Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

jah!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

jah!

jan 12 2012 - 12:19
eg e en jente som kommer fra bergen, e 24år gammal!
eg bor ilag med min mann, han e noen år eldre enn meg, ikkje så mye, så det har vell igrunnen ikkje så mye å si!
vi har ingen barn, men har to kattepuser! ja, for noen sære dyr, vil heller ha hund! :)

eg er utdannet omsorgsarbeider og har full jobb i ett bofellesskap med psykisk utviklingshemmede, og stor trives med det!
eg har familie rundt meg, det vil si mamma, pappa og mine søsken. har kontakt med pappa sin side, men mamma sin side er det ikke noe kontakt med pga egentlig veldig mye! mye pga arv, og at noen mennesker bare må grave til seg alt og ødlegge for den eneste søsteren hun har, som e min mor! og i tillegg er min mormor psykisk syk, og e ikkje alltid helt go å ha med å gjøre! men hun e ikkje slem heller alltid, men til tider e hun ufordragelig ja!
eg har snille og gode foreldre som stiller opp og ønsker oss bare vell! så eg e heldig der! men likevell har eg vert gjennom mange mange års mobbing gjennom hele barne skolen og ungdomsskolen. eg sleit på skolen, fikk ikkje hjelp før ungdomsskolen og ble da meldt til PPT!
eg har skrive og lesevansker, vanskligheter med å ta opp det som ble sagt i klassen og matten, den er håpløs! eg forstår ingenting der den dag idag heller! men, ja, mobbingen den va stort sett pyskisk, det hendte noen ganger fysisk hjem fra skolen!
ble også utstøtt av lærer i ekstraundervisningen eg hadde i norsk! fikk stadig høre eg var en drittunge, ikkje kunne noen ting osv! det ødla meg, det ødla selvtilitten min!
eg var så tøff, at eg gav beskjed om mobbingen, gav beskjed hjemme og de tok det opp på skolen! det ble aldre gjort noe særlig med, tatt på alvor! eg gav beskjed mange ganger,og tilslutt løy eg og sa alt var iorden til mamma og de, så det ble en del løyner oppgjennom ja! eg ville ikkje vere den som sladret heller.

ellers, det siste året er det mange rundt meg som har falt fra. familie, venner, godt bekjente osv. folk eg igrunnen ofte omgikk med! har en søster som sliter med sitt, hun har mistet seg sjøl på veien ett sted, og blir utnyttet! men lite å gjøre der desverre! hun vil jo ikkje høre og eg er no den store stygge ulven og tror er i mot henne!
ellers, vell.. så går dagene, men eg lever i min egen lille vonde boble! eg har det aller meste eg kan ønske meg, men likevell så mangler det en del i livet mitt, som heter glede! eg er full i angst blitt, isolert meg mer og blitt mer innesluttet! eg klarer ikkje snakke om kordan eg egentlig har det inni meg! klarer ikkje si noe om det, for det er så mye mye mer eg kunne sagt, men då blir det nok litt for langt tenker eg! trenger ikkje akkurat gi ut en hel roman her heller!
har gått til psykolog og gått på antideprisiva som cipralex.
er dette noe eg kanskje må begynne påan igjen med?
eg er så fortvilt om dagen. har kort lunte, sover dårlig, spiser lite, eg er ikkje glad lenger! det som gledet meg før, gleder meg ikkje no! tror eg er i ferd me å miste meg sjøl for syvende og sist eg og!
Avatar

Re: jah!

jan 12 2012 - 15:39
det hørtes ikke så greit ut! du har litt på deg ser jeg!
hvor i bergen bor du? jeg bor uten for bergen, ca 30min.
du kan ligge meg til som venn om du vil!
Til forsiden