Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

brannskade

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

brannskade

jan 10 2013 - 20:41
hei! jeg har et par spørsmål til dere. dette virker sikkert som noe helt sprøtt å spørre om. men jeg er veldig nysgjerrig. jeg leste om det på en blogg. det første spørsmålet kommer nå. også kommer det neste spørsmålet litt seinere etter at jeg har fått noen svar på dette spørsmålet. når jeg kommer med nesten spørsmål skjønner dere sikkert litt hvor jeg vil med dette spørsmålet. ok? håper ikke dere synes jeg virker alt for sprø når jeg spør om dette.

men her er spørsmålet: hva tenker du når du går en sommerdag i byen, også går det en person forbi deg med tydelige arr etter store brannskader. hva tenker du da? om du kunne fått spurt vedkommende om en ting. uansett hva. hva ville du spurt om ?
Avatar

ehm

jan 10 2013 - 21:38
Tenker au.. det må ha gjort vondt.

hva jeg ville spurt personen om.
ikke noe annet en hva jeg ville spurt hvilken som helst annen om.

hvor finner jeg nærmeste "whatever"..
Hva er klokken?
Hvor er busstoppet?

Hvordan har du det i dag?

Prøver å unngå stirre på folk, og heller ser på dem som jeg ville gjort på hvem som helst andre, de er hvem som helst andre.. :)
Avatar

takk for svar ponderas

jan 10 2013 - 21:50
takk for at du gadd å svare. men når jeg sa at du kunne spørre et spørsmål. tenkte jeg ikke på virkeligheten. men at du kunne spurt vedkommende om et hvilket som helst spørsmål. uten å tenke på at vedkommende kunne bli såret eller noe. et spørsmål som dukker opp i hode ditt. men som du kanskje aldri hadde spurt om i virkeligheten.
Avatar

svar

jan 10 2013 - 22:11
Jeg hadde spurt om åsenn du hadde klart å brenne deg så ille og om det gjør vondt nå. Det tror jeg at jeg hafde spurt om i så fall. Jeg tror det er fet folk lurer på er det tror jeg.. håper det hjalp.
Avatar

Hmmm..

jan 11 2013 - 00:38
Interessant egentlig.

Jeg ser stadig vekk folk med en eller annen lyte som dem mer eller mindre prøver å skjule. Innimellom dukker det opp en som er mer aksepterende i forhold til sin egen tilstand og som later til å ha det bedre med det hele.

Brannskader har jeg ikke sett så mye av, men det har vært noen. Jeg tenker ikke så mye over det egentlig, jeg legger merke til det og senser litt om det er sensitivt eller ikke. Pleier ikke gi folk for mye oppmerksomhet da mange tar dette negativt.

Om jeg kom i samtale med en som hadde en alvorlig brannskade ville jeg nok først og fremst spurt om hvordan folk reagerer på det.

Jeg ser annerledes ut enn folk flest selv og må tåle mange glanende blikk og pekende fingre når jeg er ute blandt folk. Om noe så lærer dt jo en å se folk bedre og bli mer var for hva som folk reagerer på og ikke. De fleste kikker bort når en ser tilbake da.
Det er egentlig ikke et veldig stort problem, men jeg kjenner det veldig godt de dagene jeg ikke er på lag med angsten. Da vil en liksom bare bort fra det hele. Mange ganger så kjenner en på energier fra folk som ikke har sett en før også. Og det er ubehagelig. Det er veldig mye som kommer frem som er vanskelig å kjenne på når en ikke vet helt hva det er. Det er jo HSP i et nøtteskall egentlig. Akkurat som at det ikke er ille nok å skulle kjenne på alt så må en ha ting ved seg som drar inn enda mer oppmerksomhet liksom..

Det er mye å lære av dette da. Og jeg håper jo at jeg kan snu det til å bli en resurs etterhvert. En ting som er litt kjekt er at jeg blir veldig lett gjenkjent. Så jeg trenger gjerne ikke jobbe så mye med relasjoner.

En annen ting å melde er reaksjonen fra barn. Der varierer det veldig. Noen er veldig aksepterende mens andre blir skremt og løper sin vei. Noen blir også bare stående og gape. Ganske interessant å se på spekteret innenfor reaksjoner også.

Jeg tenker jo det at når det dukker opp et menneske som er litt annerledes enn andre så gjelder det å huske på at vi er på lik grunn. Behandle alle med den samme omtanke og respekt uansett. For de som ikke har kjent det på kroppen er det veldig vanskelig å sette seg inn i hvordan det kjennes ut på den andre siden.



Nå var det ikke helt meningen å komme med et langt innlegg her, men det satte i gang en del prosesser. Og det er jo bra forsåvidt. Trenger flere slike spørsmål i hverdagen.
Avatar

Lyte, synlig skade.

jan 11 2013 - 03:27
Jeg har en del erfaring på dette området, fordi jeg har selv en skade som er synlig. Riktignok ikke en brannskade, men en synlig ryggskade som er medfødt, og den synes enten jeg vil eller ikke. Det er svert skjelden at folk spør om det når de ser meg, jeg tror jeg kan telle på en hånd de gangene noen har spurt om det, men jeg blir ofte oppmerksom på folk som peker og hvisker sammen, og det er ikke alltid så lett å takle, det hadde vert mye bedre om de hadde spurt i stedet for å peke og hviske synes jeg. Jeg har jo etterhvert blitt vant til at det er sånn, så jeg tenker ikke så mye på det, men jeg kjenner jo at det ikke er så hyggelig å bli pekt på og hvisket om.
Avatar

selvskading

jan 11 2013 - 08:50
takk for svar alle sammen :) det var fine svar alt sammen, og kort eller langt gjør ikke så mye her ;) men jeg tenkte på et spørsmål til. det er kanskje litt teit å stille det her, for her er mange beviste på det, og kanskje en del av hverdagen, men kanskje noen kan komme med litt motsatte tenkninger enn andre. for det er ikke sikkert alle har kjennskap til det. og alle har jo ikke egne erfaringer. så om noen kommer med litt negativt så er jo det bare flott. jeg håper folk kan være 100% ærlig.

men det jeg tenker på er som neste spørsmål lyder:
hva tenker du om du går forbi en helt tilfeldig person på gata, med masse arr oppover armene og eller beina, og andre steder, som du med en gang skjønner er selvpåført. altså at den personen er selvskader. hva tenker du da? om du hadde fått spørre vedkommende om alt du ville. uten å tenke på følelser. hva ville du spurt om? husk, dette er ikke ekte, men en tankesituasjon. som ikke trenger å speile hvem du er, eller hva du tenker.. det er bare av ren nysgjerrighet :)

så hva tenker du når du ser en person på gata med selvskadingssår/arr. og hva ville du spurt om ?
Avatar

Hmmm..

jan 11 2013 - 09:11
Det er jo også veldig interessant. For selvskadere har en tendens til å skjule det veldig godt. Jeg har faktisk ikke lagt merke til noen som er det. Jeg vet veldig mange er det. 3 av mine venner er det. Som jeg vet om. Har ikke snakket så mye med andre. Det gjelder kutting da vel å merke. Det finnes mange andre former for selvskading. Jogging for eksempel.. Er dog mer akseptert da, men ikke bra for kroppen det heller.


Har faktisk tenkt i de baner. Hva vil en spørre om... Jeg skjuler ikke arrene mine. Og jeg setter i grunn pris på om folk vil snakke om det. Til nå er det ikke mange som har ønsket det. Er vel tre ganger bare som det har kommet opp. Har jo litt å gjøre med at jeg ikke er sosial også da. Menneh, it´s there for all to see iallefall. JEg skammer meg ikke over det. For meg er det viktig å ikke gjøre det usynlig liksom. Jeg ønsker ikke oppmerksomhet, det har aldri vært noe mål, men på et vis så føler jeg at det gir meg mer når andre kan se det. At jeg på en måte blir enda mer satt inn på oppgaven som jeg må igjennom for å løse egne problemer.

Kunne sikkert tastet mangt og mye om dette for det er et veldig engasjerende tema. Et som jeg ikke har forstått så mye av tidligere, men som jeg får satt meg mye mer inn i nå.

Husker jeg så en dokumentar om kutting for en del år siden. Tok et lite skjær med en kniv da for å kjenne litt på det. Tenkte at jeg forstod følelsen, men at det ikke var noe jeg ville gjøre. Nå er jo situasjonen plutselig en helt annen da. For nå har man jo ganske så mange arr egentlig. Og det kicker inn med OCD her også så jeg føler jeg må gjøre armen "ferdig". Og det stresser meg litt også, for jeg vil ikke gjøre det uten å ha noe å relatere det til emosjonelt liksom. Litt vanskelig å forklare den biten kanskje...
Har fylt halvparten av armen med linjer nå. Blir et mønster liksom.. Holder ikke bare med smerten og blodet. Neida.. Det må jo være et mønster så klart...
Og jeg trenger to felter til for å fylle det ut. Mellom 35 og 40 kutt til tror jeg..



Tenkt en del på hva folk vil spørre meg om også når dem ser det jeg driver med. Og hva jeg skal svare på det.
Tiden vil jo vise det da.
Avatar

det jeg vil frem til....

jan 12 2013 - 23:49
slik jeg ser det...

den Brannskadde: stakkar deg, det må ha vært fælt. å forferdelig vondt, stakkar deg, tenk at det skjedde, hvordan skjedde det? og masse masse omtanke, men alt det er akseptert. det var vell et uhell. så det er kjempesynn på deg.

den med arr etter kutt fra selvskading: hærlighet. selvskader, emo, oppmerksomhetssyk, masse stygge blikk fra de på gata, masse spørsmål. unger som spør rett ut hva som er galt. sier du det ikke, så dømmer de deg, og du får ofte stempelet emo og oppmerksomhetssyk. men forteller du det. så får du jo også det samme stempelet.

det er ikke alle som reagerer slik. men det som er er at selvskading er et tabu tema. som veldig få vet så mye om, og det skremmer veldig mange. mens en med brannskader, det er mer "normalt" folk skjønner hva det er. og at det kan skje.

men hva om....

hva om den som har masse brannskader, hadde gjort det selv? hva om om vedkommende faktisk tente på seg selv, for å ta livet sitt. men istede bli skadet for livet. så hvorfor får folk med "vanlige" skader, slik som en knekt fot/arm, brannskader, eller andre skader som en ser ofte, hvorfor er det så stakkars med de? hvorfor tenker ikke folk det samme med selvskadere? for alt de veit kunne personen med brannskade tent på seg selv. altså det vil si at den har drevet med selvskading, eller kanskje personen med gips på armen har slått til en vegg så hardt pga psykisk sykdom, at vedkommende knakk armen. skjønner dere hvor jeg vil?

ikke gjør forskjell på selvskadere, enn andre som har skadet seg på et vis. du veit ikke hva som faktisk skjedde med den personen på legevakta som hadde en skade. du veit ikke om det var et uhell eller med vilje, men du skjønner det om en person med masse arr på armene, kommer ut fra legevakta og har sydd. du skjønner fort om det er selvskading om skadene er ille nok. så hvorfor er greit om du har knekt arma fordi du slo arma i veggen av sinne, enn at du kutter deg selv i en kroppsdel av fortvilelse?

så dere alle. tenk før dere sier noe. før dere dømmer. hvem vet hva som egentlig har skjedd med den tilfeldige personen på gata? ikke døm, før dere veit hva som egentlig har skjedd, og historien bak det.

dere skjønner hvor jeg vil eller ?
Avatar

Mhm.

jan 13 2013 - 03:57
Lett å se greia her.

Det er en stor forskjell på hvordan ting bli sett på om det er uhell eller selvforskyldt. Og det er helt klart en god del forhåndsdømming og ignoranse ute og går. Jeg har vært ganske blind selv, men har fått meg en del lekser som har lært meg å se ganske annerledes på verden.

Et vesentlig problem slik jeg ser det er strukturen hvor mennesker skal sammenfattes innen begreper som "normal" og "alle andre". Det gir lite rom tilindividuell utvikling og det stenger av for å kunne bruke talenter blandt annet med mindre det er noe som blir akseptert i en gruppe man befinner seg i. Det sosiale aspektet har ofte mye av "skylden" for at enkelte havner utenfor og det er en ting som gjennomsyrer flere generasjoner.

Problemet med å se er at vi ikke er åpne nok for det som er. Vi lager oss en modell av verden basert på veldig lite kunnskap og det ender da op med å bli en selvforsterkende identitetsproblematikk som baserer seg på kollektiv utvikling av normer og rammer. Hvilket fører med seg en avkortning av menneskelig utvikling.

Jeg tror det er veldig viktig med mer åpenhet og større rom for folk til å være den de er. I vår tid med informasjonsteknologi så burde det egentlig gå den vien, men det henger igjen mye fra det gamle og det blir mer en stammegreie enn et bredere kollektivt syn som er inkluderende.

Jeg kunne skrevet mye om dette og hvordan utviklingen skjer i forskjellige grupper, men hovedsaken er at man kan gjøre mye selv her. Og er en åpen og imøtekommende så vil en kunne sette standarden for mange relasjoner som ellers ikke er mulig om en prøver å holde seg i den lille boksen sin.

Avatar

hmmm

jan 13 2013 - 14:38
jeg tenker at jeg ikke ville spurt om noen ting uansett egentlig, det er kjipt når folk spør meg om ting som ikke jeg vil prate om.. er det selvskading så syns jeg synd på den personen selv om hun har gjort det selv for jeg ville tenkt først at hun hadde problemer med noe, kan jo være hun liker det også.. husker noen som gjorde det for morro skyld, skjærte seg opp og drakk hverandres blod! noen tenner jo på sånt også da.. og brannskader som er veldig tydelig er jo kjipt for den det gjelder da.. føler det ikke er så svart hvitt her, er utallige situasjoner og forskjellige grad av skader. jeg forhåndsdømmer ingen, man aner ikke noe om noen man bare ser på gata. tror ikke folk er så dømmende heller..
Avatar

Vet det er gammel tråd, men ville svare

juli 17 2013 - 16:57
Selv er jeg selvskader, på mange nivåer.
Jeg har kutt på armene, de er jeg ikke så redd for at blir sett, og spør folk hva det er prøver jeg å komme meg unna ved bare å si at det er ingenting, og bare glem det. Jeg har også fått spørsmål om det går bra og om jeg trenger å prate. Da kan jeg reagere på en annen måte. Jeg har også blitt spurt om jeg vil fortelle litt om hva som fikk meg til å begynne fordi den som spør vil lære mer. Da er det helt greit. Seriøse ordentlige spørsmål vil jeg gjerne ha og de svarer jeg mer enn gjerne på, men spørsmål som: "har du lekt med et piggtrådgjerdet? Kanskje du bare har kjeda deg?" Da blir jeg irritert.

Når det gjelder brannsår har jeg det også. Selvpåført. Enkelte er ganske store og da jeg gikk på vgs og det ble oppdaga sa jeg at jeg hadde sølt varmt vann på arma. Det ble godtatt med engang, og ingen spurte noe mer. De sa bare uff, det hørtes vondt ut, og så var de ferdig med det. Ikke noe spørsmål om hvorfor jeg hadde gjort det. Det fikk meg bare til å holde meg vekk fra kniven til fordel for brannsår.

Jeg har også knekt armen. 2 ganger, begge ganger med vilje. Det var bare å finne på en forklaring og holde på den. Alle trodde deg og ferdig med det.

Så som det er skrevet tidligere, det trenger ikke å være et uhell uansett hva slags skade det er. Er man selvskader og noen tar fra deg kniven, skal jeg si man blir kreativ! Mange skade seg på forskjellige måter, ikke alle måter syns engang, så derfor skal man aldri dømme noen. Gå heller bort å spør, og spør da på en ordentlig og hyggelig måte. Kanskje du får et ordentlig svar tilbake?
Kanskje du til og med skaper et vennskap. Det skjedde for meg, og vi er bestevenner den dag i dag.
Avatar

tusen takk

juli 17 2013 - 21:44
tusen takk for svar alle sammen, selv om noen er veldig gamle. men det var bra svar alle sammen. og som du siste skriver, så er det mange måter å skade seg selv på. slik som å brenne seg. og det er jo litt lettere å skylle bort, bare ved å si at du sølte varmt vann på deg, som du sa. og det er akseptert, men så om du kommer med kutt, noen kan jo skylde på katten eller noe, men når det blir veldig ille, og flere steder, og større kutt, så er det ikke lengre nok å skylde på katten eller noe, ikke en gang barn på barneskolen går på den (ja, jeg har prøvd), og de ville vell blitt livredde for katter om jeg sa det, hehe. men ja. slik du sier, så er det mer akseptabelt om en forteller at det har vært et uhell, enn at du har gjort det selv. og ja. jeg er så enig. kommer det noen bort til deg og slenger en teit kommentar som du forteller "har du lekt med piggtråd?" så er det irriterende og teit. men er det mer saklig, og for at vedkommende faktisk bryr seg, og viser interesse, så er det i grunnen bedre. synes det er bra at du kan være åpen om det jeg :)
Avatar

RE: Johnny81

juli 19 2013 - 22:56
Hva mente du med at jogging kan være selvskading?
Avatar

SV:bjornolav

juli 19 2013 - 23:19
nå spurte du ikke meg, men jeg kan svare slik jeg ser på jogging som selvskading. for at du kan kalle det for selvskading, så kan du løpe på tom mage, at du sulter deg, og løper, og løper lengre enn kroppen klarer, til og med kanskje til en besvimer. da er det ikke sunt lengre. det er også noen som presser seg så langt med å jogge/løpe med mat i magen, at de faktisk kolapser til slutt.
ja, jogging er sunt, og veldig lurt å gjøre, men ikke så mye at du kolapser og besvimer av det. og lar det gå utover helsen din. da er det farlig, og i værstefall livsfarlig i lengden.
Til forsiden