Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

det ingen vet

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

det ingen vet

juli 28 2012 - 18:46
jeg føler meg så alene, mistet de som har gitt livet mitt den minste grunn av mening. jeg er hele tiden så deprimert, greier ikke å være glad, for slitsomt...jeg føler meg bare helt ræva, har hatt det værre, værre en det som går ann....da var jeg helt alene en sommer, besøkte ingen på to måneder, var hjemme med underlige tvangstanker, anoreksi og vrangforestillinger...men det vet ingen, visst noen hadde visst det hadde de vel fått sjokk, hvor jævlig alt har vært, hvor jævlig det fortsatt er....pappa som drakk hver jævla dag, mamma som truet med å flytte hver jævla dag, ble mobbet hver dag...hadde ingen å snakke med, ingen brydde seg. jeg fikk tvangstanker, anoreksi, og bedde om å få pupertet snart siden jeg ble mobbet for å være sen i puberteten....det føler som om jeg balnserer på en tynn linje før jeg faller tilbake til sånn det var....jeg trenger hjelp det vet jeg, men hvordan skal jeg få det? hvem skal gi meg det? noen som har opplevd lignende og kommet ut av det?
Avatar

Re: det ingen vet

juli 29 2012 - 22:41
Jeg har ikke opplevd lignende eller kommet ut av det. Likevel kjenner jeg så godt igjen følelsen av at alt bare er helt ræva. Og jeg kjenner igjen frykten for å falle tilbake til verre tider, for man vet hvor ille det kan bli. Og jeg vet at den frykten er helt lammende. Man kjemper med nebb og klør for å holde seg på «riktig» side, men innerst inne så vet man liksom bare at man kommer til å feile.

Det er en lang og hard kamp du har foran deg. Jeg har aldri fått hjelp jeg heller, men jeg vet at det å skrive her er et stort steg i riktig retning. Nå må du bare fortsette å gå! Si det til noen! Kanskje du har en venn du stoler på? Hvis ikke er faktisk ikke moren din et så dårlig alternativ som hode ditt kanskje sier. Hvis det virker umulig er helsesøster på skolen (hvis du går på skole) alltid åpen for sånt. Det er ikke så uvanlig som man skulle tro, og heller ikke så vanskelig. Det gjelder bare å hoppe i det. Legen er også et alternativ.

Jeg vet det er jævlig. Jeg vet det er helt utrolig skummelt, men om man vil ha hjelp er man nødt til å strekke ut hånden selv. Og tro på at man klarer det. Jeg tror du klarer det, kom igjen nå!
Avatar

Re: det ingen vet

aug 3 2012 - 19:49
Hvis du sliter med anoreksi og tvangstanker fortsatt, i tillegg til at det er vanskelig hjemme, så få en legetime og si til legen hvordan det er. Deretter kan du be legen om henvisning til BUP, barne og ungdomspsykiatrien, hvor du kan få snakke med mennesker om hvordan du har det, hva du opplever og hva du føler, mennesker som ser deg og hva du trenger. Det er viktig at du ikke blir gående alene med dette, det lager for dype spor i kropp og sinn.
Avatar

Re: det ingen vet

okt 5 2012 - 01:01
Kom deg til fast lege og vidre til bupp
Til forsiden