Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

narsissistisk samboer???

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

narsissistisk samboer???

nov 4 2016 - 15:33

jonoh2830 nov 03 2016 - 17:37


Jeg er en mann på noen og førti som har en samboer som er ti år ynger enn meg. Vi ble sammen for ca 10 år siden. Jeg fikk egentlig en litt vond følelse for forholdet med en gang vi ble sammen, men trodde dette ville "gå seg til". Vi fant stadig vekk på morsomme ting i sammen, men allikevel hadde jeg en følelse av at ikke alt var som det skulle. Hun begynte å bli mer og mer passiv aggresiv. Det var så finurlig utført at til å begynne med tenkte jeg ikke noe særlig over det. Hvis jeg reiste og besøkte mine foreldre, så fikk jeg høre i en litt "spøkefull" tone at jeg var en mammadalt, selv om hun selv pratet med sine foreldre stort sett hver dag. Når jeg snakket med vennene mine, var det alltid noe feil med dem. (De var stort sett idioter alle sammen). Noe som førte til liten og ingen kontakt med dem. Når jeg vasket huset, var det alltid spørsmål om jeg virkelig hadde vasket her og der. Og når jeg svarte ja, var svaret at jeg hadde nok det, det var bare ikke så lett å se. Selvfølgelig med et avvæpnende smil om munnen. Når jeg laget middag til henne, så var beskjeden at hun kunne jo ikke spise dette for hun gikk på lavkarbo diett, selv om hun kvelden i forveien hadde satt til livs store mengder chips, sjokolade og brus. Hun klager på sko som står i gangen, som hun mener ikke står der de skal, mens hun selv kan sette skoene akkurat der det passer henne. Det er klaging på at jeg ikke setter inn i oppvaskmaskina, noe jeg gjør stort sett hver gang jeg har spist, mens hun aldri setter inn fat og glass og når jeg påpeker det sier hun at det er straff for å vise meg hvor irriterende det er når det ikke blir gjort. Hun setter ikke maten og melken tilbake i kjøleskapet etter at hun har spist og sier at dette gjør jeg også når jeg lager mat, selv om jeg vet at jeg alltid setter inn maten etter meg. Dette gjør meg fryktelig usikker og jeg tar meg i å tenke om det hun sier stemmer selv om jeg vet at jeg har rett. Hun jobber skiftarbeid og derfor sover hun mye på dagen etter nattskift, men hun fortsetter å sove til langt på dag når hun har fri også. Jeg tok dette opp med henne for jeg synes det er slitsomt å liste meg rundt i huset og ikke få gjort noe husarbeid fordi jeg må ta hensyn til hennes søvnbehov (hun kan ligge i sengen til klokka to-tre når hun har fri). Etter at jeg tok dette opp med henne har klokka blitt både fem og seks på ettermiddagen før hun står opp. Og når hun først står opp skylder hun på meg som ikke har vekket henne. Av og til blir jeg forbanna og kjefter og smeller litt, men da er det min feil som ikke tar tingene opp med henne etter hvert som de dukker opp, men hvis jeg skulle gjort det, hadde jeg jo ikke gjort noe annet enn å ta opp problemene mine. Til jul og bursdager klager hun på at hun bare får gaver til huset, selv om hun stort sett bare får gaver som er personlige. Jeg har kjøpt designsko og vesker, smykker og mye annet, (jeg har aldri kjøpt noe til huset til henne). Som hevn for disse "husgavene" fikk jeg et sengesett og et par håndklær fra ikea til bursdagen min. Jeg pleier aldri å bry meg noe særlig om å få gaver(det er kjekkere å gi) men, når hun gir meg gaver for å demonstrere at hun ikke bryr seg, da blir jeg lei meg. For da er det kun for å være jævlig. Alt som går galt er alltid min feil. Hun inrømmer aldri en feil. og hvis det er hennes feil, er det min feil allikevel. Og et voldsomt raseri hvis hun ikke kan gi andre skylden. Hun utviser og et voldsomt sinne mot foreldrene når vi besøker dem. Akkurat som om alt foreldrene sier og gjør irriterer vettet av henne. Har spurt henne om dette, men hun sier det er noe galt med min familie som sjelden krangler Det er tusen andre ting jeg kunne skrevet om, for dette pågår hele tiden hver dag. Dette virker sikkert ikke som noe "big deal" for dem som aldri har opplevd det, men når det pågår hver bidige dag i flere år, blir det helt uutholdelig. Dette har ført til at jeg er skikkelig nedkjørt og nervøs. har angst og føler meg litt paranoid, og veldig veldig trist. Jeg har sagt til henne at nå er det slutt og at jeg flytter ut. Så nå sitter jeg her og gruer meg til hva slags jævelskap hun skal finne på for å straffe meg for å bryte med henne. For jævelskap blir det. Får kjempe tilbake så godt jeg kan. Takk for at du gadd å lese dette, selv om det ble mye lenger enn jeg hadde tenkt. Lykke til til andre som sliter med det samme. Stå på.
Avatar

forstår

nov 23 2016 - 01:14
Hei!
Jeg har nettopp flyttet fra en leilighet hvor jeg bodde med exen. Vi sloss en del og krangla VELDIG ofte. Mye ting som ble gjort "på trass" og for å være jævlig. Sånn skal det IKKE være, man gjør ikke sånn med folk man liksom skal være glad i, og ta vare på. Jeg syntes det er kjempefint at du tok deg motet til å slå opp med henne...Det tror jeg er viktig for din egen psyke. Jeg har også fått høre at alt er min skyld, liksom ...hvis det blir en uengihet, så er det min skyld som tolker det feil, eller min skyld fordi jeg følte noe som var teit osvosv. Mange ganger kan jo ting vært min feil, jeg er ikke perfekt, men jeg kjenner igjen å sitte igjen med den usikre følelsen på om følesene mine er sett og hørt, men føler heller at følelesenen mine blir brukt i mot meg..hvis du skjønner...jeg bor heldigvis ikke der lengre, og jeg er glad for at du heller ikke gjør det. Hun må jo ha hatt ett eller annet problem..og jeg håper virkelig ikke hun finner på noe dumt mot deg. Da får du i værste fall politianmelde henne. Selv om det kanskje er litt dramatisk for noen..jeg har selv aldri gjort det, fordi jeg har forstått hvor exen min kommer fra, forstått hans følelser osv....men i noen tilfeller kan det jo lønne seg å anmelde om det skulle bli skikkelig ille...
Til forsiden