eg kjenner meg så mektig lei om dagen, merker alt bare er ett ork og ett slit!
eg føler meg rett og slett udugelig, om dagen! føler eg ikke strekker til med noe. merker eg sliter en del på jobb, oftere og oftere merker eg en tildens der eg virkelig bare kunne la hver og gå på jobb. det har blitt sånn den siste tiden. eg er også så lei av å omgås personer som eg ikke liker. har desverre noen av dem i livet! som eg helst kunne vært foruten, spesielt dem so er manipulerende osv.
ikke er eg av person den som akkurat gir besked og tar igjen med samme mynt. eg er veldig flink til å la alt bare gå, og litt for langt! tids og ofte tar eg til tårene, helst der det ikke passer seg å ta til tårene, der det blir veldig pinlig og veldig feil. der eg bare får slengt i meg "du får no tåle såpass". eg er ett veldig følsomt menneske.. av og til litt for mye følsom tror eg. ett skjeft ord om dagen, så er eg helt ute å vandrer.
enkelte mennesker irriterer meg grønn, ufine frekke folk som virkelig ikke ier folkeskikk i det heletatt, som eg nesten må omgås med hver dag. ikke har eg noe annet valg heller, når det er jobb messig.

av og til kunne eg rett og slett bare sittet meg i bilen og bare kjørt vekk, fra alt og alle. kunne ønske eg hadde hatt flere mennesker i livet, som eg kunne gått til! som eg bare kunne vert sammen med. eg føler eg ikke har noen å snakke med om enkelte ting, føler eg ikke blir forstått. det har også skjedd veldig mye den siste tiden..
og tids og ofte, så er eg også den heldige, som alltid må bli beskyldt for det ene og det andre! det virker som at eg er veldig lett og skylde på. men, ja.. det er mye mye mer, men trenger ikke akkurat lesse side opp og side ned.. da blir no eg aldri ferdig og skrive, og dere aldri ferdig og lese!

Du tegner opp grensene rundt deg og andre mennesker inretter seg etter det.

Høres kanskje rart ut at en selv setter standarden for andres oppførsel, men ofte så er det fakta.

Det er måter å takle mennesker på og det finnes grenser for hvor mye en skal tåle. De vaner som du har lagt deg til vil diktere hvor du står. Spm du sier så tar du imot selv om du vet det ikke alltid er fortjent og det innebærer en godkjenning for at andre kan gjøre dette mot deg.

Nå er det ikke slik at du alene står med ansvaret her, men det er greit å være klar over at ingen får deg til å føle deg dårlig med mindre du lar dem gjøre det. Hva en lærer kan en ikke alltid være bevisst over og derfor blir ting ofte vanskelige også.


Det vil være viktig for deg å finne support der du kan og sette mer krav til andre. Ved å flytte grensene dine vil du endre miljøet du befinner deg i og også deg selv på sikt. Du kan få dette til både positivt og negativt. Det viktigste er å innse at det er innad i deg selv hvor det viktige skjer.

Vi er flinke til å peke utover for det som skjer med oss fordi det er slik vi har lært at vi skal gjøre. Da blir det vanskelig å snu fokuset innover på oss selv og se hva vi trenger. Enda verre kan det være å kreve vår plass og at andre skal respektere våre grenser.

En ting kan du dog være 100% sikker på. Tegner ikke du opp grensene dine selv og krever din plass, vil du bli overkjørt og satt på plass av andre. Her velger vi selv.



Forhåpentligvis ser du at dette ikke er kritikk av deg, men opplysning til at du har full rett til å sette krav til omverdenen slik at du får et bedre miljø.

hmm.....johnny81, det er veldig interessant å lese det du skriver, for jeg føler selv at jeg kan være sånn som bare tar imot og ikke tar igjen, men det er sannelig ikke så lett å lære seg å ta igjen, noen er nesten medfødt flinkere til det enn andre.

Hvordan er det med deg? Klarer du det alltid like godt?

Det er jo akkurat ikke så enkelt når du møter dem jobb messig.. ikke har eg da heller noe eg skulle sagt. Det er da begrenset... da blir det bare oppstyr og ender vell opp med å få sparken..

Er ingen som påstår at det er enkelt å samkjøre teori og praksis. Det som er viktig i første omgang er å utbygge sin egen forståelse for hvorfor ting blir som det blir. Da vil en lettere kunne gjøre valg som fører til bedre tilstander.

Jeg er ikke på noen måte flink nok til å si ifra. Det handler heller ikke om å ta igjen. Det handler om å tegne opp sine grenser og gi uttrykk for hva som er greit og hva som ikke tolereres.

Ved å starte et sted kan en sakte endre seg selv til å stå sterkere på sikt. Jeg tviler på at det finnes et eneste levende menneske som kan forandre seg selv over natten. Vaner stikker gjerne veldig dypt og er utviklet over mange år.

Det er vel først nå i senere tid at en selv har begynt å se at det er lov å stille krav og sette grenser. De som får dette til i det daglige, tenker ikke over hva de gjør. Jeg har grublet på modellen for egen atferd i noen år nå og begynner å grave frem en del av "hvorfor" en ikke fungerer optimalt. Identifikasjon av problematikk er da første steget på veien til bedring. I starten ble det mye peking i mange retninger for å finne et sted å legge fokus. Etteren tid begynte dette fokuset å dreie seg innover og dermed kom det ny innsikt til og det viste meg i mange tilfeller at jeg styrer det aller meste av mine opplevelser selv.

Medmenneskelige relasjoner er basert på to sider. Sender og mottaker. Tankesettet til både sender og mottaker er avgjørende for funksjon av informasjonstransmisjon. Det er ikke spesielt personlig dersom en går tekninsk til verks. Det er noe vi legger til det hele på bakgrunn av vår egen programmering og hvordan vi har lært oss å tenke. Ethvert individ er da i sin egen erfarings vold ettersom mønstre baseres på input i sanseapparatet.

Når en kommer frem til denne forståelsen så ligger det større muligheter til å se igjennom det som blir sagt og gjort og en kan også se at det er årsaker til at ting er som de er. Vi lærer oss også hvordan andre menneskers mønstre fungerer og vi relaterer til dem på bakgrunn av det vi har lært. Igjen lager vi vaner basert på erfaringsmessige stimuli via sansene.

Når vi så da oppretter et negativt mønster i forhold til en annen person eller en bestemt situasjon, vil det skape utfordringer fordi det trigger responser innad som igjen trigger vaner som fører en lenger inn i det negative. Det heter ikke "ond sirkel" for ingenting og det kan applikeres til det aller meste av det vi gjør i positiv eller negativ forstand.

Baseline for alt dette er at vi har et valg i oss selv om en ting er positivt eller negativt. Det blir en kognitiv overstyrelse av det autonome responssystemet på inngående stimuli. På denne måten kan vi lære oss selv til å oppføre oss annerledes og endre grunnlaget for hvordan vi reagerer i gitte situasjoner.

Eg blir bare av og til så lei av at alle de nærmeste bare skal mase på meg. jo mer de maser, jo mer irritert blir eg. ender alltid i en krangel med min mann. siste krangelen var idag, og det er alltid i matsituasjoner. Eg vet jeg spiser veldig lite, vet jeg burde spist mer. Men jeg har virkelig ikke lyst på. der eg attpå til sliter mye med magen fra før av. det er vell fordi de er beskymret, at alle maser om at eg må spise mer,spise ditten og spise datten. Vet jeg har gått ned mange kg i det siste, men tror ikke eg er noe undervektig. Sjøl har eg hatt en fastlege som ikke har tatt meg alvorlig, og det er litt trist når eg er den som er minst hos legen. Ikke liker jeg.leger heller. Har fått nyfastlege nå fra 1.mars. er litt spent, på om han faktisk kan ta meg på alvor. Får nå orker egikke mer mas,eg blir bare gretten. Noe eg ellers aldri er, men er begynt å bli det no..

Alt bare baler på seg på jobb og hjemme fronten..

Av og til kunne jeg ønske at noen maset på meg..
Har det slik med mat selv..

Forstår det at du ønsker det dana, att noen tok seg tid til å mase litt på deg i situasjonen du er i. Men det er ikke alltid like kjekt heller når det blir for mye mas på alt heller alltid og man rett og slett blir hodegal og alt ender opp i krangel. Reiser snart en helg vekk til haugesund området, skal bli litt godt å tenke på andre ting og slappe av. Som du sa til meg dana, og slappe av er ingen luksus, men en nødvendighet. Du er klok, du har mange ord og du er flink og sette pris på andre rundt deg.. selv om du aldri har hatt det og opplevd mye, stå på, så blir nok alt bra en dag..