Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

normalt?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

normalt?

des 1 2011 - 12:16
Jeg blir så provosert av mennesker som hele tiden skal fremme sine meninger på en måte som får andre til å føle seg uhørt.
Sånne personer som sier noe,mener noe, ytrer noe og mener at ingen andre kan ha rett.
For meg er sånne mennesker uvitende, ignorante og de må jo slite med veldig dårlig selvinnsikt og generellt respekt for andre mennesker og seg selv.
Jeg føler også at den type menneske som er helt uintressert i å endre seg eller bøye seg litt for andre umulig kan tenke realistisk, de må jo leve inne i sin egen lille boble hvor alt dreier seg om dem.
For min del så er det viktig å la andre ytre seg og få lov til å være seg selv,respektere det de sier og kanskje kunne endre meningen sin fordi man er åpen for at andre kan ha en mening som kanskje er "bedre".Skulle ønske at alle bare kunne våkne opp, godta andres meninger og ikke fordomsdømme eller hindre dem i å være sin egen person.
Det samme gjelder for utseende, det plager meg selvfølgelig mest.. Jeg husker jeg spurte en i familien min (et barn) om hva som hadde gjort henne mest glad, og hvem person hun hadde møtt om hun kunne møtt hvem hun ville. Svaret var å møte kongen og dronningen osv.. Jeg spurte hvorfor? Jo, fordi de hadde mye penger. Og da jeg så på tv med henne og søsteren hennes så var ikke fokuset hva de gjorde på tv, men hvor pene de var, og hvor viktig det er å være pen. Disse jentene er under 10 år. Da jeg var 10 år tenkte jeg ikke engang på hvordan jeg så ut, jeg lekte, var i stallen, var skitten, hadde rufsete hår, jeg brydde meg iallefall ikke på hvor viktig det var å være rik og pen.
Og hvor får de det fra? Jo, fra moren sin. Når du har en ung mamma med silikon og trynet fullt av make-up, da er det ikke rart at du blir utseende fiksert. Men er det ikke foreldrenes jobb å få barna til å forstå at dette ikke er det viktige i livet?
Jeg er ikke en gammel sur kjerring, jeg er en ung jente, så det er ikke som om jeg ikke følger med på hva som skjer i "de unges verden" . Men det at foreldre ikke setter seg ned med barna sine og forteller/forklarer dem at utseende og penger ikke er alt her i verden er for meg helt ubegripelig. Tenker de ikke på hva sånn tankegang fører til i senere tid?

Altså, nå så er de jo bortskjemte drittunger som krever at alles øyne er på dem.
Men hva skjer når de blir 13-14 ?
De kan se ned på andre på dems alder som ikke ser like bra ut, er tynne, pene eller har de riktige klærne.
De kan blir veldig kravstore, tro at alt dreier seg om dem. Og den innstillingen er enda verre hos en 14-15-16 åring enn hos en f.eks 6 åring.
Syns jeg da, jeg mener absolutt ikke at dette er rett, men det er sånn jeg føler .
Og når jeg blir fortalt av noen at ting jeg gjør, sier, føler, mener osv. ikke er normalt så merker jeg faktisk at jeg bli litt sint, jeg blir frustrert.
Fordi at den personen som sier det mener jo at det er utrolig viktig å være normal. Så, om denne personen er moren til disse jentene som er så utseende fiksert, og disse jentene fortsetter med samme innstilling til livet til og med tenårene, så vil jo fort det som er normalt i f.eks media være viktig for disse jentene.
Da snakker man fort om spiseforstyrrelser og generelt untseende fiksering i mye større grad enn da de var si 6 år.
Og da tenker jeg bare; fy faen for en utrolig kjedelig, firkanta og ikke for å snakke om ødleggende måte å leve på.. ?
Men samtidig så blir jeg utrolig irritert, jeg tenker at hvordan er det mulig at det å være normal er så utrolig viktig, altså.. For all del, som voksen person kan du gjøre akkurat hva du vil når det kommer til egne meninger, tro så mye du vil på at det å være normal omtrent er en lov som for all del ikke må brytes. Men det å gi et barn den tankegangen vil jo på alle måter begrense barnet i utviklingen sin, vil det ikke?
Avatar

Re: normalt?

des 1 2011 - 12:39
Begrepet normalt er veldig omfattende og det er også i konstant forandring. Hva som er normalt for den ene kan være unormalt for den andre. Begge kan være innenfor normalen likevel. Definisjonen er opp til hver enkelt i stor grad og her preger miljø hvordan en oppfatter det.

Når man blir mer klar over årsak/sammenheng så er det ikke lenger vesentlig hva som er normalt eller ikke for en velger da mer selv hva som passer for egen utvikling.
Til forsiden