har en behandler lov til å si til en pasient med gjentatte selvmordsforsøk og selvskading, og som har vanskeligheter med å tru at en klarer å bli frisk. og trenger støtte og hjelp. og ikke nedkrenkende ord si dette "om du vil vettu, så får du til å dø, om det er det du vil". er det ikke meningen at behandleren skal unngå selvmord hos pasienter. og ikke oppfordre til det. den personen som fikk gjentatte ganger høre dette til sin behandler. følte seg bare enda mer misslykket etter dette utsagnet, og skjønte fort at hun ikke var verdt noe. og tankene på at hun ville dø, ble plutselig mye større. har virkelig en behandler lov til å si dette til pasienten sin?

Det er ikke etisk eller moralsk riktig og si dette til noen av en lege.
Jeg ville rapportert denne legen inn til helsetilsynet.

Men jeg går ut i fra at du tenker en del på dette, og det er heller ikke bra. Men at du skriver det her inne til oss er veldig bra :)

Jeg syntes at du skal ta dette opp med en annen behandler, hvis du har en psykolog osv. Hvis ikke så ta det opp med en du føler står deg nær og som kan gi deg støtte.

Og bytt fastlege. Du kan gjøre det på nettet, det eneste du trenger er BankID eller Bypass f.eks. fra Norsk Tipping.


Den fastlegen du har nå trenger du ikke se igjen i det hele tatt.
Du bytter og bestiller ny time hos den nye, så enkelt er det :)

Redigert av administrator: Fjernet link

tusen takk for fint svar. det er ikke fastlegen min som har sagt dette. det er psykiateren jeg går til ukentlig som sier det. og det er det som gjør det veldig vanskelig. det er ikke fastlegen min. det jeg stusser veldig over, er at veldig mange har skrytt av den psykiateren/overlegen jeg går til. og sagt at jeg er så heldig som fikk henne, hun er så flink. har jobbet med det i mange år. og vet hva hun gjør. men jeg føler virkelig ikke det. føler bare at det hun sier er tull å tøys. og det at hun sier dette til meg, at jeg kan dø om jeg vil. det knekker meg veldig. og jeg har vell egentlig ingen jeg kan ta det opp med. da jeg ikke har noen andre behandlere enn henne som jeg kan prate med.

Det gjør det litt verre ja.

Men det går og bytte psykiater eller psykolog også :)

Jeg har en datter som var innlagt da hun mistet moren, og hun følte en dårlig kjemi mellom seg selv og psykologen sin.
Og hun ville bytte, og det var ikke et problem. Jeg ringte for henne da hun var litt for ung, og sa i fra til de på kontoret i administrasjonen om hva hun ønsket. Og vips, så ringte den nye behandleren. Ingen spørsmål eller noe.

Men hvis du er komfortabel og har tillit til fastlegen din så kunne du jo tatt dette opp med henne. Kanskje fått en henvisning til et annet behandlingssted.

Men ikke legg ned så mye tanker i det som ble sagt.
Tenk positivt, ting blir bedre :)

Sender deg noen varme tanker ;)

for det første så trenger jo ikke du like denne psykiateren selv om mange andre gjør det. Det er den personlige kjemien som gjelder her som i alle sammenhenger der folk er sammen. Jeg tenker om det hun sa til deg, at det er mest måten man sier det på, som avgjør om det virker ødeleggende eller ikke. For det hun selvsagt har rett i, det er at hvis du virkelig ønsker å dø, så greier du å få det til på en måte, da er det umulig for andre å stoppe deg. Men hun bør selvfølgelig si at hun virkelig ønsker at du kjemper for å leve, at du slåss imot selvmordstankene, og hun bør oppmuntre deg. Likevel så er det på en måte du som har ansvar for ditt liv, for hva du gjør med det. Når det er sagt, så forstår jeg sjølsagt at du trenger mye støtte og oppmuntring for å klare deg, siden du strever med både selvskading og selvmordstanker. Hvis du føler at du ikke får den støtten du trenger hos denne psykiateren, går det jo an å snakke med fastlegen om det, og spørre om det er andre som du kan gå til.

tusen takk for gode svar begge to

sniffler: trist å høre om dattera di. men bra at du fikk hjulpet henne og ordne opp.

Det som er, er at jeg er i et behandlingsopplegg. men gruppe og masse sånn tull. men jeg trives overhode ikke der. og føler ikke at jeg får noe hjelp verken i timen med behandler, eller i gruppen. så jeg tenker å slutte. men jeg er veldig redd for hva som vil skje etterpå da. om jeg blir stående aleine, uten noen annen tilbud. og om jeg da vil fortsette med noe annet, så må jeg starte på nytt igjen, eller om det er mulig å bli henvist dit. men jeg synes det er så vanskelig å si at jeg vil slutte der. jeg har prøvd det i rundt 1 måned nå. uten å klare det. men jeg må prøve å få gjort noe snart. for dette kan ikke fortsette. jeg takler snart ikke å gå der.

Casablanca: nei. det er sant, jeg må ikke like behandleren selv om mange andre gjør det. men jeg hadde så store forventninger, fordi alle på psyk, leger på legevakt og alle sa at hun var så flink, og at jeg kom til å få det bra snart, og at det ikke skulle være noe problem. men det ble ikke slik.
ja. jeg vet at jeg har ansvar for mitt liv, men jeg trenger hjelp til å gjøre det som er riktig. og veiledning. for ellers så gjør jeg bare alt som er feil. og det er mye vanskeligere enn jeg trudde å skulle prøve å gjøre en forandring. hadde ikke i min villeste fantasi trudd at det var så vanskelig å tungt som det faktisk er.

nok en gang. tusen takk for fine og vellformede svar begge to :)

Jeg synes det er så utrolig dumt av disse behandlerne å si at problemene dine kommer til å forsvinne og at alt snart blir bra bare du kommer til en bestemt psykiater. Det er sikkert godt ment, men likevel dumt, fordi det vet de ingenting om. Hvert menneske er helt unikt, og må gå sin egen vei for å komme gjennom problemer. Og ja...kjemi mellom pasient og behandler er veldig viktig. Gruppeterapi har jeg prøvd en gang, og det var veldig lite kjekt, det passet ikke for meg i det hele tatt. Spør den som har ansvaret om det finnes noen annen mulighet for deg. Vær ærlig og fortell hvordan du opplever situasjonen nå. Hvis det ikke er noen annen mulighet akkurat nå, må du kanskje gjennom det, prøv da å se om du kan finne noe positivt ved opplegget. Kanskje er det noen personer der du liker godt, som du kan prøve å få på tomannshånd og snakke litt mer med. På en måte så¨må du nok uansett være den som tar styringen i ditt eget liv, det er du som må gjøre deg sjøl frisk, ingen andre kan gjøre det, de kan bare hjelpe deg litt videre på veien. Fint at du er her inne, det kan være god terapi. Les sjølhjelpsbøker også, det kan være like bra som å være i et behandlingsopplegg. Lykke til!