Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

ikke alene men fortsatt ensom

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

ikke alene men fortsatt ensom

des 28 2016 - 03:07
Jeg sitter og ser rundt på jentene mine som snakker. Endelig er de kommet hjem for ferien. Endelig har jeg vennene rundt meg. Det er kjekt å se de igjen, gøy å få være med de. Men når vi sitter der og snakker, og er "så veldig dype". Kjenner jeg at jeg er så langt borte fra de. Stiller meg selv spørsmålet "hvorfor er jeg her? Hvorfor anser de meg som en så veldig nær venn?". Jeg er jo ikke nær. Vi snakker om verdensproblemer, kommer med ytringer og meninger. Snakker om hvor tøff høsttiden har vært. Men det er ingen som vet hvordan jeg egentlig har det. Hvordan høsten min virkelig har vært. De vet ikke at de svake røde stripene på armen min er grodde sår av selvskading. De vet ikke at når jeg sier at høsten har vært kjip. Mener jeg egentlig at den har vært så mørk, at jeg ikke har klart å se lyset. Jeg har følt meg dønn alene. Har ikke orket å leve mer. Skulle ønske noen bare kunne kommer å bry seg og holde rundt meg. Men det er ingen venner som har hatt tid. Ingen foreldre som ser hva jeg trenger. Hadde de vært der for meg? Hadde de visst hvor sårt livet mitt er? Hadde de visst hvor mange ganger jeg har sett for meg selv dø og tenkt at jeg snart bare vil gi opp livet fordi jeg ikke orker mer av alle følelsene mine. Hadde de vært mer tilstede for meg da? Hadde jeg følt meg mindre ensom? Er det dette som gjør meg så ensom? Det at jeg ikke åpner meg selv helt for andre. Hadde det hjulpet? Hadde de taklet å høre det? Hadde jeg følt meg enda mer elendig, viss folk visste men ikke gjorde noe med det?

Ville bare få dette ut. Til noen som kanskje forstår?
Avatar

Trist

des 28 2016 - 09:30
Heisann du!

Først vil jeg spørre hvor gammel du er? Jeg forstår veldig godt at du føler deg ensom. Veldig ofte vokser man rett og slett fra sine nærmeste venner. Man føler at man er helt alene selv om man har mange rundt seg, nettopp fordi man kanskje ikke får det man trenger fra disse menneskene.
Kanskje har de ikke kjent på disse vonde følelsene/tankene som du har? Eller kanskje de har det?
Har du prøvd å snakke med noen om dette?
Ofte føler man seg nærmest de man kan åpne seg til, de man kan være ærlig med, de som forstår.
Derfor er mitt råd til deg å kanskje prøve å ta dette opp med dine venner. Og skulle ikke de forstå, ville jeg vært på utkikk etter noen som kan det.
Avatar

Re: ikke alene men fortsatt ensom

des 28 2016 - 13:12
Takk for svar. Jeg er 22. Har hatt disse vennene siden jeg var 15. De har nok ikke kjent på de vonde følelsene/tankene som jeg har nei. Tror noen kan kjenne seg igjen på visse ting i en viss grad da. Takk for råd. Skal tenke på dette.
Avatar

Re: ikke alene men fortsatt ensom

des 28 2016 - 17:41
Syntes,også, Aaalex123 kommer med noen gode råd til deg obliviate.

Du skriver jo at vennene dine anser deg som en nær venn. Nå i alle fall. Og om dere diskuterer
hvor tøff høsttiden har vært, kanskje det er flere i vennegjengen din som har opplevd å ha det skikkelig tøft? Men ikke tør å fortelle nøyaktig hvor tøft, slik som du?
For jo, jeg tenker at det blir verre av å være helt åpen og ikke få forståelse. Når en bare har blottlagt alt. Da er en veldig sårbar.

Jeg tenker at det er en stor sannsynlighet for at det er derfor du føler deg så ensom også, det at ingen vet hvordan du har det.
For da kan de heller ikke være der for deg. De får ikke sjansen liksom. De er uvitende.
Men det kan godt hende du fremdeles har tunge dager, selv om du får noen ennå nærmere venner av de du har. Men da har du iallefall noen som stiller opp for deg. Kanskje nettopp av det slaget du søker, en som bare holder rundt deg og er der for deg. Uten krav liksom.

Håper at om du deler med dem hvordan du virkelig har det så får du noen ennå nærere venner, av de du alt har. Som virkelig stiller opp for deg.

Men om det viser seg at de avviser deg, skriv til meg da, om du vil.
Det er viktig at du har noen. Noen som bryr seg og lytter.
Avatar

Re: ikke alene men fortsatt ensom

des 28 2016 - 19:54
Tusen takk for svar Kryptertinn. Mye gode tanker du har, som jeg tar til meg.
Avatar

Re: ikke alene men fortsatt ensom

des 28 2016 - 22:22
Jo, det var bare hyggelig!
Tror det er lett for å føle det slik når det gjelder venner man har hatt fra "barndommen", ettersom man går gjennom modningsprosesser på ulik tid. Er lett for å føle seg ensom når man ikke føler seg nær vennene sine lengre.
Masse lykke til med å ta det opp, dersom du velger å gjøre dette!
Til forsiden