Har man først fått inni hodet at ting er sånn og sånn, er det nesten umulig å forandre tenkesett. Det vet jeg godt. Jeg tenker feil sjøl, og har gjort det hele livet, og det hjelper heller ikke at andre sier til meg at jeg må tenke sånn og sånn, så blir alt bedre.
Så "gode råd" hjelper lite dessverre. Det er ikke sååå lett. (da hadde det jo ikke vært mange problemer...)
Det er lett å gi andre "gode råd". Men verre å leve etter egne "gode råd". Så du skal ikke tro at jeg er noe flinkere enn deg, for det er feil, jeg er helt elendig egentlig. Men jeg står på. Nekter å gi meg. Har håp om at ikke alt er forgjeves. Bærer på en drøm....

Det som er viktig i forhold til selvaksept og selvverd er å finne ut mer om HVORFOR man tenker som man gjør. Forstår man ikke valgene sine så vil det være vanskelig å se noe sammenheng.

Vi har internaliserte og eksternaliserte faktorer som spiller inn.

For min egen del så ligger lista så høyt at jeg vet 100% sikkert at den aldri kan nås. Bakgrunnen i dette er også at man flytter grensene selv om man går mot dem. Det hele utvikler seg til å bli en selvoppfyllende profeti. Så da er det meningsløst hva man synes siden det er hvorfor man er så redd for seg selv at man plasserer et eller annet ideal "der borte".

Man kan overstyre og gå igjennom mye. Som det nevnes er det vanskelig å snu rundt på skuta når man har seilt i samme retning så lenge man kan huske. Dog er det på ingen måte umulig å endre noe.

Hva som fungerer for den enkelte er individuelt. Det er viktig å huske. Vi kan si hva vi vil i beste mening, men endring kommer av ens egen forståelse av seg selv innenfra. Hva som kommer utenfra kan trigge utvikling eller motstand. I denne sammenhengen kan en fort se at det å utfordre tankesett kan føre til at det sementeres enda mer fordi problematikken ikke møtes på felles grunn og med gjensidig respekt.

På kollektivt plan ser vi dette i mange konflikter. Det fraktaliseres også ned til individuelle relasjoner og også i hvordan vi forholder oss til oss selv.




Den som sier livet er lett vandrer fortsatt rundt i tåka.. ;)
At det kan forenkles er nok et faktum da. Dog så handler det her også på hvilket plan man kan sette seg. I mange tilfeller er det problematisk å finne en fellesnevner som gjør at det blir "trygt". Problemet ligger også i tillit og hvor mye man er villig til å eksponere seg selv. Det handler mye om motivasjoner også her. Totaliteten av problematikken blir da veldig vanskelig å definere. Og ofte så føler man vel at det søkes svar mens svarene allerede er der. Å ta valget og steget er dog vanskelig når man står og stanger inn i veggen og nekter å snu seg.

Hva som kan gi motivasjon er også umulig å si. Inget menneske ønsker nok genuint å ha det vondt, så det blir jo fjernt å komme med en "vil du ikke ha det bedre?"
Selvklart vil man gjøre det som trengs, men det må skje på egne premisser, med egne steg og i egen hastighet. Da kommer de største forandringene som transformerer noe som er totalt forferdelig til noe som man kan møte med undring istedet selv om situasjonen rent teknisk sett ikke har forandret seg. Da først innser man at det ikke er situasjonen som gjør det fælt, men hvordan man forholder seg til den.

Dette gjenspeiler seg også i relasjonen man har til seg selv. Det er vanskelig å ha et objektivt syn på seg selv siden en alltid vil være styrt av en subjektiv opplevelse.
Endring av bevissthet er ingen enkel oppgave og det tar tid. Mye tid.. Man kan jo bli småsprø av mindre. :D

Det er verdt det da. Når man kommer langt nok så ser man at en kan regjere mer i sitt eget liv og begynne å ta tilbake makten.

ja. jeg er slik selv. jeg kan sitte i timesvis å snakke med en annen person som har det vondt, og komme med alle gode råd jeg kommer på. men jeg klarer ikke å leve etter de selv. så nei. det er ikke lett. men ja. en må vell bare prøve å kjempe videre.

så fint å lese det du skriver. jeg er veldig enig med deg. at folk kan vell komme med så mange gode råd en bare vil. men er ikke den som mottar rådene villig til å jobbe med de. og kanskje fremdeles møter det med mer frykt, enn spenning. så er det veldig vanskelig. en må vell bare ta initiativ selv når en føler seg klar. men desverre så er det mange som ikke forstår det. som du skriver. det nytter ikke å si "men vil du ikke bli bedre da?". for jo. så klart vil en det. men samtidig. Det er ikke bare å gjøre det å det å det. også blir en bedre. skulle ønske det var så lett. men desverre så er det ikke alle som tenker over at det er vanskelig. og da mener jeg venner/familie/hjelpeaperat, ja. hjelpeaparat, jeg har opplevd det. alt virker ofte så lett på måten de sier det på. men desverre. det er ikke så lett nei.

likte veldig godt det du skrev. ihvertfall det jeg klarte å få med meg. sliter litt med å henge med, og brukte evig lang tid på å lese det, så jeg skulle få med meg mest mulig. men jeg likte veldig godt det du skrev. og er veldig enig som sagt :)