Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

jeg vil ikke dø,jeg vil bare ikke leve

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

jeg vil ikke dø,jeg vil bare ikke leve

okt 13 2014 - 04:21
Ser at det her er patetisk, hadde aldri trodd jeg skulle sitte oppe kl 0345 på natta og skrive på et forum, det er bare ikke meg...
jeg har gått fra og være en sosial gutt til å stenge meg helt inne. Dystre tanker, noe jævlig depresjoner uten at jeg veit hvorfor..
Finner stadig på nye unnskyldinger for ikke å finne på noe med kompisene mine.
Har faktisk pågått noen år nå, og nå orker jeg ikke mer...


men det er ikke et ord om hjelp. Det er kanskje bare det at jeg har lyst til at noen skal vite og få en slags grunn. Rart, for ingen som leser det her veit hvem jeg er
Veit ikke helt hvorfor eller hva grunnen er til at jeg skriver her er for noe, men tror kanskje det kan være at fordi ingen av mine venner eller min familie veit hva jeg sliter med.

Hadde vel egentlig avsluttet livet mitt for en stund siden hadde det ikke vært for mine 2 søstre. Utrolig glad i de og barna dems..
selvmord er jo en jævla egoistisk måte å avslutte livet sitt på.
ihvertfall når jeg egentlig ikke har noe grunn til det.
Er det noe synd på meg? nei, du bor i verdens rikeste land og du kan få all den hjelp du trenger bare du spør om det!
Jeg har så sinnsykt respekt med de menneskene som opplever krig og sult i denne verden.De har det vondt...
Eller de menneskene som har et handicap, men biter tennene sammen å kjemper!
Bla annet de som var med Ingen grenser, herregud som tårene trillet når jeg så det programmet.

Jeg veit a faen, men jeg ser bare ikke poenget mer. Jeg har rett og slett mistet all livsgnist.
var på butikken etter jobb på fredag å kjøpte meg tau, og når jeg gikk oppover Karl johan i oslo på vei hjem fikk jeg en slags ro over meg, jeg gikk rundt å smilte for meg selv...
En utrolig rar, men god følese..

Jeg får se, jeg burde seriøst komme meg til en lege,men jeg har ikke noe tro på at det skal funke. Man er den man er...

Skulle det være noen som leser det her så ønsker jeg deg en god mandag:)



Avatar

Re: jeg vil ikke dø,jeg vil bare ikke leve

okt 13 2014 - 07:11
Det er ingen god følelse når ting blir sånn.
Personlig klarer jeg aldri å felle tårer for andre menneskers utfordringer, mek gir de all ære for at de klarer å utføre det de gjør. For veldig ofte er det mer enn hva jeg selv klarer.

Jeg har ikke funnet på unnskyldninger for å ikke finne på noe med vennene mine, de har bare forsvunnet en etter en etter jeg fikk barn. Gruer meg alltid til helger både med og uten sønnen min. Det er da det merkes best. Ingen spør om å finne på noe eller komme på besøk. De eneste jeg snakker med er mamma og typen min, og før var det aldri ett stille sekund rundt meg.

Jeg har fått diagnosen tilbakevendende depressiv lidelse, og føler at hver gang den kommer tilbake mister jeg en del av meg, den jeg som aldri satt rolig, alltid hadde gode venner rundt meg og alltid var i godt humør og slang med morsomme kommentarer for å få folk til å smile.
Jeg sitter aleine dag inn og dag ut, er sjelden i godt humør og skal jeg si noe morsomt kommer det ikke like spontant.

Tenker ofte at jeg ikke vil noe mer, at til tross fir guttungen har jeg ikke den gleden i livet man burde ha. Men enn så lenge så har jeg ett håp om st jeg får tilbake gleden, livet og meg igjen!

Ha en fin mandag du også :)
Avatar

Mange land som er rike....

okt 13 2014 - 07:57
Hei.
Din melding er jo hovedsaken her.Men do bor i ett rikt land sier du og kan faa all hjelp du trenger hahaha hvilket land lever du i da???

Jeg har masse erfaring med Norges helsevesen og all de grener innenfor det.
Jeg bodde i ett helvette med min slagrammede far og hjemmesykepleien hadde kanskje jeg sier kanskje fem minutter til gode.De visste jeg var alvorlig syk, men likevel maatte jeg ta meg av min far for det fikk jeg ikke hjelp til.Nei det hadde de ikke tid til kan skjønne.Jeg var omsorgs person alene for fra jeg var 19aar.

Jeg har vært mye syk som barn og har vært psykisk utskhelt og misbrukt.Jeg fikk psykiske lidelser 19 aar gammel, men ingen brydde seg familien stakk ac og jeg sart alene igjen med en syk far.Jeg hadde kontakt med helvettes vesenet og ga meg akkurat ingen hjelp.Tryglet og ba tilslutt kom de til oss fem minutter par dager i uken m.m.

Hvor var hjelpen da som du snakker om?
Rikt land?
Amerika er ogsaa rikt, men folk gaar aa tigger utenfor Wall street for det.Folk er fattige og syke for det......
Nei hvilket land du lever i det vet ikke jeg, men nordmenn er faktisk en av verdens mest sykdoms belastede folkeslag.
Under papir rikdommen raatner norge innen fra og ut.Vi har ogsaa noe av den mest giftige og usunne maten som finnes.

Norge er ikke ett spesiellt godt eller bra land.
Det maa man leve i en boble for aa tro.
Jaja tror du om ditt.....

Angaaende livet ditt saa vil jeg spørre:

Har du jobb?

Familie?

God fysisk helse?

Mat paa bordet og tak over hodet?

Klær?

Foreldre i live?



Hvis ja paa disse spørsmaal tror jeg du maa revurdere situasjonen din.
Avatar

Re: jeg vil ikke dø,jeg vil bare ikke leve

okt 16 2014 - 22:25
Hei, jente 19 år her! Kan relatere veldig til det du skriver, du er nok langt ifra alene. Har vært der du er, depressiv og suicidal. Prøvde å ta mitt eget liv for 2,5 år siden. Idag er jeg langt, langt bedre, men har fremdeles mørke dager. Send meg gjerne en melding, så kan vi dele erfaringer.
Avatar

Re: jeg vil ikke dø,jeg vil bare ikke leve

okt 29 2014 - 00:50
Heidu!
Tenkte bare å si noe jeg har tenkt over.. Hva ville du ha valgt av å vinne i Lotto eller havne i rullestol? En psykologisk undersøkelse viste at personer som hadde vunnet i lotto, og personer som ble lam og havnet i rullestol, var jevnt Over LIKE glade et år etter hendelsen. Menneskets psyke har ikke alltid så mye med om man bor i verdens rikeste land og ikke. Det hadde jo vært litt rart om alle bare gikk rundt og var superlykkelige hele tiden hver eneste dag i Norge fordi vi har mye penger, sånn er det ikke, følelser og tanker finnes i alle varianter og for noen slår det veldig dårlig ut den ene veien et punkt i livet...

Jeg har lest at glede er to forskjellige ting. Det ene går på tilstedeværelse i nuet, rn lykkefølelse. Det går på konkrete sanseopplevelser, smak, sex, benymringsfrihet. Det andre er meningsfullhet, en evne til å forbinde fortid og fremtid med nåtid, føle at man har en identitet, at man har noe å se frem til, takle utfordringer, det er ikke problemfritt men man får en god selvtillit på at man takler det man står ovenfor og man skriver på en måte sin livshistorie og lærer på veien. Kanskje det er et av disse punktene du mangler for å føle noe vits med å leve? Hvis du for eksempel kunne tenke deg å være mer til stede og kjenne på hvordan det bare er å vøre til stede i livet og nyte det kan meditasjon eller mindfulness være nyttig. Hvis det er en tomhet som plager deg, så kan det kanskje hjelpe å begynne på en eller annen ny utfordring så man får kicket seg litt på litt stress og mestring. Det kan vøre en ny hobby, aktivitet, idrett, studie, frivillig arbeid.
Når man havner inni en sånn boble er det vanskelig å huske de tingene man faktisk likte før. Man husker rett og slett ikke fordi hjernens nevrologi er et helt annet sted....
Noe som er skikkelig viktig for at vi skal like livet er jo også den nærkontskten og generelt kontakten med andre da. Kanskje et kjæledyr kunne vært noe?
Jeg vet ikke om noe av dette kan være til hjelp, jeg prøver bare å tenke ut og se om det er noe du kan få ut av dette.... Hadde vært så fint om du kunne se en liten ting, om det så er en kjempeliten positiv ting, som er verdt å leve for. Eller tenke at om du ser mørkt på ting, har man på en måte ingen ting å tape ved å prøve eller utforske noe helt nytt ved livet.
En mulighet kan jo være at du har prøvd å blokke ut andre følelser, som sinne eller sorg, også ved å blokke ut det har blokker ut alle følelsene og føler en tomhet. Kanskje du må vekke til live følelsene ? Begynne å bokse, eller høre på noen triste sanger, ha noe som utløser eller vekker det opp, sånn at du kan få det ut?? Jeg vet ikke....
Husk at også smil og varme klemmer er store grunner for å fortsette å leve. Om man så må være i en rekke ubehagelige situasjoner så vil man dersom man er i et åpent miljø med tiden finne minst EN person som klemmen virkelig varmer bare personen sier hei en morgen. Om man har vært langt nede vil man etter hvert sette pris på sånne ting.
Du kan jo også tenke at du ikke har noe å tape, ved å fortelle de som står deg nærme om hvordan du har det? Skjønner at dette kan være vanskelig... Men, dersom de ikke forstår det, kan du se på det som om du er en livserfaring rikere enn dine nærmeste, og kanskje burde snakke med noen andre?
Jeg vet ikke om du får noe ut av dette, eller om det bare blir irriterende råd her. Men håper du i det minste kan få noe ut av det!
Du sier "man er den man er", men sannheten er at man forandrer set gjennom hele livet, og å ha det dårlig er bare en dårlig hormonkombinasjon, ikke en identitet. Så det ER mulig å oppleve å ha det bra. Er ikke det noe å håpe på å oppleve, før du dør? Er det ikke noe som er verdt å kjempe for, noe som hadde vært kult å oppleve, før du må tre av?

Alle de beste ønsker til deg
Avatar

Re: jeg vil ikke dø,jeg vil bare ikke leve

okt 29 2014 - 00:57
Du sier også at du får en viss ro over å tenke på å ta livet av deg. Kan det kanskje bety at du har lyst til å slippe unna "alt drittet", at mye i livet egentlig bare stjeler energi og tynger deg ned, og at du vil slippe unna det? Hva med å se litt på hva du faktisk hadde i livet? Kompisene dine, kanskje du har vokst fra disse, og dere ikke er på bølgelengde lenger, og du trenger litt nytt friskt kjøtt? At du ikke føler en sånn tilhørighet med de lenger fordi du ikke bryr deg om det samme som de lenger? Hva med å forsøke å bytte ut det du ikke liker men du tror du må?
Avatar

Re: jeg vil ikke dø,jeg vil bare ikke leve

okt 29 2014 - 01:21
Jeg sendte en venneforespørsel, gutt32. Det du skriver, det er nesten ordrett hva jeg selv skrev i mine private bøker for 1-1,5 år siden. Ganske sprøtt. Om du vil prate med noen, så..
Avatar

Re: jeg vil ikke dø,jeg vil bare ikke leve

okt 29 2014 - 19:56
Hei.

"Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve" det er en utrolig god beskrivelse av akkurat hvordan jeg har følt det så mange ganger, og fremdeles gjør innimellom. Og jeg ser at vi ikke er alene om det. Sender deg og en venneforespørsel om du vil chatte....
Avatar

Føler

okt 30 2014 - 22:36
med deg.

Selv har jeg fire selvmordsforsøk bak meg og ærlig talt trodde jeg ikke det var noe som skulle gi livet mitt mening etter at jeg forlot Jehovas vitner.

Fordi jeg har hatt så mye sterke depresjoner er det deilig at livet er så fantastisk idag.

Jeg skal ikke gi deg noe annet råd enn at du bør åpne deg for en større virkelighet.

Nøyaktig hva som presser deg ned vet jeg jo ikke, men det virker på meg som du er lei av vanelivet.

Let etter meningen med livet.

Jesus lærte: Be så skal dere få, let, så skal dere finne, bank på så skal det bli lukket opp for dere.

Jeg vet at dette stemmer.

Søk i religiøse tekster og i havet av filosofi, se kunst og dyrk hobbyer.

Lytt til musikk og tren.

Finn deg sanne venner.

Morten.

Avatar

Hei

des 11 2014 - 16:07
Utrolig godt skrevet, Morten.

Til gutt_32:
Se ut, ikke inn.
Se opp, ikke ned.
Lev og gi livet en sjanse. Du er ikke alene og det ER en mening med livet ditt, derfor kan du ikke ta den avgjørelsen med å gjøre det slutt..det er ikke opp til deg eller opp til noen av oss. Det er opptil GUD, når tiden vår er inne for å forlate jorden.
Så gjør det beste ut av den og bli helten i ditt eget liv.
Noen der ute venter på å bli kjent med deg og vil trenge deg, så ikke ta fra dem den sjansen.
Den som hjelper andre, hjelper også seg selv.
Sender deg Gode Ønsker:)
Det ordner seg til slutt:)
Klem, Caroline33
Til forsiden