Hei. Lurer på om det er noen her som er svært deprimerte.alvorlig selvskading. Suicidal. Angst og virkelig ikke ser noen ut vei. Mn som er blitt friske. Eller nesten friske. Og slitt med store problemer i mange. Mange år. Som kan fortelle meg akkurat hva som hjalp for deg? Jeg har mine teorier når det gjelder min psyke som beskrevet ovet. Mn ingen hører på meg. Og jeg blir lagt under samme kam som alle andre. Ønsker å bli behandlet individuelt. Og ikke bare få høre at det hjalp/hjalp ikke for andre. Så det hjelper ikke for deg eller. Uten å ha vært i nærheten av å ha prøvd
Så derfor lurer jeg på om noen kan svare meg på dette??

Det var summen av flere ting. Tilfeldigheter og møter med gode folk, behandler og andre. Mange steg fram, flere tilbake, men plutselig kom jeg ut på andre enden. Jeg hadde fått oppleve innen trygge rammer at jeg tålte trykket (innenfra) når det brakte som værst. En som satte ord på en av grunnene til selvskadingen, mange som kutter seg vil bli kvitt skyld eller skam sa han. Akkurat da ga det ingen mening, men etterhvert falt flere brikker på plass og jeg var i stand til å bestemme meg for å si ja til livet.

Det er ikke slik at alt brått ble enkelt og lykkelig alle sine dager, det er hardt arbeid, men livetgår sin gang og enkelte lyspunkt er værdt alt sammen.

Lykke til, bruk det du finner av støtte og hold ut. Alle må nok finne sin veg. Vendepunktet var nok at jeg innså at jeg måtte gjøre det selv, ta ansvar for livet mitt, men det betyr også å be om hjelp når det trengs.