Med et par ferske eksempler friskt i minne på hvor ille det kan være å få feil eller mangelfull behandling i helsevesenet, vil jeg gjøre oppmerksom på at det er ekstremt viktig å få rett diagnose. Å sette rett diagnose innen f eks feltet mentale plager, psykiatri, psykiske lidelser eller hva som er korrekt ord, er så krevende når legen skal velge rett blant 115 forskjellige diagnoser, at de burde nesten drive bae med diagnostisering. Så kan andre ta seg av neste ledd, å behandle pasienten.

Kan nevne en jeg kjenner som for mange år siden ble diagnostisert og medisinert for depresjon. Behandlingen virket dårlig og personen har gått i omtrent 20 år og vært veldig dårlig. Så kommer en ny undersøkelse som viser at personen har bipolar lidelse. Selv om det vel er et element av depresjon også i denne lidelsen, så hjelper ikke medisinene mot depresjon mot dette. Bipolar lidelse krever en helt egen behandling visstnok.

Om meg selv kan jeg si at jeg har i årevis gått og plagdes med det jeg jeg har fått vite at er depresjon og angst. Nå er jeg helt i startgropa på utredning for det som kanskje viser seg å være stoffskifteproblemer, som har likhetstrekk i symptomer med mine mentale plager. Så har jeg kanskje jobba unødig hardt i motbakke med tiltak mot angst/depresjon med tiltak som positiv tenkning, fysisk aktivitet, utallige psykologtimer, og alt det jeg har prøvd for å komme angsten og depresjonen til overtak.

Så hvis du opplever at dine plager har vært tatt lett på i utredingsfasen, behandlingen virker dårlig og du er i ferd med å resignere, så gjør det som må til for å sikre at du har fått rett diagnose og dermed rett behandling!

Så viktig med rett diagnose ja ! gått 10 år med feil diagnoser og hauevis med medisiner som bare har gjort meg ende værre enn det jeg begynte som. endelig nå etter denne tiden fått riktige diagnoser å endelig får behandling som hjelper :)

Feildiagnose eller mange årsaksforhold.som kan dukke opp etter hvert.
Jeg hadde selv alvorlige problemer. og fikk en diagnose. Blir siden pga en "ulykke" grundig undersøkt fysisk.
Det viste seg da at det var også helt andre forhold som gjorde at jeg ble "syk", dette ble også observert av en helsefaglig person som jeg traff privat mange år tidligere, jeg fortalte dette til helsepersonell, men ble ikke trodd. mye hysj hysj. i en for mange en begredelig alvorlig såpeopera av et teater. da mener jeg ikke de helsefolka som fortalte hva som virkelig var skjedd.. og jeg har blitt forsøkt latterligjort når jeg har fortalt hva som er årsaken senere. Det er trist. Jeg fikk i meg grums ved flere anledniger fra en som ikke var edru . fikk hjerneslag og indre skader i hjernen av grumset. og det sitter igjen to som engang var kamerater skadede for resten av livet og kontinuerlig de siste tredve.år. så etter 28 år fra første grumseangrep fant jeg ut hvem det var., mye moro i denne verden. jeg har ytret meg at blir det noe rettslig av dette og en mengde annet alvorlig tull og faenskap. da stikker jeg av til utlandet. og blir der. vanskelig og ikke bli dratt litt tilbake, men humor, musikk og venner en kan få lekt ut galskapen med, hjeper- nå har jeg babbla i vei igjen. jeg klarer ikke å la være. vræl

Ble kalt moderat depressiv i 4 år før jeg kom til ny privat psykiater som avklarte at jeg har bipolar lidelse 2. I ferd med å bytte medisin nå.. har vært noen utfordrende år, i et utfordrende liv generelt.