Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

dere som skader dere selv.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

dere som skader dere selv.

juni 27 2014 - 13:24
Gjør dere det for å straffe dere sjøl? For egne og andres unnlatelser eller handlinger mot dere sjøl/mot dere?
Jeg tenker bare at det er en slags martyraktig handling. Man utfører et offer i form av en selvskade, i stedet for å handle aktivt utad overfor omverdenen. Kan det være en mangel på evne til å kommunisere sine egne behov utad? Føler dere at dere ikke kan kommunisere det dere bærer på? Eller at det ikke er noen som er villig til å lytte?
Kommunikasjon er jo en kunst ja....en vanskelig kunst, til og med for såkalt "friske" mennesker, tror jeg.
Men det ideelle ville nok ha vært at man, når man har det vondt og vanskelig, retter seg mot noen i nærheten og sier at sånn og sånn har jeg det nå.....og at de da gir en oppmerksomhet på det, at de er villig til å høre på og eventuelt gi råd, og sikkert viktig; trøst og klem og sånt...

Kan det være noe i dette?
Avatar

.

juni 27 2014 - 13:33
for meg så er det ikke det som er grunnen. for meg så hjelper det meg med å ''flytte'' smerten fra det indre til noe annet. sliter en del med angst, og på de verste dagene så hjelper det meg å bli litt mer rolig. er litt vanskelig å forklare og sikkert vanskelig å forstå også, men ville bare dele mine erfaringer rundt dette :P
Avatar

Elfenlied

juni 27 2014 - 13:37
Men hvorfor må du flytte smerten til armen din (fx)? Hvorfor kan du ikke flytte smerten din på noen annen måte?
Avatar

.

juni 27 2014 - 13:42
det er det eneste som funker for meg. det er det som fungerer best. det er jo ingen løsning på problemet å gjøre sånt, så jeg vil gjerne høre om noen andre vet om en annen måte å takle det på.

Avatar

selvskade,

juni 27 2014 - 13:58
hei

jeg har prøvd mange metoder og ingen fungerer like bra som selvskading desverre. Jeg har klart å slutte et helt år men det krevde utrolig mye jobb og indre uro og psykisk smerte. Når jeg skader meg så får jeg ut all den indre uroen og smerten som har bygget seg opp. Angsten forsvinner også. Det som er dumt er jo at det bygger seg upp ny angst/uro og derfor må man gjøre det igjen og igjen. Man må også leve med skammen pga arr osv. ( ikke alle føler skam da). Så er dette ett bra tiltak? For meg på kortsikt ja, på langsikt nei. Vet ikke hva dere ande mener?
Avatar

okey...?

juni 27 2014 - 14:54
Så selvskadingen fungerer som en slags narkotika da? Den døljer "den indre smerten", akkurat som heroin ville ha gjort det?
(mange narkomane har jo mye indre smerte/bærer på mye vonde opplevelser fra barndommen, obs ikke alle da)
Avatar

narkotika

juni 27 2014 - 18:36
Ja man kan si det er en avhengighet som for eksempel narkotika eller alkohol etc etc. Sån opplever hvertfall jeg det. Det er ikke sikkert at alle er enige med meg der da altså. Så om man tenker på narkotika å sammenligner med det jeg skrev over så synes hvertfall jeg du har trukket en konklusjon som høres rett ut. Forskjellen for meg er jo at jeg ikke føler meg rusa. Jeg blir bare rolig.
Avatar

javel...

juni 27 2014 - 21:22
Du blir bare rolig. Ja, etter hva jeg har hørt blir de som har brukt heroin over lengre tid, heller ikke rusa, de blir bare "friske"..
Så "såret" blir en midlertidig løsning på et hvert problem..
En flukt altså...


Avatar

Avhengigheter

juni 27 2014 - 23:30
Avhengigheter kommer i mange varianter. "Busy" - travel/opptatthet er en av de underkommuniserte. Tvert imot glorifiseres det titt og ofte. Folk skryter av å ha lite tid!... Som om det er dét som er selve meningen med livet: Å fylle alle rom i tilværelsen med "gjøren" av ulikt slag..

Jeg tror folk hadde hatt svært godt av å _gjøre_ litt mindre. Være litt oftere til stede i seg selv. Inni kroppen. Ikke fiske frem telefon eller musikk eller hva som helst i hvert ledige sekund. Ikke rømme fra enkelheten og sunnheten som ligger i å bare være.

Vi antar jo at gode foreldre er ordentlig til stede i hjemmet så ofte som mulig. Fysisk og mentalt. Men mange av oss klarer knapt å sette av et eneste minutt til å være til stede i vårt eneste egentlig hjem, kroppen...


Avatar

sant det Just Do it

juni 28 2014 - 00:37
Vi flykter unna oss sjøl på mange måter...jo, det kan virke som at det er litt "stas" å ha dårlig tid ja, et tegn på at man er VIP kanskje....(selv om jeg kan skjønne at barnefamilier der begge jobber kan få dårlig tid)

Jada, de aller fleste har en eller annen form for avhengighet. Sjølskadingen er bare så meningsløs, man må sys, man får arr....Men det fins mange andre meningsløse avhengigheter.

Vanskelig å finne en god balanse ofte. Det bikker gjerne den ene aller andre veien. Kanskje 6-timersdagen likevel hadde vært noe, hm...
Avatar

"høy"

juni 28 2014 - 02:59
Jeg blir "høy", og jeg får latterkrampe etter jeg har skadet meg selv. For meg, personlig, fungerer det som dop. Alle tunge følelser jeg måtte ha bare forsvinner. Det er en enkel, men det er en kortsiktig løsning på et problem, og jeg unner ikke min største fiende å være i en slik situasjon.
Avatar

MartheH.

juni 28 2014 - 12:34
Interessant at du gjør det, tenk høy og latterkrampe!!! Da skjønner jeg bedre hvorfor du gjør det...Synd at det ikke finnes noen annen måte å "fikse" problemet; livet...eller realitetene...
Det gjør det sikkert forresten, du må ikke slutte å lete etter andre løsninger, du finner nok en.:-)
Avatar

Du har ikke peiling paa hva du snakker om!!!

juni 28 2014 - 23:02
Selvskading har ikke noe intellekt og mangel paa komunikasjonsevne.
Martyraktig handling hva snakker du om????

Du har tydeligvis ikke lidd av tung pykisk lidelse.

Man kan ikke for at man skader seg selv psykisk og/eller fysisk.
Hjernen er syk!!!

Er det saa vanskelig aa forstaa.......?

Hjelpe meg........snakk om aa slaa under beltestedet.

Man har det saa vondt inni seg og for ikke aa miste absolutt all forstand faar man utløp for denne uutholdelige trangen ved aa feks bruke kniv eller barberblad paa seg selv....man faar den ut og vekk for en stund denne tanken man har eller minnene man har.
Avatar

Re: dere som skader dere selv.

juli 21 2014 - 01:49
Hei.
Jeg lider av PTSD etter flerårig mishandling som barn både fysisk og psykisk.
Så vell som at jeg måtte ta på meg rollen å beskytte min mor og søsken i veldig tidlig alder.
I nærmere 10 år ble jeg banket og trakassert ukentlig, jeg måtte beskytte eller iallefall prøve å beskytte min mor når hun ble banket og jeg sørget for at mine søsken ikke fikk samme behandling.
I dag er jeg voksen og har barn selv.

Etter brudd med barnets mor og et helvette som følgte, med rettsaker og beskyldninger så fikk jeg da en veldig fremtredende PTSD da dette er noe som har ligget i bakgrunnen å lumsket i mange år uten at jeg har fått behandling for det. Så etter bruddet med barnets mor begynte jeg å bevsime på jobb, panikk anfall som ble triggeret av lukter eller lyder.
Mareritt og dårlig nattesøvn har jeg hatt så lenge jeg kan huske men disse ble nå enda værre og ofte våknet jeg 4-5 ganger om natten helt gjennomvåt av svette.

Mange selvskadere starter i tidlig alder å skade seg selv.
Hos meg kom det relativt sent, når jeg var 24 noe som er ganske uvanlig.
Det handler ikke om verken mangel på kommunikasjons evne, intellekt eller noe martyraktig handling.
Det handler heller ikke om at man får en glede av å kutte seg selv, at man gråter, eller at man kjenner på en fysisk smerte.

Slik jeg har fått det forklart av min behandler som er psykolog spesialist så handler det om "aktivering".
I et vindu hvor man kan se følelsesmessig aktivasjon som en graf så vil de fleste ha en stabil kurve igjennom dagen.
Hos et menneske med en psykisk skade så vil ofte denne grafen gå fra den ene høye ekstremen med tanke kaos til den lave ekstremen hvor man er helt utmattet. Når man da blir høyt aktivert av en eller annen grunn (tanker, hendelser osv) så svikter konsentrasjon og rasjonelle handlinger, (du kan tenke deg om du blir veldig sint, redd eller stresset av noen grunn så er dette høy aktivering og du tenker ikke lengre like klart som du gjorde med middels normal aktivering) Alikevell så kommer et sundt menneske aldri opp på den aktiveringen som noen av oss opplever med mindre det skjer noe helt spessielt. Når man får veldig sterk aktivering får man det som kalles et angst anfall og dette kan jo utarte seg forskjellig fra person til person. Noen får en selvdestruktiv adferd som følge av denne aktiveringen fordi at det er en måte å komme ned på det "normale" nivået igjen.

Selv har jeg sydd over 150 kutt i venstre overarm og de kuttene handler verken om lav intellekt eller mangel på kommunikasjonsevne. De handler heller ikke om ønske å ta mitt eget liv, se mitt eget blod, se en fysisk skade, gi meg en opptur eller nedtur. Det hele handler om iallefall for meg at det er en reaksjon på en høy aktivering som leder til et fall i aktiverings kurven slik at man kommer ned på normal aktivering igjen. Kall det for selv medisinering når angst og depresjon står på som værst.

Nå er det over 1 år siden jeg kuttet meg selv sist, da jeg har lært meg flere teknikker for å senke aktiveringen i kroppen slik at jeg da ikke faller tilbake på gammle uvaner. Med kontroll over sykdommen og også forståelse for hvorfor man gjør ting slik som man gjør så kan jeg forhindre eller unngå at jeg skader meg selv og jeg har ingen problemer med å prate om dette heller.

Måten du legger dette frem på vitner bare om din manglende forståelse for sinnets måter å takkle ting på.
Jeg anser ikke mine arr som verken en svakhet eller noe jeg skjemmes av. Ikke er jeg dum eller mindre intelligent, prate klarer jeg helt fint å jeg har ingen problemer med å utrykke mine ord og følelser. Men jeg har vært syk og mine arr er en del av det sykdomsbildet som jeg har gått igjennom. Akkurat slik som at jeg har andre arr på kroppen fra opperasjoner eller skader så er det bare en historie om hva man har gått igjennom her i livet og slike ting setter seg som en permanent merknad på kroppen til minne om hva man har vært igjennom. Det vil bestandig finnes de som blir syke av hendelser i livet og det vil bestandig være de som skader seg selv som en følge av den hendelsen. Men det betyr ikke at de er verken dum, mindre intellegent eller at det skorter noe vesentlig i mellom ørene på dem.

Selvskading er et problem ja, men for de som utfører det så har det en misjon til det psykiske stadiet de er på der og da.
Det beste er å få hjelp til å slutte, lære seg andre måter å kontrollere angsten og depresjonene på. Få mer innsikt i sykdommen sin og få hjelp og forståelse til å slutte. For å få dette til trenger man hjelp fra helseappratet og behandleren din. Selvskading er såpass tabu belagt enda at mange leger og psykologer ønsker ikke å ta fatt i det problemet men vil heller behandle de underliggende årsakene til at man skader seg selv. Selv for min del hjalp det når min psykolog kunne forklare meg dette med aktivering og gi meg noen mentale verktøy til å kontrollere aktiverings kurven min.
Avatar

Re: dere som skader dere selv.

juli 21 2014 - 02:10
Jeg har skadet meg selv i frustrasjon osv. Også i voksen alder.. Har arr fra risping på armen, arr på bena.. Og hatt noen kuler i hodet + skallebank pga det..og stygge blåveiser på øynene..
Dumme meg sa dette til fastlegen. Og han himlet med øynene og sa at sånt er det bare barn/ungdom driver med..
Men psykologen min jeg hadde før jeg fikk fastlegen min som fastlege sa uansett at det ikke har noe med alder å gjøre. Sånn sett visste jeg innerst inne at det ikke var noe å ta seg nær av., av fastlegen min sitt utsagn..
Men min flotte selvtillit visste jo å likevel sku ta seg nær av det han sa...
Jeg har ikke noe bra svar på hvorfor jeg ender opp med sår eller blåveiser, men mye koker ned til frustrasjon.
Blant annet å ikke bli hørt, forstått, respektert, føle meg null verdt.. Og da får det et slags utløp.
Fint å lese andres beskrivelse osv. Lettere med gjenkjennelse enn å klare å beskrive det helt eksakt.

Avatar

Re: dere som skader dere selv.

juli 30 2014 - 00:37
utrolig bra skrevet og godt forklart skavikeng! stor respekt til deg!
Til forsiden