Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

ikke tørre....

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

ikke tørre....

april 18 2012 - 15:02
hei.. jeg snakket med læreren min igjen i dag. og han sa at noen fra skolen hadde snakket med han og sagt at de var redd for at jeg skader meg. jeg veit jeg har fortalt det til en person i klassen min. og det var fordi hun selv også gjorde det. jeg gjør ikke det så veldig mye. men litt. når han sa det. så begynte jeg å tenke veldig om jeg skulle innrømme det eller bare late som ingen ting. jeg har fått spørsmålet av en psykolog før, da jeg gikk til det som 13-åring. men da nektet jeg først, men så bestemte jeg meg for å innrømme det. etterhvert så sluttet jeg med det, men nå har jeg begynt å igjen, og det har pågått i rundt 1 år.
tilslutt glapp det ut av meg at jeg ikke kunne nekte på at jeg gjorde det. men har jeg egentlig rett på å få vite hvem som har sagt det? for jeg er veldig nysgjerring på hvem som har fortalt det. er det hun jeg har fortalt det til? (jeg sa at hun ikke skulle si det til noen), eller kanskje det er noen andre som har sett sårene/arrene under trening? jeg veit ikke. er det hun jeg har fortalt det til så blir jeg jo litt skuffet, fordi jeg sa at hun ikke skulle si det, men samtidig tenker jeg, det viser jo at hun faktisk bryr seg, og vil mitt beste (?!?). og slik er det jo også om andre har fortalt det, at det kanskje ikke var ment som noe slemt? jeg fortalte også at jeg noen ganger at tankene har gått over til selvmord, men at det da ikke var noe ille. for tankene har jo vært der, men det har bare blitt med tanken.

han foreslo også at han kunne skrive ett brev til legen min, og fortelle der hva som var grunnen, så jeg kanskje kunne fått psykologhjelp, men er veldig usikker på om jeg vil det, for jeg er jo forferdelig dårlig til å snakke, og jeg vil egentlig ikke det, men samtidig så vil jeg.
men så kommer et stort problem. jeg flytter jo skole til høsten, og veit ikke helt hvor enda, og da blir det jo veldig vanskelig, med tanke på å komme seg dit og slik. også penger. det har jeg heller egentlig ikke, og mamma veit ikke at jeg sliter. så det er så mye som spiller inn der.

så er det noen som har noen råd til meg ? bør jeg takke ja til det, eller bare drite i det, og håpe at det blir bra med tiden? tviler jo egentlig på at det blir det, ettersom problemene har pågått i 14-15 år ca.

jeg ønsker ikke å fortelle noe til mamma, for hun tror jeg nå har det bra. og er glad på mine vegne. og ønsker derfor ikke å bekymre hun med slik. hun har nok å tenke på.

klem jente 20 år (snart)
Avatar

Re: ikke tørre....

april 18 2012 - 15:25
Legg meg til som venn, så skal jeg hjelpe deg! Bedre å snakke der.
Gutt 20
Avatar

Re: ikke tørre....

april 18 2012 - 16:39
okei. la deg til nå ;)
Til forsiden