Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 24 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

bak murene

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

bak murene

aug 7 2012 - 01:13
Nå følest bare alt så jævla håpløst, så meningsløst, lykke finnst ikke, alt går til helvette uansett hva faen jeg gjør...det er ingen lykke som varer mer enn noen dager, det går bare ikke mer, noe dritt må bare skje. Jeg blir bare deprimert, kutter megselv ofte og har prøvd selvmord før....det er liksom all faenskapen av foreldre som alltid krangler, kjefter, dømmer meg og at jeg ikke kan fortelle hva jeg føler til noen, har mistet mange venner...nå har jeg bare noen få jeg ikke kan si noe til, de er med folk som har mobbet meg siden barneskolen og da er jeg også med dem....jeg blir bare så jævla sint av å være med dem, har bare lyst å slå dem, de har ødelagt barndommen min, og fortsetter å ødelegge livet mitt...å tenke på det får meg bare lyst til å gråte, er så lei av dette miserable livet som bare blir verre....så sliter jeg også med piller, når jeg er deprimert tar jeg ofte sovepiller eller noe bare for å føle meg bedre....hjelp, jeg trenger det, men hvordan skal jeg få det, hvordan skal jeg løse dette utenom selvmord?
Avatar

Re: bak murene

aug 7 2012 - 01:25
Vet ikke hele historien din.. Sitter selv med spørsmålet om hva som er vitsen med å leve.. Eneste jeg har kommet frem til er at det må da være noen som bryr seg.. Noen som ville savna meg, kanskje hvis mitt liv hadde tatt slutt ville jeg gjort livet til noen andre vondt.. Typisk, alltid tenke på andre før meg selv..

Livet er ikke lett for noen, livet er helt urbruklig for noen og det finnes de som aldri opplever medgang.. Finnes ikke no svar, må finne frem til det selv.. Og hvis du gjør det, del det med andre for vi er mange som ikke skjønner vitsen med dette livet vi ikke har bedt om..

Det å ta seg en sove pille i ny og ne er ikke å slite med piller.. Trenger vi alle noen ganger.. Er du oppi over 10 om dagen begynner du ha et problem..
Avatar

Re: bak murene

aug 7 2012 - 09:33
Kontroll er et vesentlig tema her.

For å føle seg vel trenger man en følelse av kontroll. En følelse av verdi. Det er mange som ikke forstår dette i sin egen fremferd ved andre mennesker og dermed oppstår det konflikter som kan gi store konsekvenser for alle parter som er involverte.

Å sitte i en situasjon hvor en tilsynelatende ikke har noen form for kontroll vil gi et sterkt press på det mentale. Dette er viten som benyttes innen forhør og tortur blandt annet. Hos "vanlige" mennesker er ikke denne kunnskapen inne og det benyttes metoder som er nedbrytende selv om en ikke er klar over hva som skjer.

Det er veldig vanskelig å gi råd i slike situasjoner fordi det er et veldig komplekst tema som innebærer mye mer enn et individs forhold til seg selv. Hva som kan gjøres utenfra og hvilken kunnskap som kommer inn vil være en vesentlig faktor. På mange måter kan det være lotto om en får det en trenger eller om det bare blir litt annerledes og mye det samme.

For min egen del har en jo vært igjennom en del av dette. Jeg tenkte bare på at jeg skulle vekk derfra en gang og det var nok til å holde meg gående av en eler annen grunn. Det var skikkelig mørkt mang en gang, men det var små glimt her og der til at en ikke var helt ubrukelig likevel. En klarte å finne seg venner og en klarte å finne opplevelser som gav hint om at det en kalte hjemme ikke var noe permanent.

Situasjonen i dag er jo at familie for meg er et negativt ord. Eller, det er tvetydig, fordi det finnes positivitet og negativitet. Uansett hvor galt det var så må jeg si at kunnskapen det har gitt meg er verdifull. Og det gir meg en evne til å se langt inn i hva andre mennesker går igjennom. En har vært ute og nede, en har gått en ensom sti i lange tider. Dette med å ikke gi opp er noe som ikke kan verdisettes.

Jeg tok også skrittet og delvis meldte meg ut av denne gruppen som kalles familie. Jeg anser dem som mennesker jeg kjenner bare. Dette er en nødvendig del for at jeg skal kunne forholde meg til dem. Dette er også noe som farger mitt forhold til alle jeg møter. Det er en prosess, og noen ganger er det en tung bør å bære. Det er dog ikke et spørsmål om å gå noen annen vei enn fremover. For jeg nekter å godta at en ikke kan ha et godt og meningsfylt liv bare fordi en ble fortalt det av omverdenen.

Om det er mennesker i livet som ikke er bra - dropp dem. Og fortsett å lete til du finner noen som er bra. Ikke hold fast i noen, da vil de forsvinne. Vær takknemlig for alle du møter og alt du lærer av dem.

Styrke kommer ikke av å ikke bli dyttet over ende. Styrken kommer av hvor mange ganger du kan reise deg opp igjen.
Til forsiden