Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte eller hva jeg skal si. det er så utrolig mye men blir helt stum. Det er så mye jeg vil si men ingen som vil høre, ingen som bryr seg og ingen som forstår. og ikke vet jeg hvordan jeg skal formulere meg.

Jeg er en jente som liker å ha ting å gjøre. Jeg hater sommer fordi da har jeg ikke skole og det er alltid usikkert hva som skjer til høsten. Sommer har vært en vanskelig periode for meg de siste årene. Jeg er bare hjemme, har ikke noe å gjøre, ingen venner å finne på noe med, og ekstremt mye tid for meg selv hvor jeg tenker mye. Det er helt feil, sommer en en tid man skal slappe av, ta en pause og nyte livet. Men hva med oss som ikke klarer å nyte livet. eller kanskje man rett og slett ikke har råd til å reise bort.

i år har jeg prøvd å gjøre noe. jeg er på jakt etter jobb og prøver å holde meg opptatt med det. Men hvor mye og hvor lenge kan jeg holde på med det? Tar en tur innom finn hver dag men jeg kan jo ikke gjøre mer enn det,

Jeg kjøpte meg en malebok med forskjellige mønstre som man kan fargelegge. Jeg tenke at dette kan være en fin måte å distrahere meg selv på. En dag da jeg satt med denne boka og fargeblyantene utover skrivebordet innså jeg hvor slitsomt dette var. Noe så lite? Noe så enkelt? hvordan kan noe så simpelt være så slitsomt og utmattende?
Dersom jeg hadde kjøpt meg en bok med tegneseriefigurer eller noe sånt. Hadde jeg ikke trengt å tenke. Fordi da vet man jo hvordan det skal se ut og hvilke farger man skal bruke. Men i dette tilfellet må jeg bestemme selv. Jeg må ta avgjørelser. Det er jeg som er sjefen. Det er noe jeg syns er utrolig vanskelig. Det er nettopp derfor dette ble så slitsomt for meg. Jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre. De valgene jeg tar avgjør hvordan det ser ut til slutt. Jeg ble rett og slett overveldet over hvor mye ansvar jeg fikk. hva om det ble stygt? jeg er jo en idiot som ikke engang klarer å fargelege

Noe så lite kan bety så mye. Når man er 3 år og går i barnehagen tror jeg at man tegner og fargelegger veldig mye. Jeg har en niese på 4 år som elsker prinsesser og hun har en sånn prinsessebok hun pleier å fargelegge i. Jeg har sett at henne kan ta hvilken som helst farge og bestemme at dette er sånn ansiktet skal se ut. Men for meg så blir det helt feil. Et ansikt er jo ikke blått, eller grønt eller hva det måtte være. Jeg tenker ikke at henne gjør feil. Men mer at jeg ikke hadde klart det.

Det er rart, er det ikke? hvordan sånne småting kan få en til å tenke så mye. Hvordan helt vanlige hverdagslige ting kan virke så umulige og utmattende. Jeg har tenkt veldig mye på dette i ettertid. Jeg bare klarer ikke å skjønne hvordan noe så enkelt kan påvirke meg så mye.

Fantastisk formulert! Du treffer spiker'n på hodet!

Uff, ja. Kjenner meg godt igjen. Værste året mitt var da jeg strøk på eksamen og ventet på svar på andreforsøket mitt like før sommeren. Strøk selvfølgelig på den også, men bestod så vidt når jeg klaget på karakteren. En av de lengste somrene jeg har hatt :P Men det var no det.

Det værste som fins når man har det dårlig er å ikke ha noe å gjøre på. Begynte på jobb igjen mandag og det er nesten en lettelse. Mange gruer seg nok til å begynne igjen, men ikke jeg. Den delen jeg er mest rastløs hele året er sommerferien. Ingenting å gjøre, sjeldent noen å være med.

Se om du finner noen her inne? Garantert noen andre som kjeder seg også :)