Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

er morslykke alt ? er det nok?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

er morslykke alt ? er det nok?

aug 25 2010 - 09:46
Jeg lurer på om det finnes andre der ute som på et tidspunkt, eller som står midt oppi det nå, kjenner at man ikke klarer å ha omsorg og ansvar for barna sine og tar et valg som er vondt og opprivende, men likevel noe man ikke kan avverge. Er det bare jeg som har angst for å være mor?
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

aug 25 2010 - 12:03
Hei.

Du er ikke alene nei:)

Jeg har veeeeldig dårlig samvittiget overfor barna mine, familien generelt.
Jeg har en psykisk diagnose som gjør til at jeg kan være veldgi irritabel, sint for ingenting, utålmodig og har problemer med og styre følelsene mine. Noen dager er veldig gode. Da er det lek og kos og alt d der, mens andre dager så kan det være så ille at jeg ikke orker og ha de på fanget en gang :(

Er veldig glade i dem, og ønsker ikke og være foruten dem. Men med den samvittigheten jeg til tider føler, så har jeg vurdert sterkt og skilles for og rett og slett skåne dem. Vet ikke hva som er verst for dem... og ha en psykisk ustabil mor, eller og leve med adskilte foreldre? Vanskelig valg det der. Jeg selv er skillsmisse barn, og vokste opp med ei mor som slet psykisk og en far som ikke brydde seg så mye.... er vel pga av det at jeg selv sliter idag.

Hva er din historie da, lyst til og dele? :)
Godt og få det ut til noen som forstår.

Klem
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

aug 27 2010 - 22:20
Hei.... og takk for respons :) Det er vel ikek helt riktig å si heldigvis at det er andre som har det omtrent som meg, men jeg har i så mange år følt at det må ha vært MEG det har vært noe feil med... som ikke har elsket barna mine høyt nok til å kunne bære ansvar og omsorg alene.

Min mor hadde også psykiske problemer og min far var ikke en som viste følelser, men var likevel den mest stabile i familien. Det gjorde at jeg søkte "reservemødre" der jeg kunne, søkte trygghet, oppmerksomhet og tilgang på nærhet jeg ikke fikk hjemme. Noen ganger tror jeg at mangelen på dette i barndommen har gjort at jeg sliter med morsfølelsen og å klare å overkomme mine mørke tanker om meg selv.

Jeg har gitt over omsorgen en gang før, det var dessverre ikke heldig for den eldste av barna, og de flyttet tilbake til meg.
Jeg har alltid anstrengt meg for å yte mest, og gi det beste, men midt i alt har jeg glemt hvem JEG er... og nå ser også andre at jeg mistet meg selv på veien. Jeg kan ikke være en god mor når jeg ikke klarer å se hvem jeg er selv. Jeg kan ikke gi kjærlighet til barna mine når jeg ikke har overskudd til å gi meg selv tid til å lege gamle sår og få tråkket nye stier.

Det var flott at du svare på innlegget mitt... jeg håper vi kan dele tanker videre og føle at vi kan utfylle hverandre.

Takk!!
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

aug 28 2010 - 08:35
Hei du.

Vi har en del til felles ser jeg...
Mamman mitt slet også med depresjoner, pga situsjonen og faren min( psykopat, slo mamma, men heldigvis aldri oss.)
Mamma var så og si alene med oss det meste av tiden, pappa var den som jobbet, festet, var utro osv osv, han brydde seg ikke så mye om oss, men hadde jo noen gode sider også. Husker at det var mye krangling, og at det var fred og trygt når pappa ikke var til stede.
Tross det at mamma slet, så gjorde hun alt for oss. Hun kunne jo ikke gi opp...
Når jeg var 10, så skilte de lag, og jeg ble værende igjen til pappa. Det ble 4 år med en del voksenansvar, ekstrem frihet, mye alenetid.... pappa festet og hadde damer som kom og gikk. Omsorgsvikt!! Barnevernet kom inn i bildet... men d var forsent. Når jeg endelig fikk flytte til mamma, så var jeg så innkjørt i systemet til pappa, så det kresjet helt. Tålte ikke og ha grenser, regler og andre og forholde meg til. Så jeg flytta når jeg var 16. (men det blir en helt annen historie)

Husker at jeg sa det at mine barn aldri skulle få samme barndom som meg... men det ble vanskeligere enn det jeg trodde.
Det gikk veldig greit med min første... da var jeg stolt og nyta morsrollen; Etter nummer 2, så fikk jeg en fødsels depresjon. Vet ikke helt når det var at ting begynte og balle på seg. Er også stemor...og det byr på en del utfordringer.

Er du alene med barna? Har du mange?
Hvordan er mulighetene for og få hjelp,råd veiledning, avlastning ol?
Jeg ble rådet til og kontakt barnevernet, for og få hjelp til oppdragelse og det og takle trass, men har litt negative erfaringer...

Klem
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

aug 28 2010 - 11:21
Det hørtes tøft ut for deg i barndommen, men du er reflektert og bevisst på på barndom, og jeg er sikker på at du har fått styrke gjennom det. Jeg kontaktet selv barnevernet da jeg var i dyp personlig krise for 10 år siden... jeg fikk veiledning og god støtte fra første stund, og det var aldri på tale å ta barna fra meg på det tidspunktet. Det var JEG som senere så at jeg slet så mye at jeg fryktet for hva jeg gjorde med barna at jeg lot faren få midlertidig omsorg.
Barnevernet har hele tiden fulgt opp, både med veiledning, økonomisk støtte og personlig oppfølging... jeg har vært utrolig heldig og ikke opplevd noe negativt i møte med dem.
Jeg syns du skal prøve å ta en uforpliktende kontakt med dem og si at du trenger veiledning i forhold til hvordan du har det i forhold til barna... si rett ut at du har dårlig erfaring med dem i forhold til din barndom, men at du ser at du og barna dine trenger hjelp nå.

Jeg har to barn. Selv om jeg bodde med barnefaren de tre første årene, var jeg helt alene om ansvaret og de daglige gjøremålene, samt nattevåking og sosialisering. Siden jeg har en fysisk funksjonshemming, gjorde det hverdagene ganske slitsomme, og det har også tært på i ettertid.

Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

aug 29 2010 - 10:44
Uff... d skal ikke være enkelt.
Hvordan er barnefaren nå da? Har dere noen felles ordning, slik at du får litt tid for deg selv?

Fint at du har positive erfaringer med barnevernet da:) ingen av oss har d, så da blir det jo betraktelig mye vanskeligere, når valget står på oss begge+ at jeg er også veeeldig skeptisk når det gjelder lidelsen min. Har hørt mange ekslempler på at barna har blitt plassert i andre hjem pga ustabil mor eller far.

Prøver og se positivt på ting da...men har jeg vist det jeg vet idag, så har jeg nok ventet noen år til før jeg valgte og få barn.
Håper bare at de ikke får noen ettervirkninger....

Klem
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

sep 3 2010 - 16:57
Kjære deg, jeg skjønner så godt hva du føler... og selv er jeg også redd for at det skal komme ettervirkninger i kjølevannet som ikke er bra for dem, men også samtidig håper jeg at de ser at dette er et uttrykk for at jeg er glad i dem og ønsker dem et liv jeg ikke idag kan gi dem.

Akkurat nå er vi midt i en prosess, og som jeg også syns er vanskelig og vond, men jeg står ved mitt valg og stoler på nettverket jeg har rundt meg som har gitt meg mye støtte og oppmuntring disse dagene.


Jeg håper du finner ut av det du sliter med, og jeg skulle ønske jeg kunne si at ting går bra.... det er iallefall det jeg ønsker for deg og dine!!


Klem :)
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

sep 4 2010 - 10:11
Hei.

Vi er inne i en prosess vi også, i forhold til lidelsen min. Skal på noe som heter barnas time, med hun eldste. Der går vi igjennom lidelse min, hvorfor og alt det der, en måte som hun forstår.
Syns fortsatt at ting er vanskelig, men håper på ei bedre framtil etterhvert.

Så det er trist at du har det så tøft.

Bare skriv til meg viss du ønsker det. Så kan vi prøve og støtter hverandre:)

Klem
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

sep 4 2010 - 10:37
Hei igjen,

Jeg vet ikke hvor privat man kan være her så kanskje vi skulle prøve å finne hverandre på et annet forum?? Facebook, MSN eller mail?

Akkurat nå kjennes det som om jeg lever i et vakum, og det er vedl sånn for ungene også. Den yngste på 10 ser ut til å takle "dette" bedre enn den eldste, hun kan godt nevne "det" uten å bli taus og fravikende, men jeg tror det også har med hennes modenhet og natur å gjøre.

Den eldste reflekterer nok mer, og syns at bare det å ta det opp er vanskelig og vondt.

Men de skjønner nok begge at dette er et valg som er tatt, og at jeg ikke viker tilbake, men at de skal ha mulighet til å prate med andre og vite at andre er klar over deres situasjon.

Jeg syns også det er vanskelig å prate om dette til andre nå... føler at jeg må forsvare meg hele tiden.
Det syns jo ikke på meg at jeg føler det jeg gjør, jeg oppleves nok som sterk og det er noen ganger en belastning det også...

Gi meg beskjed om vi kan "møtes" et annet sted, så kan vi prate litt mer åpent :)



Ha en så god helg som mulig!

Klem :)

Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

sep 4 2010 - 19:14
Hei :)

du har helt rett i d...d vises ikke utenpå oss...hvordan vi har d innvendig nei. vet ikke om jeg ønsker at andre har kunnet gjort d heller egentlig.
Er så vanskelig til tider....

Har vært kjekt og kunne snakke andre steder ja...men d er ikke lov til og gi ut verken navn eller e-mail addresse her :(

kan kanskje høre med de som moderer side, om d finns noen muligheter da :)

ha en god helg du også :) prøv iallfall.

klem
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

sep 7 2010 - 09:47
Hei.

Hvordan går d med deg?

Vil bare fortelle deg at de som driver denne siden jobber med og få ordnet en måte som vi får bedre kontakt via, kanskje en chat eller lignende :)

Ha en fin dag.

Klem
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

okt 3 2010 - 12:53
Hei nemoline, beklager at jeg har vært fraværende her en stund, men jeg mistet passordet mitt og klarte ikke å få det igjen. Opprettet nytt brukernavn så jeg håper du finner meg nå.
Jeg har det ikke så bra, jeg har blitt sviktet av en veldig god venn og jentene mine strever veldig om dagen nå som det nærmer seg flytting til fosterhjem.
Jeg har egentlig bare lyst til å forsvinne nå... alt er vondt og jeg har kjenner en intens angst for hva som skjer fremover.

Jeg håper vi kan få til en annen form for kontakt en dag.

Hvordan går det med deg???
Har tenkt mye på deg, men som sagt så er dagene mine tunge og vanskelige nå,...

Ta så godt vare på deg selv som du kan, vi snakkes!

Klem
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

okt 3 2010 - 13:37
Jeg vil bare si at jeg føler veldig med deg, og at det du står i nå, må være noe av det vanskeligste for en mor og for ett menneske. Håper at du får det mye bedre, og at du finner deg selv.
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

okt 4 2010 - 13:39
Tusen takk Iselin, gode tanker varmer veldig akkurat nå....

Skal underrette deg om hvordan det går fremover :)

klem
Avatar

Re: er morslykke alt ? er det nok?

okt 15 2010 - 13:26
Hei.

Beklager at jeg ikke har skrevet på en stund :(

Joda, d går relativt bra med meg nå, er i en såkalt "stabil" periode. Hadde en skikkelig opptur sist uke....ville endre hele verden :P

Men livet byr på nye utfordringer hele tia....mulig jeg er feildiagnotisert eller har en type til.....håper og finne ut av d på neste samtale. Behandleren min ble litt skeptisk når hun opplevde hvordam jeg er når jeg er "høyt oppe".
Så jeg tenker mye for tiden da....jobb, evt utdanning, uføre, barna og familien generellt.

Hvordan går d med deg da? Skulle ønske jeg kunne være der med deg, og hjulpet deg gjennom denne tunge perioden....kan bare tenke meg til hvordan du har d :(

Håper du skriver tilbake.

Vennlig hilsen ei som tenker mye på deg, og sender mange varme tanker.
Til forsiden