi. Jeg husket en jente hadde blitt hentet av ambulanse etter å ha tatt en dose på ca 30 tabeletter, Mens jeg satt der så begynte tårene å komma og jeg tenkte over hvor dum jeg hadde vert som tok så mange og som sniffet de, da er det jo ingen mulighet for å ta stoffet ut av kroppen. Akkuratt da var jeg litt redd og tenkte at dette kunne være slutten på meg. jeg snakka med noen på telefonen som sa at jeg måtte kontakte lege øyeblikkelig men jeg turte ikke fordi jeg var redd det kom til å slå negativt tilbake på meg. jeg satt der vel i en halv time før jeg startet bilen og kjørte hjem. Da jeg kom hjem drakk jeg litt melk for å få en liten form for næring i kroppen før jeg la meg til å såve. Da var klokken rundt 11-12 tiden. Min mor hadde visst prøvd å vekke meg noen timer etterpå men fikk ikke noe kontakt med meg. i 23 tiden våknet jeg, var fremdeles like dårlig og like ustabil når jeg gikk, jeg tok et par skiver og la meg i senga etterpå. jeg våknet vel i 16 tiden neste dag, følte meg litt bedre i formen og fikk i meg litt mer mat, la meg igjenn og såv videre til neste mårning. Det tok noen dager før jeg ble helt fin i formen igjen. Etter det så bestemte jeg meg for å slutte å ta ritalinen siden jeg så hvor gale det hadde blitt. Men det gikk ikke mer enn 4 dager ca før fristelsen ble for stor og begynte å ta tabeletter igjenn. som vanlig så økte jeg dosen daglig. På nyttårsaften hadde vi familieselskap hjemme og jeg så frem til det. Når det var tid for mat, satte familien og slekta seg ned rundt ett langbord og nesten øyeblikkelig begynte noen av de som var med å presse meg til å begynne på ritalinen å kommentere. jeg hadde til da gått ned ca 15-20 kg å var nede på 50 kg kroppsvekt. Først var det at jeg KOM til å få anoraksia og så var de kommentarer på at jeg var så ekstremt tynn og at de likte meg sånn jeg var før når jeg var trent og bedre form osv sov.. normalt så tar jeg meg ikke nært av noe negativt fra noen men da hadde jeg ikke hatt noe søvn på et par døyn + de var min nærmeste familie som kommenterte, høyt og åpent midt i selskapet så jeg tok meg veldig nært av det og det var veldig ubehagelig. så for å klare å holde "maska" noen få sekunder lenger så skrev jeg på en sms til min mor, som satt rett på siden av meg og sporte hvor bilnøkklene var. Hun så hvordan jeg slet og svarte, jeg sprang ned til bilen mens tårene begynte å trille og kjørte til en tom parkeringsplass der ingen kunne se meg og brøt sammen fullstendig. Jeg tok opp telefonen og ringte til en venn som hadde et par dager tidligere sakt at viss jeg slet med noe så var det bare å ringe så skulle han ta seg tid til å snakke. Når jeg hadde klart å samle meg igjenn så fikk jeg en telefon av en av mine tanter som med en gang så at noe ikke var som det skulle. jeg snakket vel nesten en time med henne men fortalte ikke noe om hvor høyt forbruket mitt på ritalin hadde blitt men låfte å fortelle henne alt snart. 7 jannuar var jeg inne på en "kontroll", da skulle jeg egentlig kun brukt ca 60-80 tabeletter av 200 men hadde allerede brukt opp hele eska på 200 stk. der snakka jeg med dama som ga meg ritalinen og fortalte hvordan ting var, selvfølgelig så turte jeg ikke være ærlig så jeg sa at alt var bra. min mor møtte også på dette møte for å prøve å forhindre at jeg skulle få mer ritalin, men "legen" tok det ikke så veldig serriøst. hun skrev ut 3 måneders forbruk til meg. men denne gangen var det 40mg kapsler (jeg åpnet de, knuste innholde og sniffet det også) som jeg kun skulle ta max 1 per dag der en "boks" inneholdt 30 kapsler hver (fikk 3 bokser). men siden jeg hadde blitt så avhengig som jeg var så brukte jeg opp et månedsforbruk på 4 dager. jeg var selv klar over at jeg hadde et stort problem, at jeg var veldig avhengig og at de ødela mye for meg. jeg ble plutselig veldig motivert til å slutte og innså at jeg trengte hjelp så i uke 2 sa jeg til 2 personer at viss jeg fortsatt tok ritalin etter uka var over skulle de ta det og kaste det slik jeg ikke hadde mer igjen. En av dagene den uka skulle jeg reise meg, jeg måtte bli støtta så jeg ikke skulle gå i bakken. jeg kom meg til vasken der jeg sto i ca 5 min samtidig som jeg fikk noen brekkninger, men etter litt kom jeg meg bort til senga og sovna med samme følelse som å sovne med stigende alkohol rus. Lørdag den 11 jannuar 2014 tok jeg en ny overdose, i 14 tiden prøvde jeg å ringe legevakta slik det hørtes ut som jeg ringte og var bekymra for en venn, men jeg fikk ikke svar på det jeg ville. så jeg venta noen timer og fortsatte å ta mer. Totalt tok jeg ca 15 ganger daglig dose på 24 timer fram til 09 søndags morgen. jeg hadde avtalt med en venn som var klar over forbruket mitt om at jeg skulle være med han lørdag - søndag pga det var ingen hjemme hos meg. rundt 06 tiden søndags morgen ringte jeg 113 fra mobilen til kompisen min og fortalte mengden jeg hadde tatt og at jeg hadde bryst smerter osv, plutselig sporte en mann hvor jeg befant meg, han sporet samtalen og sporte om det var adressen ( som selvfølgelig var riktig) så svarte jeg "umm..." og la på røret, fordi jeg var redd jeg eventuelt kunne bli straffet med f.eks bot eller verre pga missbruk av resept og alle problemene jeg ville få etterpå fordi det hadde blitt ett missbruk. Søndags morgen rundt 10 tiden ringte jeg anonym rus-telefon og snakka litt med de og ble anbefalt til å ringe gift-telefonen som var åpen hele døgnet. Jeg ringte de og fortalte situasjonen men de sa jeg skulle ringe legevakten pga de ikke hadde tid til å svare. så i 2 tiden fikk jeg noen til å ringe legevakta på vegne av meg og pga jeg ikke skulle få problemer med legen viss de ikke var så gale siden de er pliktige til å informere din fastlege om sånt. Legevakta ba om opplysninger om meg pga de ville sette opp en time med en gang for undersøkelse pga mengden var farlig og brystsmertene kunne være antydning på hjerteinfarkt. Da ringte jeg selv inn "på vegne av samme person" for å høre det med egne ører og fra ett annet synspunkt og ga de opplysningene for å sette opp timen, og tilslutt sa at de var meg det dreide seg om. Jeg reiste ned og fikk undersøkt det meste som var å undersøke og ble sendt til akutt avdelinga på sykehuset. Der ble jeg liggende fra søndag - tirsdag. Sykehuset prøvde å få plass på et avrusing-senter slik at jeg ikke skulle få problemer å slutte på ritalin ettesom dosene hadde kommet opp i over 200mg daglig. men sentere ville ikke ta imot meg.

Dette skjedde altså for en uke siden nå og jeg angrer på at jeg lot det gå så langt som det gjorde. Jeg fortalte min morfar alt på tirsdag og min mor og stefar på onsdag. familien min har aldri vert den typen som forteller om problemene sine så hver gang noen i familien min sporte hvordan jeg hadde det så svarte jeg at alt var bra, når jeg egentlig hadde det jævelig. Denne uka begynte ting å bli bedre og jeg spiser og sover bra og er på vei opp i vekt igjenn.

jeg har merket lysten etter mer de siste dagene og idag/igår ble lysten for stor og jeg tok litt. Håper bare at jeg klarer å slutte helt selv om jeg vet jeg har mer som kan hentes ut på resepten.

Ville bare fortelle min historie (som fortsatt pågår) og hvordan ting sakte men sikkert ble mer og mer utav kontroll og var nære på gå virkelig gale.




Avatar

<3

feb 7 2014 - 23:45
Det var sterkt å lese...
Men veldig godt å høre at du er på bedringens vri!
Ønsker deg masse lykke til :)
Til forsiden