Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

mindfullness

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

mindfullness

feb 7 2013 - 00:00
hei! jeg har startet i ei slik ferdighetstreningsgruppe som er bygd på mindfullness. det er 2 runder med mindfullness på hver gang det er gruppe og slikt. også har jeg en time med psykiater og en runde med gruppa i uka. jeg startet hos terapauten i november, og gruppa startet jeg i midten av januar. så har ikke holdt på så lenge, og alt er nytt. når jeg startet opp så hadde jeg masse motivasjon, og hadde bestemt meg for at dette skulle jeg klare, selvskadinga, og de sucidale tankene og handlingene skulle forsvinne. men.... nå merker jeg at jeg føler det går for fort. har flere ganger fått beskjed om at det ikke er galt av meg om jeg skader meg, det kommer ikke til å bli bra med en gang, og at ingen blir sinte på meg fordi, men samtidig føler jeg et voldsomt press på at jeg må forte meg å bli bra. forte meg å slutte med det, jeg føler de går alt for fort frem, jeg klarer ikke å henge med, å føler bare at de hjemmeoppgavene bare blir gjort halvveis, fordi jeg ikke skjønner det helt. men tørr ikke si det til psykiateren min. og samtidig føler jeg at alt har blitt mye værre. rett før jeg startet hos terapauten min i november var min første innleggelse på akutten, og etter det har jeg hatt 4 til på bare 3 små måneder. føler ikke at dette er helt normalt, og føler at jeg bare er blitt værre. turene til legevakta for å sy sårene er det blitt veldig mange av. og virker ikke som at det skal bli noe redusert i det, også føler jeg veldig skam de gangene jeg har vært innlagt, for hun terapauten får jo beskjed om det, og hun mener at jeg ikke har godt av innleggelser, og jeg får følelsen av å ha skuffet henne når jeg har vært innlagt, og føler en slags skam. og at jeg bare er enda mer misslykket da. men jeg skjønner henne jo, jeg føler at jeg bare blir enda dårligere av å være innlagt også, men samtidig så føler jeg meg trygg, og kan slappe helt av, og få fri noen dager uten å måtte ta ansvar for alt rundt meg selv helt selv.

er det flere som har merket at de føler seg dårligere etter å ha begynt i behandling? jeg merker at jeg er i ferd med å gi opp, men det kan jeg heller ikke, for jeg har skrevet kontrakt påa t jeg skal være med i gruppen frem til mai. men jeg veit ikke om jeg vil dette, veit ikke om jeg er klar for å slutte med min eneste "sikring" her i livet (altså selvskadinga), føler at det er det eineste jeg har kontroll på, føler at det blir litt som å sammenligne med en som klatrer i et fjell med tau, også får en beskjed om å kaste tauet ned, og klatre uten (klatrer da 90 grader rett opp/ned), det er jo skapt til å gå dårlig, da faller en, og det blir vondt. ser du hva jeg mener ?

men er det flere som har følt å bli værre etter at en har startet med behandling? har jeg valgt feil behandling ?
Avatar

..

feb 7 2013 - 08:18
Det er helt normalt å bli dårligere før man blir bedre.

Kan jo nevne eksempler som influensa, omgangssyke, avrusning av alkoholikere/narkomane/sukkeravhengige!
Du har de samme følelsene knyttet opp mot selvskading som de 2(3) sistnevnte, hvor handlingene foregår over lang tid..
Du har blitt vant til at selvskadingen hjelper, dette er noe du har overbevist deg selv om, så da er det sånn for deg.


Alle blir værre før de blir bedre, du må bare bite sammen og overbevise deg selv om at du klarer dette!

Jeg tror du klarer det!
Når du har blitt helt kvitt selvskadingen, eller føler deg klar for det, så start med en kampsport, og finn boksesekken å ta alt ut over den isteden.

Stå på!! :)
Avatar

ponderas :)

feb 7 2013 - 09:29
takk for at du gadd å ta deg tid til å svare meg :) det er bare det at før jeg startet i den behandlingen, så tenkte jeg at nå var jeg helt på bunnen, det gikk ikke ann å komme lengre ned, hadde allerede da planen klar for hva jeg skulle gjøre om det ikke ble noe bedring etterhvert. men det var vist en bunn til under den bunnen, som jeg selvfølgelig raste igjennom. og dette skjedde flere ganger tenker "nå er jeg på bunn, går ikke lengre ned", så faller jeg neimen ikke enda lengre ned, så nå er jeg veldig sliten, så skjønner ikke hvordan jeg skal klare å komme opp igjen, men det har kanskje noe med innstillina mi å gjøre også, jeg er litt skeptisk til hele greia med Mindfullness og det der. også er jeg redd, og akkurat nå kanskje litt motløs.
Avatar

hei :)

feb 7 2013 - 09:32
også skal det vell sies at jeg er en veldig utolmodig type når det gjelder slik. mot andre kan jeg være veldig tolmodig om jeg må, men eller er jeg ikke det, så når noe skal skje, må det skje nå, helst i går, og om det ikke går raskt nok, så er det bare å droppe det, for da går det ikke. snakk om å ikke ha tålmodighet da haha
Avatar

:)

feb 7 2013 - 11:26
Du får heller se på det som en mur på veien mot å bli bedre.
Ganske vanlig metafor det.

Du får bare ta løpefart å sparke ned den muren..

Men ja, det tar nok litt tid, og det er vanskelig.

Du må bryte helt med dine normale tankemønster, og finne en annen måte å takle motgang og vanskelige ting på.
Avatar

hm...

feb 12 2013 - 15:38
det er virkelig vanskelig å bryte mine gamle sikre, og trygge måter. jeg vil ikke gi slipp på de. er faktisk litt usikker på om jeg er klar for det. men samtidig så veit jeg at jeg må gjøre det. men usikker på om jeg faktisk vil det selv. og da blir det mye vanskeligere.
Til forsiden