en sa en gang
hvis gud ikke fantes
måtte menneskene ha funnet ham opp
bra sagt det da
og ja jeg tror på en gud
eller rettere sagt høyere makter
jeg bruker mye av min tid
på å gruble over dette
og se etter tegn osv
jeg føler alt som skjer
skjer pga en mening
kanskje kan det til tider
føles direkte meningsløst
jeg innrømmer det
men allikevel ser jeg
en slags mening i det også
vel vet feks ikke helt
hva jeg ville her
med dette innlegget
men noe er det siden
jeg bare måtte skrive det
skjønner noen der ute
så gi meg gjerne et svar

Det finnes ingen Gud.
Hadde han eksistert hadde det vel vært fred på jord.
Sies jo alltid at Gud er god, han er snill og skal ta vare på oss.
Alt er jo bare elendighet i denne verdenen...

Jeg tenker mye på det samme selv.Det er vanskelig å forstå men helvete er på jorda.hva som venter oss etter det er vanskelig å si.Det er veldig komplisert dette med Gud.

takk for svar
superdame
mrsfreak
gameover
jeg tror ikke gud
nødvendigvis
er bare god liksom
akkurat som djevelen
ikke er bare ond da
altså mennesket
har skapt godheten
og ellers ondskapen
det er min overbevisning

Gud er ett monster, en sadist, denne verden er gjennomsyret av ondskap

YouTube:
Stephen Fry on God | The Meaning Of Life | RTÉ One

Jeg har litt lyst til å fortelle en historie fra livet mitt, for det har skjedd noe relevant der ved flere tidspunkt men jeg kommer ikke til å nevne alt her.

Tilbake i 2008 så hadde jeg allerede ruset meg i mange år, og jeg hadde også havnet i en del situasjoner hvor det var konflikter med farlige mennesker i rusmiljøene. I denne perioden stod jeg uten fast bolig selv, sånn at jeg flyttet inn hos en barndomskompis. Så siden jeg nå bodde ganske nært der min far både jobbet og bodde, så bestemte jeg meg for å begynne å hjelpe til i snekkerfirmaet hans sånn at jeg fikk fylt dagene med noe mens jeg prøvde å holde meg nykter. Vel tiden gikk og det første prosjektet jeg var med på ble ferdig, så ved neste prosjekt ble det litt mer kjøring, så min far plukket meg opp hver morgen sånn at jeg ble med. På veien til den jobben så stod det ett hus som hadde stått tomt veldig lenge. Dette huset står på ei lang slette helt for seg selv, litt omgitt av tett skog - altså det er veldig lun stemning der. Siden det var langt til neste nabo også, så tenkte jeg ofte at det der måtte være det perfekte huset for meg...jeg fantaserte faktisk om at hvis jeg bodde der og klarte å holde meg rusfri, så ville det bli så bra! Vel det gikk noen dager til, så når kompisen min kommer hjem fra jobb like etter at jeg kom hjem, så kunne han formidle at han hadde funnet bolig til meg. Han begynte å bli litt lei av meg på dette punktet, så han hadde hintet om at jeg burde finne meg sted tidligere også. Men uansett så var det faktisk det der huset på sletta som jeg fantaserte om. Rundt denne tiden skulle jeg legges inn på ett utredningsopphold i Ålesund, men jeg spurte min far om han ikke kunne ringe på de for å høre om det var mulig å få leie huset (jeg var litt redd telefoner og folk på den tiden). Min far gjorde det, og det ble inngått en avtale de i mellom at jeg skulle få bo der, og her blir historien bare enda merkeligere.

Dette huset hadde tilhørt en dame som het Hjørdis og søsteren hennes. De fikk aldri noen barn selv, sånn at huset ble arvet av 3 tantebarn av de. De to damene var dypt kristne, og de brukte å ha søndagsskole i det der huset for ungdom i grenda. Og min bror kunne fortelle meg det etter å ha pratet med de om å få kjøpe huset og jorda rundt, at det står skrevet i testamentet at huset ikke skal selges, og det skal heller ikke leies ut til noen andre. Så får å omgåes det der testamentet, så ble vi enige om at jeg skulle få bo i huset mot at jeg tok vare på det. Jeg fikk tak i noe materiale på jobb så det første jeg gjorde var å bygge gelender på terassen som stod halvferdig, før jeg begynte å ta fatt på skogen da de i disse familiene ønsket å få unna noe på grunn av at det var ganske grodd og tett rundt huset.

Etter at dette skjedde, så begynte jeg å virkelig tro på gud, så jeg begynte å be om veiledning. Joda, en dag banket det på døra og utenfor stod ei dame fra Jehovas vitne og datteren hennes. Ærlig som jeg er så fortalte jeg det at jeg hadde bedt til gud om veiledning, så jeg synes det passet godt at de kom. Jeg fortalte de historien om huset og hvordan livet mitt hadde vært, og da kunne hun fortelle meg at hun hadde bedt til gud om å finne bare ett eneste menneske som oppriktig ønsker å lære om bibelen. Så de setter meg i kontakt med noen andre som bor mye nærmere, da de selv kom fra lengre inn i landet, og på det viset fikk jeg altså min første bibel.

Nå har jeg alltid hatt konsentrasjonsvansker, så det å begynne å lese bibelen mens jeg satt der og var redd for livet mitt pga disse konfliktene med narkomiljøet, det var slettes ikke enkelt. Dvs at min kunnskap er noe begrenset på området, men la meg fortelle noen av de tingene jeg fikk med meg. Først kan jeg begynne med at gud har overlatt kontrollen av denne planeten til oss menneskene (og djevelen, som jeg tror da er menneskets natur) etter å ha utryddet menneskeheten to ganger før pga umoralsk adferd osv (noe han skal ha fått dårlig samvittighet for om jeg husker riktig). Det står også skrevet en del om at vi skal bli testet og prøvd, men gud ønsker å finne de menneskene som er oppriktige i sitt hjerte og gode av natur. Altså blomsten blandt tistelen.

Og la meg komme med ett utdrag fra Tomas Evangeliet, som er en samling nedskrevene Jesus sine ord: (16) Jesus sa: Folk tenker kanskje jeg er kommet for å spre fred over verden, og de vet ikke at jeg er kommet for å så splid på jorden, ild, sverd og krig. For er det fem i et hus, skal tre være mot to og to være mot tre, faren mot sønnen og sønnen mot faren, og de skal stå ensomme.

Det står også skrevet veldig mye annet som jeg har fått en form for forståelse for, men jeg vil tro at dette allerede er mer enn vanskelig nok å tro på for de fleste, så jeg skal avslutte der.

Det skal sies at jeg begynte å ruse meg igjen, og det året ble jeg utsatt for ett drapsforsøk. En kjent måte å drepe narkomane på, er jo å gi den såkalte Judas dosen hvor man gir veldig sterkt eller forgiftet stoff til en rusavhengig sånn at han i praksis begår selvmord, og akkurat det skjedde med meg på bursdagen min året 2010. Jeg hadde dratt til Trondheim for å hente noe stoff gjennom en fyr jeg kjente. Problemet var bare at den mannen hadde blitt tatt med flere kilo stoff og over 250.000,- i kontanter tidligere det året, og det var nok mest sannsynlig på grunn av meg. Så sånn pådro jeg meg en hjerneskade som i stor grad ødela arbeidsminnet mitt gjennom å innta en blanding med noe løsemidler og gudene vet hva som jeg da tok intravenøst. Jeg hadde jo allerede før dette opplevd veldig mye smerte her i livet, så kanskje det var akkurat det gud prøvde å spare meg for når han gjorde seg så synlig...jeg vet ikke skal jeg være ærlig.

Jeg foreslår at dere kanskje leser litt i denne boken som heter bibelen jeg, for det står de fleste svarene på de spørsmålene dere stiller her. "Alle" roper om at gud må hjelpe oss, mens gud har sagt gjennom jesus for mange tusen år siden at det er VI som blir testet her. Vi er overlatt til oss selv, og vi kan for elendigheten selv. Nå sitter en hel verden å ser på at Putin og hans folk bokstavelig talt voldtar hele Ukraina, og alt vi gjør er å sende de mer våpen og sier at de får klare seg selv. Det er VI, som tar dårlige og lite innsiktsfulle valg, som skaper elendigheten. Vi tillater narsissister og psykopater å komme til makta, for vi er for redde til å gjøre noe med det. Vi mennesker tillater disse sinnsyke lederne i Afrika å gå rundt å drepe sivile og ta barna deres som de gjør om til soldater. Ingen hindrer det. Jeg personlig håper at internettet til Musk skal få spre seg, sånn at de i Afrika og Midt-østen skal få se at vesten ikke er sånn som de har blitt fortalt i alle år, men det finnes mange bra og uskyldige mennesker der også, bare at det har vært noen "ondsinnede" ledere underveis.

Og før jeg avslutter; jeg har også inntrykk av at mange troende har misforstått bibelen en del. Jesus sa jo ting som at vi skal ikke dømme andre, men enda så er skriveriene til disiplene fylt med fordommer. Så det å ta noe ut fra sammenhengen av noe som ett disippel (eller hva det nå var) som f.eks om menn som har sex med menn som om det var noe negativt. Vel, det var ikke det Jesus sa vet jeg, så jeg ville vært forsiktig med å stole for mye på mennesker som har MINIMALT med innsikt i hva gud ønsker for oss. Vi kan alle ha makten til Jesus, om vi bare forstår...

Vet ikke om dette ble spesielt sammenhengende eller fornuftig jeg, men det er en så stor ting at jeg kunne sikkert skrevet om det i dagevis før jeg hadde klart å ordlegge meg sånn at all informasjonen kommer med på en måte som er forståelig.

PS: Jeg har min tro jeg, så om du har behov for å diskutere religion med meg så er jeg ikke med på den. At du benekter gud, og har behov for fortelle meg hvor feil jeg tar, det er en diskusjon du ALDRI kommer til å vinne. Jeg veier livet mitt og sannhetene mine gjennom empiri jeg, så etter hvert som jeg samler kunnskap og erfaringer så veier jeg også ting noe annerledes, så dette er for meg en urokkelig sannhet (hvert fall frem til en evt ny hjerneskade). Anbefaler dere å søke opp Tomas Evangeliet som ligger ute på internett, hvor mye av det Jesus sa står skrevet.

Jehovas Vitner er nok ikke de mest troverdige folkene å lære dette av, med tanke på den psykoterroren de utsetter barna sine for.

Og jeg har kjennskap til at minst ett aktivt medlem i JV har fått "opplæring" av tunge kriminelle.

Nei jeg har nok tilegnet meg kunnskapen på egen hånd. Jeg reagerer sterkt på måten de behandler barna sine på. Og dessuten føler jeg at de kanskje velger og vraker litt i hvilke sitater som passer seg best, for de ignorerer jo det viktigste budskapet; altså det jesus kom med.

La oss si at vi mennesker er satt jo jordkloden for å testes, for å oppnå guds gunst eller hva jeg skal kalle det. Da kan det jo umulig være fastsatt noe tall for hvem som slipper inn i himmelen og ikke, for vi blir jo fortsatt testet. Hvem som oppfyller de kravene som er satt, det vet jo ingen enda. Med mindre de mener at fri vilje ikke finnes da, og alt faktisk er forutbestemt, for det vil jo være den eneste måten å kunne konkludere med hvor mange som kan slippe inn i himmelen og ikke. Eller i det neste riket eller hva det nå er de sier. Hvis vi er skapt i guds bilde, og jesus sier at vi ikke skal dømme, da må det også da bety at homofili ikke er feil. Hvis mennesket slikt det er skapt er feil i sin natur, da må jo også det som står i bibelen være feil da. Nei helt ærlig så føler jeg at jehovas vitner kanskje tar feil i sin forståelse av bibelen, for til meg personlig så tenker jeg at en gud fylt med kjærlighet ville satt pris på to mennesker som elsker hverandre uansett kjønn. Men dette er bare min mening rundt det, så det er ikke så viktig.

Men uansett, hvem andre ville ha kommet med en bibel til en fyr som sitter å gjemmer seg i mørket? Jeg turte aldri å prate så mye med den dama som var innom meg sånn i ettertid, for jeg var redd for å ødelegge troen hennes med alle de tankene mine, men jeg har sendt henne noen e-poster i ny og ne sånn at hun vet at jeg søker videre.

En gud/skapende kraft som har skapt alt dette faenskapet er den reneste form for ondskap!

Hvis du vil lære å kjenne Jesus..
Be han oppriktig fra ditt hjerte om å ta form i ditt liv. La den hellige ånd fylle ditt hjerte og sinne.
Og du vil aldri se deg tilbake etter han har tatt plass i ditt hjerte.
Ydmyk deg foran Vår himmelske Herre. Og du vil se store forandringer i livet ditt.

Gud velsigne dere.

Hvor var denne «guden» når jeg var som lengst nede? Hvor er denne «guden» når så mange mennesker har det så ufattelig vondt og lider som bare dét! Sult, krig, sykdom og død, hvor er «gud»?? Denne «guden» kunne ikke brydd seg mindre om oss mennesker!! Skulle «gud» eksistere, så er han/hun/dét, ett monster!! Rett og slett.

Stephen Fry on God: «Bone-cancer in children? Whats that about? How dare you…»

jesus sa bla
guds rike er inne i dere
det er min overbevisning
at det rene hjertet
er hva de høyere makter
søker etter og vil ha
jorden
er på sett og vis et helvete
men den som beholder sitt barnehjerte
tross alt
tror jeg har guds velsignelse i vente.......

Forslag: forsøk å henvende deg direkte til Gud. Spør ham gjennom ditt indre menneske om han er virkelig og om hva han ønsker at du skal vite om ham.

Og er gud virkelig, bør det vel være mulig å lære noe om ham gjennom naturen og universet. Vitenskapen finner mer og mer ut av hvor fantastisk finstilt naturen og universet er.

Og dersom Gud er virkelig, er han vel en gud av kjærlighet. Det ligger i oss å anerkjenne at kjærlighet må være det største.

Finnes det noen åpenbaringer om en kjærlig gud? Kunne du tenke deg å lese Bibelen for å finne ut om det kan være kjærlighetsforellingen fra Gud?

Om du er troende kan dette være provoserende å lese. Kanskje mest fordi jeg er en tidligere troende og ser begge sider.

Jeg vil si at alle svar til denne posten er rett. Alle har sin tro , eller som jeg vil kalle det: en tilstand der du søker aksept og ro i sinnet. Noe å støtte seg til når livet blir for vanskelig eller noe(n) du kan rettferdiggjøre eventuelle tanker eller handlinger til.

På den ene siden har du tungt kriminelle som finner gud og tar seg sammen i hans ånd og finner en ny mening. Du har narkomane som bytter ut rus med tro. Du har de som er sårbare og dessverre blir plukket opp av, og kanskje utnyttet av personer som bruker guds makt til egen vinning.. du er kanskje en av de som bare tror, fordi du gjør det. Eller den som rett og slett synes kristne tradisjoner er fine og vil bringe de videre som en tradisjon.

Jeg tror helt enkelt på dette: at vi mennesker trenger noe å tro på, noe som kan fungere som en korrigerende kraft for å holde oss siviliserte. Jeg forakter de som misbruker andres tro for å få sosialt fotfeste eller makt. Jeg mener at tro og tradisjon er det mest sårbare ved menneskeligheten og det er helt ok å ikke ha en tro i det hele tatt.

Men Ateisten tror jo (etter min mening) på vitenskapen… og moder jord kan også for noen fungere som en « gud»

For å summere opp: hvordan ser menneskeligheten ut uten å ha en øvre tro og hvem bestemmer hvilken form denne troen kommer i? Hvorfor være sint på gud, og kaste bort tid på å lure på hvorfor han/hun/den ikke fikser alt som er galt i verden… det er ingen som kommer og plutselig redder oss fra alle kanter, og redder alle skjebner, løser konflikter og passer på at det oppstår harmoni. Hva enn gud er er det nok mer et tankesett enn ett individ vi skal Lene oss på for å fikse alt. Det er ikke logisk

Tanker?