Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

for frisk/for syk

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

for frisk/for syk

jan 11 2014 - 19:59
noen som har noen innvendinger på dette her? jeg var innlagt på akuttpsyk for ikke så lenge siden. og edt er ikke akkurat første gangen. men dette var den eneste gangen det var halvveis planlagt, og at jeg ikke hadde gjort noe drastisk først. jaffal ikke på lik linje som tidligere. jeg var der bare i 3 dager. dag nr to, så snakker jeg med ene legen der, som en gjør. og han spør om jeg ønsket å være der. og jeg sier som sant er at jeg ikke egentlig ønsker å være der. og han sier seg enig i at dette kanskje ikke er det beste stedet for meg. også sier "men det er jo ei døgnavdeling på DPS også. men der er det jo åpen avdeling. og ikke noen som kan passe på på samme måte som på den lukkete. så derfor sender jeg deg hjem i morgen tidlig". ja. det var det som skjedde. legen mente jeg var for frisk til å være på lukket avdeling. selv om jeg hadde sterke selvmordstanker, og jeg flere ganger har hatt selvmordsforsøk og avorlig selvskading. men det var jo greit. jeg ville jo ikke være der. men samtidig som legen sa jeg var for frisk til å være der. så sa han jo også av jeg var for syk til å være på åpen avdeling. for der er det ingen som kan passe på meg 24/7. eller. dørene er ikke låst der da. så jeg er friere. noe som han også mente var dumt. så derfor sendte han meg hjem. for det er jo så mye tryggere? jeg føler at jeg ligger i den gråsona. for frisk til lukket, for syk til åpen. så derfor blir ejg sendt hjem, og må klare meg med 1 time i uka poliklinisk.

Er det bare meg. eller er det noe som ikke føles riktig her? er det slik at de som er for friske til en ting. men for syke for andre ting, bare skal sendes hjem. fordi de ikke vet hva de kan gjøre for å hjelpe? er det virkelig slik det foregår? ligger du midt i mellom for syk, og for frisk, så har du ikke rett på hjelp?
Avatar

....

jan 11 2014 - 20:23
Det er nok noe som ikke stemmer ja, hør på den følelsen du. Og om du har selvmordstanker og skader deg selv så bør du få mer hjelp enn 1 time i uka. Dette er for dårlig, og klart du ikke ønsker å være der, hvem ønsker å være syke egentlig ?
Avatar

noe som ikke stemmer

jan 11 2014 - 20:33
ja. jeg synes også at det ikke stemmer. problemet er at jeg har vært svingdørspasient på akuttpsyk i over et år. og ingen tar meg seriøst. jeg kan fortelle en lege eller annen person som jobber i helsevesenet at ejg skal hjem å ta livet mitt, så jeg har ikke tid til å bli innlagt. også sender de meg hjem. det har skjedd flere ganger at foreldrene mine må passe på meg, må komme og hente meg. eller sende meg på legevakta på ny og forvente å få meg innlagt. desverre så er det ingen som hører på meg. jeg trur nok mange trur at jeg ikke har det vanskelig. men at jeg bare tuller. men altså. hvem ønsker å være psyk? ihvertfall ikke meg. jeg kunne gjort alt for at jeg ikke hadde hatt barndommen jeg har hatt. og ikke utviklet psykiske problemer.

og ja. jeg har selvmordstanker i nærmere hele mitt liv. i mange, mange år. men det er de siste par årene som har vært værst. og slik jeg føler det virker som at ettersom jeg har vært psyk nesten hele livet, så er jeg ikke verdt bryet å få frisk. føler at alle avskriver seg ansvaret for meg. så de ikke skal få skylden for om noe skjer med meg. så derfor har jeg gjentatte ganger fått beskjeden om at det eineste som hjelper meg, er en time i uka på poliklinikk. og neida. ikke noe annet er utprøvd eller (ok. gruppeterapi er utprøvd. men pga min sosiale angst, og andre ting. så er ikke gruppeterapi noe for meg. og det har psykaitrien nå forstått. og presser ikke på meg gruppeterapi). og ingen hører heller på meg når jeg prøver å si noe om det.
Avatar

-----

jan 11 2014 - 20:40
Det er ikke bra og faktisk forkastelig, selvmordstanker skal tas alvorlig! Jeg forstår veldig godt din fortvilelse, har selv kjempet en knall hard kamp med leger og psykologer i alt for mange år. Og dette her som du forteller om er igrunn ganske vanlig desverre.
Avatar

ja

jan 11 2014 - 20:43
egentlig så tenker jeg ikke så mye på meg selv oppi dette. for hadde alle bare gitt opp meg, så ville ikke det vært noe problem for meg. men jeg tenker på familien min. som flere ganger har måtte komme å hente meg, og passet på meg om nettene. så jeg ikke skulle gjort noe dumt. og det skal jo ikke være slik?
Avatar

.....

jan 11 2014 - 20:51
Nei, det skal ikke være slik, men slik er det når hodet går i spinn. Det er veldig bra at foreldrene dine passer på deg, og det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. Du kan ikke hjelpe for det du føler, jeg vet dette godt. Jeg har hatt selvmordstanker i mange år, også selvskading +++ Skriv opp alt av symptomer er mitt råd til deg. Fysiske og psykiske.
Avatar

...

jan 11 2014 - 21:04
ja. jeg leste forresten også innlegget ditt før i dag. og bra at du fant ut hva som var feil. men veldig leit å høre hvor mye du måtte kjempe for det. jeg prøver så godt jeg kan å holde ut :)
Avatar

......

jan 11 2014 - 21:10
Ja det har ikke vært lett, verken for meg, leger eller psykologer. For igrunn kan jeg kjenne meg igjen i omtrent alle psykiske lidelser i perioder, og dette har vært svært merkelig for min del men også psykologene har stusset ved det hele.

Begynte med at jeg var sjenert, ikke skoleflink,hadde "angst" og en følelse av tomhet, Som om jeg kun eksisterte og ikke var der egentlig. Og at tankene ikke lot seg stoppe, jeg var avhengi av folk rundt meg .
Avatar

..........

jan 11 2014 - 21:20
ja. det hørtes veldig rart ut. har kjent på den tomhetsfølelsen ja. det er ikke godt.
Til forsiden