Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

å

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

å

april 22 2011 - 17:11
huff er så lei, alltid skal jeg være med på familieting, ikke så ofte,men alltid bursdager, alltid være med familietilsetninger, jeg er ikke 12 år.
føler jeg er fanget,jeg vil vekk. føler meg lita. Hadde jeg vært så viljesterk, så hadde jeg reist min vei. Gjort akkurat det jeg ville.Lei av denne plassen her. Jeg vil dra med venner enn å sitte prøve ha det koselig med samme familien/nabon, samme hva det er.
jeg er ikke noe ungen lenger heller!Ungene dems er jo ikke alltid med, hvorfor må jeg alltid være med.
Blir værende sån til jeg er 30...regner jeg med.
Avatar

Re: å

april 22 2011 - 17:18
Kan være en vane.
Er det slik at du MÅ være med eller kan du velge litt selv?
Kan være at dem prøver å slepe deg med på ting også. Ikke godt å si egentlig.

Avatar

Re: å

april 22 2011 - 19:53
Ja nå har jeg vært å grillet sammens med faren min,søster,tante og onkel"..
hadde ikke noe gjøre likvel, bare sitte inne. så har ingen unnskyldning for å ikke dra.
Men det jeg snakker om, ok det er kanskje ikke så ofte hele tida.
Men mange ganger bursdager, evt, nyttåraften, annet besøk, så er det som regel voksne"(tanter og onkler.. at jeg må være med.
Ikke at jeg blir tvunget,men føler mer som at det er en plikt, kan jo velge litt. men jeg føler at jeg Må. de andre ungdommene er som regel borte, enten jobber, eller dem er noe andre steder,begynner bli temmelig lei....kan blir for mye familie
andre har med seg kavaler/partner, liksom. jeg er ikke med på noe så kan ikke ha noen unnskyldning,men er lei typisk familegreie.
Vært mer morsomt å kunne hatt med partner selv. andre kjører selv,og har bil,jeg må sitte på faren min..:S
Du har vel kasnkje rett med at dem prøver å slepe meg på ting.
dem vet jo godt at jeg ikke er noe ute på sosialt. de kjenner meg godt..Mange ganger har jeg hatt lyst til å rømme vekk, når jeg har sittet i familieselskaper. ønsket at jeg var en annen sted.
Avatar

Re: å

april 22 2011 - 20:22
Ka kanskje være en idé å trasse litt i vanene da. Ta heller å nekt å bli med. Om en føler det slik vil det bare være pes likevel.
Har vært i en del familietragedier selv og orker ikke det lenger nå. Nå er det kun såvidt kontakt med de nærmeste og det får holde. Resten bryr jeg meg ikke mest om egentlig. Har i grunn nok om man ikke skal i en slik maskerade og herje.

Tenker vel at du vil få en mulighet til å endre dette men initiativet ligger kanskje mye hos deg selv. Det kreves mye for endring men det er ikke umulig. Dog er det bare du selv som kan gjøre jobben. Du får jo ut en god del her inne så det er ikke noe i veien med hodet ditt iallefall. Har nok bare ikke fått de rette verktøy til å takle hverdagen med. Da havner man fort i en outsider posisjon som fører til oppbygging eller nedbrytning. Er jo vanskelig selvfølgelig men det gjør det mye bedre når du får bygget deg opp og kommet deg igjennom det hele.
Avatar

Re: å

april 23 2011 - 12:37

Som regel har jeg pleid å være med hver gang, som når det er nyttårsaftn,bursdager, fordi jeg har ikke så mye unnskyldning liksom. Men mange ganger når det er santhans, påske osv eller ta for eks når det er ferier, så må jeg liksom være med..jeg har ikke anledning til å være med på så mye annet så.
Men før hadde vi mere besøk av famile(da mor levde), nå er det ikke så ofte lengre vi ser dem i gangen.Mest bare i bursdag) er vel mest pappa og jeg,men nå bor jeg jo på hybel,føler meg ganske ensom da.Men det er greit egentlig, nå føler jeg at jeg er gammel nok til å bestemme selv over livet mitt. og være fri. men når man blir bedt så føler jo at jeg må bare dra..likevl, Men det har ikke blitt så koselig stemning de gangene. der det ender opp alltid med å bli sint og opprørt liksom. Eller at det ikke bringer noe positivt med.
- Ja tror jeg at tidene forandrer seg ettersom man blir eldre, man vokser opp. Noen har god kjemi og kontakt med familien,mens andre ikke.
Er opp til hver familie. Familie har mye å si,men når det er dårlig dialog, er det ikke noe vits å ha kontakt syns jeg. Spørs hvordan familie man havner opp i og, jeg har en vanlig familie stort sett, føler litt at familien kan blande seg opp i ting for mye og bestemme hva jeg skal gjøre i livet.
Jeg har trasset mange ganger egentlig.
Ja jeg er litt klar over at mye ligger i meg, jeg tar ikke noe intiativ selv. det er der det ligger.
At du syns det er greit å ha kontakt med den nærmeste er jo helt greit om man føler for det.. er jo ikke noa galt i det.
Avatar

Re: å

april 23 2011 - 13:05
Tror det kan være lønnsomt med litt tid vekk også. En tid med rom for å vokse litt personlig. Litt vekk fra det hele på en måte. Få inn litt nye perspektiv på ting og slikt. Virker jo som at du har lyst til dette iom at du har nevnt flytting. Fortsatt ligger det nok mye i det at du trenger en styrket person der du er slik at du får større sjanse til å takle ting der du havner. Vet det er lettere i starten siden alt er nytt og ingen kjenner en men vaner følger etter oss hvor enn vi måtte finne på å gå. Tenker vel for meg selv at det er en idé å ta ting litt som de kommer og finne noe å flyte på så man ikke henger seg fast i egen utvikling. Er helt klart et utfordring å få ting til som fungerer på sikt. En må vel skynde seg langsomt som de sier.
Avatar

Re: å

april 23 2011 - 14:17
Jeg måtte bare legge inn et lite innlegg her også før jeg reiser avgårde.
Kan det ha noe å gjøre med at du ikke tør å bruke orde Nei dette vil jeg ikke?
Selv klarer jeg ikke å si ordet nei og skjønner igrunnen hvorfor jeg ikke klarer deg Og da ender det alltid opp med at jeg reiser avgårde på slike familiegreier uten at jeg selv igrunnen har veldig lyst.
Men jeg prøver virkelig å si nei på min måte sånn som i dag når foreldrene mine ringte å spurte om ikke vi skulle komme opp og grille med resten av familien. På min måte sa jeg at tidspunktet passer ikke da barne mine skulle få påaskeegg. Men det nyttet ikke da sa mamma at ja men de eggene kan de jo få tidligere. Hadde jeg bare klart og sagt at NEI DETTE VIL JEG ikke da hadde de jo heller ikke mast lengre. Og nå må jeg jo reise og treffe resten av familien min selv om jeg ikke har lyst. Og dette fordi jeg ikke klarer å si nei. Jeg hadde jo andre planer for familien i dag tenkte jeg skulle lage noe godt mat.
Huff jeg er så sint på meg selv hvorfor klarer ikke jeg å si nei. Men det er vel egentlig ikke mitt problem heller for det er jo de som ikke skjønner og presser mye på.
Huff dette blir en slitsom ettermiddag/kveld der jeg blir tappet totalt for den lille energien jeg hadde i dag.
Nå jobber jeg febrilsk med å forberede meg og før jeg har kommet er jeg utrolig sliten.
Har helst bare lyst å legge meg ned for å slappe av nå, men det kan jeg jo ikke.
Så det kan jo hende at det er slik du også er redd for redd for å si NEI.
Det er ikke lett dette her altså.
Mange klemmer fra meg
Avatar

Re: å

april 23 2011 - 18:13
Ja det ligger kanskje der. Men egentli drar jeg for jeg vet at jeg ikke er på noe som helst, så da drar jeg, selv om jeg egentlig ikke har lyst. dem vet jo godt at jeg ikke er på noe heller. men det er jo ikke alltid barna dems er med, fordi dem jobber eller er på noe annet, så da burde jeg også slippe.
men som igår da tante og onkel(naboene), faren min skulle grille ned ved sjøen, måtte jeg bare gå da, fordi det er påske, og dem pleier å spørre fordi det er tradisjon. Men søstra mi var med også, og hun sa jeg måtte være med, hadde ikke noe gjøre likvel,greit nok. dem syns det er litt rart å ikke spøre oss, men spørr alltid pappa (fordi han er jo ikke med på noe selv).
Men dem spurte jo dagen før også om å være med til geddete, svenske grensen, for å ta dagstur(syns ikke det er så morsomt jeg,ikke for å være negativ).
jeg blånektet morgenen til pappa at jeg ikke ville, det ble mye kjefting om morgenen på han som det pleier å være, sa jeg var ikke unge, føler meg som en unge, når jeg skal være med på slikt, jeg ble så sint og gjorde opprør, så ble det bare tull og det ble ikke noe tur.søstra mi ringte morgenen at hun var syk(tviler på..var vel heller fyllesyk eller noe).
kjenner jeg er lei av disse familie-greier-tradisjoner. dessuten var jo sønnen dems ikke med, og hadde han vært med hadde han kjørt egen bil.
og datra hadde med seg kjæresten og kjørte selv. hater at pappa skal tro at jeg er 12 år, jeg føler at jeg aldri vil bli fri, pappas lillle pike rolle.
ikke bare det heller, men ekspl. på høsten pleier vi å ta tronheimstur(har før gjort det,når jeg var mindre), men da sefølgelig med familien". kommer sikkert til å spørre om de annen flere ganger engang..men da tenker jeg, ville vært mye morsomere å dra sammens med ei jente/venn til tronheim ei helg. istede for famile og atter familie.
Grei at noen har godt forhold til familien. men jeg føler ikke at det er så morsomt, fordi dem prøver å oppdra meg, og tro at jeg er dum, mene det ene og andre, og ender alltid opp med å bli sur der, og uhyggelig stemning. har hatt lyst å rømme,men ikke fått det til.
Gleder meg til å få en famile selv engang i tiden(hvis det skjer),da slipper jeg å være med familien her, og da kan dem respektere at jeg har en familie selv.

-Men hva om du sier at det ikke passer og står på ditt, vær sta. kan jo ta en liten løgn med at noen er syk i familien(vondt i magen) , eller si det rett ut at du ikke har lyst og hadde andre planer, at dere tenkte slappe av for dere selv og kan komme en annen gang.
Jeg ville vært ærlig og sagt at jeg ikke ville og fordi jeg grudde sånn


-Kan kjenne meg igjen når jeg skal feire egen bursdag, alltid hatet når jeg har bursdag fordi jeg har alltid grudd så fælt til å feire. Har hatt den forventningen at dem regner med at jeg skal feire.
var såvidt iår at jeg presset til ett selskap.
mamma pleide alltid å si at jeg måtte feire, og fikk meg til å føle at jeg fikk dårlig samvittighet, hvis jeg ikke gjorde det. at det var rart uten,å ikke feire.
Men nå er jeg heldigvis så gammel at jeg kan slippe unna,noe jeg ikke kunne når jeg var mindre. jeg skulle egentlig ikke feire den iår,men så gjorde jeg det likvel, pga pengene og fordi var ei som påvirket meg siden jeg fikk gave,da følte jeg at jeg måtte gi noe tilbake. Men neste år skal jeg ikke feire noe som helst.
:)
Avatar

Re: å

april 23 2011 - 18:35
Dette handler om selvhevdelse.
Vi snakket mye om det temaet på kurset (sosial angst-kurset).
mange generelt,har mange problemer med å si nei. selv mennesker uten angst har problemer med det også.
det skal være lov å si ifra og si nei. Men på en fin måte, uten å kjefte og gå til motangrep.
men samtidig være bestemt og tydelig. enten det gjelder for eks en venn som er pågående, noen som utnytter deg, si nei idag kan jeg ikke. er veldig vanskelig dette.
vi har rett til å velge selv, og ikke oppgi grunn til egen adferd.
var noe sånt kan jeg huske.
de med angst har vanskeligheter med å si ifra og lett kan bli utnyttet.
selv har jeg blitt utnyttet for penger (på folkehøgskolen).
og brukte det mot meg(argumenter) ,fikk aldri tilbake de pengene.Hun hadde nok litt makt over meg og hun sa mye stygt til meg, om andre ting.(annen historie).
så det er en treningssak å si nei, vi kan ikke tilfredsstille alle.
og man må tenke på seg selv litt også innimellom, hva som er best for en:))
=)




Avatar

Re: å

april 23 2011 - 20:21
Ja det er sant en må tenke på seg selv innimellom. Akkurat nå er jeg litt sliten og trøtt og lei. De samme spørsmålene kommer alltid og jeg strever opp til å være en god datter. Det er ingen som kan gi meg skryt for at jeg har gått på kurs og kommet meg så langt jeg har gjort nå i dag. Alle snakker bare om at du må komme deg ut i jobb og jeg bare jatter med. Og så er jeg igjen veldig sint på meg selv får bare slappe av noen timer nå før det er natta og så er det pån igjen imorgen da de ville ha meg med ut på en familieutflukt. Og jeg klarte heller ikke nå og si nei. Og jeg som så frem til dagen i morgen om å sitte innpå her og prate med dere for det gir meg faktisk noe. Men nå må jeg på tur. Herregud så teit jeg er som aldri klarer å si nei.
Du må ikke tro at jeg har glemt deg men sender deg svar på det andre du skrev i morgen når jeg har fått kommet meg hjem.
Du får ha en kjempe fin lørdagskveld
Mange klemmer fra meg
Avatar

Re: å

april 23 2011 - 20:47
Tusen takk:))
det er helt iorden:)) ingen problem, tenkte jeg og bruke litt tid på å svare,men bare var så kjedeli idag at jeg bare satt meg ned.
blir glad når du skriver dette:)
Klem:)
Avatar

Re: å

april 24 2011 - 17:44
Det er ikke lett å vite hva man skal si..eller stå imot.
Men moren din burde forstå deg,hun som kjenner deg.
Er kanskje ikke så flink jeg heller på å stå på mitt,får vel kjeft fra søstra mi, du er vel aldri på noe, så du har jo tid til sånt.
At jeg skal bare sitte der, og ike gjøre noe.
Du får øve deg på å si det som det er, si at du har planer eller har tenkt noe annet.
du er en god datter. du er snill.
onkelen, tanter jatter også om at jge budre være i arbied, og må stå på og gi en innsats, men de vet såpass hvordan ting er.
Hvis dem ikke respekterer ditt valg, så prøve ikke bry deg om det.
:)eller så kan du ta det opp med psykologen hør hva han mener, og hvilke råd.
Til forsiden