finnes kjærlighet?
eksisterer ekte godhet?
er gode handlinger virkelig oppriktig gode?

Filosofisk spørsmål.om kjærlighet finnes noen ganger tror jeg det andre ganger ikke.om godhet i mennesker noen ganger tenker jeg at de oppriktig gode handlingene er gode andre ganger blir jeg mistenksom om de er gode.Kanskje er mennesker en blanding av begge deler.

Jo jeg tror kjærlighet er reellt. Gode handlinger er jeg mer skeptisk til. Jeg tror de er alle selvisk motivert i bunn og grunn. Om så det er bare at du føler deg bra av å gjøre noe du ser på som godt. Og sjeldent er motivene så rene heller, tror jeg

Du må ha opplevd mye vondt, eller hatt depresjoner hele livet hvis du ikke vet svaret på det.
Selvfølgelig eksisterer ekte kjærlighet.
Jeg kjenner jeg blir helt varm i hjertet mitt hvis jeg tenker på kjæresten, eller et annen menneske jeg er glad i (som ikke har med seksualitet å gjøre). Kjenner bare varme strømme gjennom kroppen og jeg blir glad av å se andre glade.

Tror mange med psykiske problemer eller traumer etter mobbing, får problemer med slike tanker. Og man blokkerer følelser for andre, i frykt for å miste dem.

Men ja, jeg tror det eksisterer onde onde mennesker, som ikke evner å føle kjærlighet Hvorfor aner jeg ikke.

Når det gjelder kjærlighet så er det et annet spørsmål jeg synes er like relevant. Hva er den bygget på? Den er ofte helt urettferdig fordelt. Kun basert på egne preferanser og favorittpersoner. Spesielt den romantiske.

takk for kommentarer
linea: tror dessverre ikke på kjærligheten
eller at de gode handlinger eksisterer
men tror heller ikke at ondskapen
er annet enn demoners makt over mennesket
det betyr ikke at de er onde heller
de følger bare sin natur/sin plass i skaperverket
ser du feks på en løve som tar en antilope som ond
selvsagt ikke - den bare følger sitt behov for næring
slik mennesket følger sine meget verdifulle illusjoner.....

I kjærlighet legger jeg fks den varme følelsen en mor normalt får for sitt barn. Da er det sterke hormoner som settes i sving. Eller som Linnea sier , for en kjæreste. Høyst urettferdig fordelt, men dog en varme for den spesielt utvalgte.

Hva tenker du er ekte kjærlighet, Alien?

vet du hva endt? jeg klarer ikke å kjenne på "kjærlighet" selv ikke for mine egne barn.
jeg skammer meg og plages voldsomt over dette. jeg elsker ikke engang mine egne barn. hva for en pappa er liksom jeg?
vel jeg gikk mange år i en uvitenhet. jeg trodde jeg visste hva "kjærlighet" var. for jeg trodde på eksens falske spill.
virkelig. jeg trodde dette var "kjærlighet" det hun viste meg. jeg trodde heller på 3.verdenskrig enn at hun skulle forlate meg.
men gudene vet jeg tok feil. gudene vet hun plutselig viste et ansikt jeg ikke før hadde sett. ja hun var med ett et helt helt
annet menneske. jeg kjente henne ikke igjen. hun var som en fremmed. hun var iskald. alle historiene om hennes mannfolk i ettertid var kvalmende. og kvinnen som hadde fortalt meg jeg alltid kom til å være den eneste giftet seg etter kort tid etterpå.
og hun fikk etter noen år også barn med sin nye elsker. jeg var knust.. på alle måter rett og slett.jeg hadde gått fra å ikke
tro på kjærlighetens eksistens til å tro det hun viste meg og det hun sa var ekte kjærlighet. slik den skulle være.
men nei kjærlighten er kun en illusjon. den eksisterer ikke. aldri mer skal jeg tro på den.

Skjønner ikke helt hva du mener. Hvorfor må kjærlighet være noe man må "kjenne på"? Holder det ikke å være glad i barna sine og ønske dem godt? Altså å vise omsorg med sine handlinger?

Kjærligheten er ikke en konstant. For å elske et annet menneske gjennom lang tid trengs noe som opprettholder følelsene beskrevet som kjærlighet. I de fleste tilfeller trengs et minimum av noen komponenter, som kan være litt forskjellige fra individ til individ. Med andre ord, kjærlighetens "språk" varierer litt for deg eller meg. Hva disse oftest er har samlivs"konsulenter" beskrevet så godt jeg vil ikke prøve å kopiere dem.

Men uten å ha noe og vilje til å "gi", kan en vel ikke regne med å "få", lærte vi på ungdomsskolen, kan jeg se av mine papirer fra den gangen.

Det handler mye om det vi kaller empati, tenker jeg. Vilje og evne til å se det fra den andre sin side. Og kommunikasjon. Bli hørt og sett. Oppleve seg viktig. Vennlighet, ydmykhet. Tillit. Trygghet. Og sikkert en del annet jeg ikke kommer på nå i farten.

Det var en støkk i magen å høre. Jeg dømmer deg ikke Alien. Jeg dømmer aldri noen for det dem er. Om det er fordi du har blitt ekstremt såret på sjelen av andre eller fordi du sliter med å føle såkalt kjærlighet fra naturens side, det vet jeg ikke. Jeg kjenner en annen som også har slitt med ikke føle nok. Som faktisk får delvis positivt resultat på psykopattester. Fortsatt en veldig grei kar.

frikar
problemet er jo
at jeg ikke viser de omsorg heller
jeg føler ingenting for dem liksom
srubborn
jeg hadde en gang så mye empati
at jeg til slutt ble kvalm og uvel
ingen viste meg empatiske evner tilbake
endt
jeg beklager om du ble skuffet
sannheten kan dessverre være brutal
jeg skulle ønske jeg følte så mye mer

Neinei. Ikke skuffa. For all del jeg liker å høre det ekte brutale og empatien min også er tynnslitt til tider

Dette var et underlig svar. Ut fra observasjoner av språkbruken din her inne virker det jo som om du er full av følelser...

Noen ganger kan kjærligheten være skjult der ett eller annet sted er du nok glad i barna dine Alien men du finner det ikke.Selv om du ikke finner kjærligheten til dem betyr det ikke at den ikke er der.Den har gjemt seg dypt i deg fordi du har vært såret så mye i livet.