Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

motivasjon

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

motivasjon

jan 30 2013 - 16:16
hei! jeg har drevet av og på med selvskading i 7,5 år. men værste har vært det siste året. i sommer fant jeg ut at jeg ikke kunna ha det slik, og bestemte meg for at jeg ville ha hjelp, jeg ville ikke skade meg noe mer, jeg ville ut fra dette H******* og jeg var motivert. jeg var en av de heldige som fikk hjelp raskt. og det begynte. men jeg måtte fort skifte behandler da jeg flyttet. og det ende med at det bare ble studierådgiveren på skolen. etterhvert ble jeg henvist til akutteamet, også ble jeg henvist til min nåværene behandler, og behandlingsopplegg. og på hele den tiden så var jeg veldig motivert, og ønsket å slutte. men så. nå de siste par månedene så har jeg merket at motivasjonen forsvinner, jeg føler at det blir et alt for stort press på meg, og at det uansett ikke går. jeg orker ikke, jeg tørr ikke. jeg er livredd. livredd for den dagen jeg står der uten selvskadinga, og må finne andre metoder for å få det bedre på. livredd for den dagen tryggheten min forsvinner, og jeg må våkne opp og ut i den store verden, ikke bare min lille egne verden. selvskadingen er nå blitt mye værre. og en uke uten noen legevakt, er en god uke. jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å få tilbake motivasjonen min til å bli "frisk", etter at jeg begynte å behandling har jo alt bare blitt mye værre, og har ikke merket noen forskjell/bedring i det hele tatt, heller motsatt, føler at alt er blitt mye værre. og jeg er i ferd med å gi opp alt.
Avatar

Noen ganger blir det verre før det blir bedre

feb 21 2013 - 09:42
Jeg syns det er utrolig bra av deg at du har bestemt deg for å slutte med selvskading.
Jeg forstår at du det er vanskelig, og at du har hatt en periode med hjelp og oppfølging.
Jeg syns ikke du skal gi opp. Det er jo noe i deg som ønsker å slutte med skadingen? Og den delen av deg bør du fortsette å høre på, for selvskading vil aldri kunne gjøre livet ditt så godt som det kan bli uten selvskading.
Noen ganger føles det verre før det blir bedre, og det er klart at motivasjonen kan være vanskelig å holde tak i da.
Men du har jo gjort noe riktig, ved å ta imot hjelp så langt.
Jeg har ingen kjempegode råd, annet enn å fortsette med behandling og ta imot hjelp, vær helt ærlig med behandleren din, og utfordre deg selv til å gjøre ting som du liker og være sammen med folk vil deg godt.

Avatar

ja...nei...jo...

feb 21 2013 - 16:29
jeg har jo litt lyst til å slutte med selvskadinga. jeg er lei av utallige ganger på legevakta for å sy. det gjør ikke bare vondt fysisk med tanke på bedøvelsen. men også vedig vondt psykisk. det å ligge der på benken med to personer over deg. det er noe av det mest nedverdigende jeg ihvertfall har opplevd (nesten). det er virkelig fælt. og spessielt om det er sykepleier/lege som bare er teit, og som det lyser "du er misslykket ut av". men samtidig så vil jeg ikke slutte. det har vært en del av meg i så mange år. min måte å takle livet på, min måte å overleve på. og om jeg skulle slutte, så er jeg redd for hva jeg finner på istede for kuttene. også er det skummelt å ikke skulle ha den tryggheten å flykte til. så jeg veit faktisk ikke om jeg vil slutte eller ikke. og om jeg bare skal gi opp behandlinga. for jeg har faktisk ikke tru på at det er behandlingen for mine problemer. men jeg veit ikke hva annet som kan hjelpe meg. det er faktisk vanskeligere enn det kan virke som.
Avatar

Å komme ut av det

feb 21 2013 - 19:08
Høres kansje litt rart ut dette.
Jeg vokste opp i et hjem hvor det var mye sjult skading.
Folk så det bare ikke.

Men ting stoppet da mine foreldre skilte seg og jeg flyttet med min mor. Men jeg hadde vært utsatt for noe så lenge at jeg på en måte ikke klarte meg uten, så da gikk jeg fra og være påført det til og påføre meg det selv. Jeg lette etter unskyldninger for og ikke stoppe og skade meg selv. Var altid noe som surret rundt oppi hode.

Men jeg klarte og bryte den onde sirkelen. Og det var to grunner til det. Den ene var at jeg skulle opereres, og da var jeg redd for at de skulle se noe, at det ikke var helt "normalt" det de så. Og det andre var at jeg så på det som en mulighet til og stoppe, det var en ny start på en måte.

No har det gått ca 4 år siden jeg skadet meg selv, men det er i tankene fortsatt. Og de tankene er så utrolig vanskelig og få gjort om til noe godt. Så jeg begynte og belønne meg selv, noen ganger bare en sjokolade. Og andre ganger frisør og faktisk et par ganger så gikk jeg så langt at jeg meldte meg på foto kurs.

Det jeg vil frem til er at du kan finne et alternativ, trenger ikke være så mye egentlig. Si f.eks til deg selv at når tankene kommer så finn det stedet inni deg som er trygt, og belønn deg selv.

Er sikkert ikke riktig eller fornuftig, men det er bare mine tanker.
Avatar

Tar tid å endre på...

feb 21 2013 - 21:50
Jeg støtter snifflers svar her, om at du kanskje kan finne et bedre alternativ enn å skade deg selv?
Kanskje belønne deg selv når du klarer å motstå, men også bli bevisst på hva som utløser trangen til å skade deg selv?
"Hva skjedde nå? Hva føler jeg? Hva skjer hvis jeg ikke skader meg nå?"
(Veldig typisk "psykolog" å spørre om, men ofte blir det jo utløst av noe).
Hvis det er spesielle ting/situasjoner som utløser trangen, så kanskje du kan finne måter å distrahere deg selv på... fins det noen situasjoner hvor du ikke tenker på å skade deg selv?
Forstår at det ikke er lett, og sånne mønstre tar ofte tid å snu...
Avatar

tusen takk for at dere gadd å svare meg!

feb 22 2013 - 11:07
Dt er dt jeg holder på å prøve, finne andre ting, men dt er vanskelig. Dt å belønne meg selv er vanskelig, da jeg ofte straffer meg også med selvskadinga, har jeg en bra dag, er dt kutt for å straffe dt, er en ond sirkel, vanskelig å gjøre noe med, men all beundring til deg som klarte å slutte
Avatar

Håper du klarer å komme deg ut av det

feb 22 2013 - 14:21
Ja, det er ikke lett...
Håper du klarer å komme deg ut av det, ingen fortjener å ha det vanskelig slik du har.
Vil også egentlig si, at en annen ting som kan hjelpe for mange; er å bruke tid på å hjelpe andre. Ikke nødvendigvis med samme problematikk, men med å være til hjelp og kjenne på at man er viktig og betyr mye for noen.
Enten man gjør en god jobb på arbeidsplassen, jobber som frivillig et sted, hjelper dyr, eldre eller folk som har det vanskelig...eller noe helt annet!
Men det er selvfølgelig opp til hver enkelt hva man vil og orker, kun en tanke jeg fikk.
Håper oppriktig at du får det bra :-)
Avatar

Syntes du skal være stolt

feb 22 2013 - 20:18
At du skriver til oss her inne og forteller om dette, det er jo en start på veien til og bli bedre og til slutt ikke drive med selvskading.
Så du skal være stolt over at du har tatt et skritt i riktig rettning.

Og så tenkte jeg at jeg skulle si at det er mange der ute som forstår deg, og det er mye hjelp og få. Jeg tror det at de som kan hjelpe deg med dette er noen som fastlegen kan henvise deg til.

Men hvis du ikke vil til fastlegen din, så kan du bytte fastlege. DEt kan man gjøre på internett. www.helsenorge.no Eller kontakt f.eks volvat eller helsestasjonen der du bor. Er ingen som trenger og vite noe som helst. Si det er vanskelig og at du trenger hjelp av f.eks DPS Du klarer nok dette :)

Jeg har selv gått på mestringskurs og i gruppe terapi i flere måneder, og skal nå inn i traumeterapi på DPS, og har aldri opplevd så stor forståelse for andres problemer, jeg ser frem til og begynne med terapien igjen. Den har gitt meg velgi mange gode ting. Det er ingen som dømmer, de snakker til deg, og lytter og de har sikkert hørt det meste allerede.

Til forsiden